Den første tiden som nybakt forelder er ofte veldig overveldende. Plutselig er det et nytt lite vesen i familien, og mange ting du tar for gitt endrer seg.

Å føle seg bekymret som forelder

Det er store endringer på et psykologisk nivå når du får en baby. Dette kan noen ganger gjøre at forventningene om å bli forelder blir uoppfylte i den første tiden etter fødsel. I tillegg til å bli kjent med den lille babyen, gir det nye foreldreskapet blandede følelser – både positive og negative – og det er helt normalt. Det er vanlig at kjærligheten til babyen, som man kanskje forventet skulle innfinne seg umiddelbart etter fødselen, først kommer etter en liten stund når man har begynt å bli kjent med og knytte bånd til den lille babyen.

Samtidig som du føler lykke, eufori og sterk kjærlighet til barnet, kan du bekymre deg for sykdom, ulykker eller at du selv vil skade barnet. Som nybakt forelder kan du føle skyld for negative automatiske tanker som «jeg er ikke en god nok forelder», «tenk om barnet blir traumatisert hvis jeg ikke umiddelbart kan ta det opp når det skriker», «hva om jeg ved et uhell mister barnet». Det er vanlig å oppleve følelsesmessig storm av alle typer som nybakt forelder. Bekymring er vanskelig, men det er tross alt et viktig instinkt som gjør en til en bedre foreldre.

I passende dose er bekymring bra for barnet. Det gjør at man blir oppmerksom på potensielle farer, for eksempel hvis barnet har på seg for lite klær eller ser ut til å ha en sykdom. Ofte vil den største bekymringen gi seg etter at barnet er omtrent tre måneder gammelt; da kan en følelse av trygghet begynne å vise seg. Hvis bekymringen fortsetter, tar overhånd og begynner å hindre deg i hverdagen, bør du ta det opp med helsestasjonen som kan gi råd eller hjelpe videre. Eksempler på dette er å unngå aktiviteter som det egentlig ikke er noen grunn til å unngå. Hvis dere er to foreldre i et partnerskap, er det viktig og nyttig å bekrefte og støtte hverandre fremfor å la bekymringene smittes mellom hverandre.

Å…
• Føle seg engstelig for å være foreldre (gjør jeg det rette, bryr jeg meg nok osv.)
• Føle bekymring for barnets utvikling (hvorfor gjør barnet dette, er dette normalt osv.)
• Oppleve følelsesmessige svingninger: lykke, irritasjon, frykt, oppstemthet, tretthet, sorg, glede

… er helt normalt så lenge bekymringene eller de følelsesmessige svingningene ikke tar over hverdagen eller fører til at man unngår aktiviteter som egentlig ikke trenger å unngås, som å ta en tur med barnet, ta med barnet når man skal handle mat eller drikke kaffe med en venn.