Få ting er så livsendrende som beskjeden om at du venter barn – kanskje bortsett fra beskjeden om at du venter to barn. Hvordan kan livet se ut som tvillingmor? Hva må du tenke på når det gjelder rutiner, og hvilke triks kan du benytte for å håndtere to små samtidig? Vi har snakket med Sofia, mor til tvillingguttene Nicholas og Oliver, ni måneder, for å få svarene!
I tillegg til den totale livsomstillingen som alle førstegangsforeldre sannsynligvis føler – søvnløshet, angst, følelsesmessig storm av lykke og kjærlighet og frykten for å ikke være god nok eller for å gjøre feil – forberedte jeg meg på et par skikkelig tøffe første måneder. Jeg var klar for totalt kaos, fordi det var det mange tvillingmødre fortalte meg at det første halvåret er.
Guttene våre ble født små, noe som innebar morsmelkerstatning annenhver time hele døgnet de første månedene, og det var utrolig tøft. Men utover det må jeg si at kaoset som jeg hadde sett for meg, ikke viste seg å være et slikt kaos. Det har absolutt vært travelt og dobbelt opp med bleier, mating, søvn og stress, for ikke å glemme skrikefester! Men totalt sett har våre små vært så trygge og glade. Kanskje fordi de alltid har hatt hverandre?
Det vanskeligste for meg har vært den følelsesmessige berg-og-dal-banen, først og fremst følelsen av utilstrekkelighet. Den utilstrekkeligheten tror jeg mange mødre føler, men med to små blir det ekstremt tydelig. Det er ikke alltid like lett å trøste to barn i armene, men du må ta den som gråter høyest, og den andre må vente på tur. Det beste med å ha tvillinger er at på samme måte som det er dobbelt opp med bleieskift og slikt, er det også dobbelt så mye kjærlighet, glede, babykos, latter og smil. Og så er det helt utrolig å se hvilket bånd de har til hverandre!
Allerede under svangerskapet fikk vi råd fra andre tvillingforeldre om at livet blir lettere om vi synkroniserer barna. Derfor har vi alltid vekket den ene når den andre har våknet for å kunne mate begge samtidig, for å synkronisere hverdagen best mulig. For hvis de havner i samme våken-tidsvindu, sovner de også (forhåpentligvis) samtidig. Dette har vært avgjørende for oss ettersom usynkroniserte tvillinger betyr at det alltid er én baby våken, og den tiden når babyer sover er utrolig viktig for å få en pause! Alle trenger å sette seg ned for en kaffe, rydde i huset eller prøve å sove en stund noen ganger.
Det er absolutt ikke lett å mate to barn samtidig. Jeg ble fortalt på fødestua at det er utrolig tøft å amme tvillinger, men jeg ville gjerne oppleve amming. Jeg følte imidlertid at jeg trengte avlastning, spesielt om natten, slik at partneren min og jeg kunne ta ett barn hver. Derfor valgte vi å gi morsmelkerstatning annenhver gang. Spesielt tøft ble det når den ene skulle ammes og den andre skulle få erstatning. Eller da jeg var alene med Nicholas og Oliver. Det ble mye skrik, og de koselige ammestundene som jeg hadde hørt så mye om, glimret med sitt fravær. Derimot fungerte det bedre når vi begge var hjemme og kunne hjelpe hverandre! I ettertid tror jeg det enkleste hadde vært å enten kjøre dobbeltamming eller bare gi flaske.
Nicholas og Oliver har helt tydelig visst om hverandre siden fødselen. De har hele tiden fornøyd ligget ved siden av hverandre, og som nyfødte lå de alltid nese mot nese og holdt ofte hverandre i hendene.
Da guttene var rundt tre måneder, begynte de å se på og smile til hverandre. Først rundt seks måneders alder begynte de virkelig å samhandle. Da tok de på hverandre, lo og snakket med hverandre. Nå er de snart ni måneder gamle og de er alltid sammen! Kryper etter hverandre, holder hender når de sitter i spisestolen, ler av hverandre og «snakker». Da vil de alltid leke med den samme leken! Så jeg tror det er først nå gutta begynner å underholde hverandre mer og mer. Så klatrer de på hverandre og trekker hverandre i ørene, noe den andre setter mindre pris på, haha!
Jeg tror at den største omveltningen er nettopp det å ha blitt mor, men det å være mor til tvillinger har gjort meg utrolig effektiv og rask. Og det har bygget opp tålmodigheten min betraktelig! En sykepleier fra helsestasjonen fortalte meg at jeg aldri, aldri vil synes at noe er vanskelig igjen, og det kan være noe i det.
Jeg har også blitt mye flinkere til å be om hjelp, og takket være et fantastisk fellesskap av tvillingmammaer og tvillingforeldre jeg har blitt med i, har jeg også møtt flere nye venner. Noe som er spesielt med tvillingforeldre, er at det er et så fint fellesskap, og jeg er så takknemlig for å være en del av det! Det er så mye hjelp, forståelse og støtte uten at noen form for «mom shaming».
Da jeg fikk tvillingbeskjeden, følte jeg at behandlingen fokuserte mye på risiko og komplikasjoner som kan oppstå ved tvillingsvangerskap. Det gjorde at jeg ble litt redd og urolig for hva som ventet meg, noe som tok bort mye av gleden ved å være gravid. Jeg skulle også ønske at jeg ikke hadde hørt på så mange av de meningene til de rundt meg om hvordan det er å være tvillingforelder, men at jeg i stedet hadde bestemt meg for bare å danne min egen mening. Jeg skulle rett og slett ønske jeg hadde visst hvor BRA alt kom til å bli!
Absolutt! Mitt beste triks er å synkronisere barna når det kommer til mat og søvn. Det rådet har gjort det utrolig enkelt for oss. Også å være strukturert og sette rutiner i hverdagen, for jo bedre planlegging og rutiner du har, jo lettere blir hverdagen. Alt fra en mat- og soveplan til å sette opp en god struktur for å kle på barna når man skal ut, er viktig når man har tvillinger.
Vårt absolutt beste kjøp er uten tvil en BabyBrezza! Det er vår beste venn her hjemme. Mange flasker må tilberedes daglig, og den lille maskinen sparer oss for enormt mye tid og stress.
Copyright © Baby Journey
Annonsør
Vilkår
Last ned appen vår her
Copyright © Baby Journey