I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Dette er del 2 av serien om for tidlig fødte barn. Barn født i uke 22-27 kalles *ekstremt premature babyer* og trenger spesialisert intensivbehandling de første ukene utenfor livmoren.

Når barn blir født så tidlig, streber man etter å gjøre miljøet mest mulig likt miljøet i livmoren. Det betyr å holde varmen i en varm og fuktig kuvøse, at det må være rolig, mørkt og stille rundt barnet, og at den lille kroppen trenger støtte fra et sengerede. Ofte trenger babyen også pustehjelp i form av respirator, på grunn av det uregelmessige pustemønsteret og at lungene ikke er helt modne ennå. De fleste barn trenger også lysbehandling ettersom leveren ikke er ferdig utviklet, samt næring via drypp, og mat ved hjelp av ernæringssonde.

Mesteparten av barnets energi brukes på å fortsette å utvikle hjernen, som fortsatt er umoden selv om de fleste nervecellene er ferdig dannet. Rundt uke 25-27 begynner hjernen å få mer struktur og kan fungere mer effektivt. Dette er viktig for barnets læring og intelligens.

På dette tidspunktet utvikles hørselen, men barnet er følsomt for høye lyder. Øyelokkene er veldig tynne og gir minimal beskyttelse for øynene. Øynene er følsomme, men kan under de rette forholdene klare å åpne seg i kortere øyeblikk. Luktesansen har utviklet seg og barnet kan allerede føle smaker.

De ekstremt premature barna svinger ofte mellom overfladisk søvn og lett våkenhet, derfor kan det være vanskelig å vite om babyen sover eller er våken. Huden er tynn, rødlig og har svært overfladiske nervefibre som gjør huden ømtålig. Rundt uke 25-27 kan babyen begynne å bevege seg som reaksjon på at noen snakker, men det umodne bevegelsesmønsteret gjør at bevegelsene virker ganske rykkete og har form som tøyninger.

Kilde: [1177.se](https://www.1177.se/barn–gravid/forlossning/)