Angst som forelder er en vanlig opplevelse i den første tiden etter at barnet er født. Mange nybakte foreldre kjenner seg overveldet når hverdagen endres drastisk og et nytt lite menneske krever oppmerksomhet døgnet rundt. For en nybakt mor kan denne følelsen være særlig intens.

Å føle seg bekymret som forelder

Det er store endringer på et psykologisk nivå når du får en baby. Dette kan noen ganger gjøre at forventningene om å bli forelder blir uoppfylte i den første tiden etter fødsel. I tillegg til å bli kjent med den lille babyen, gir det nye foreldreskapet blandede følelser – både positive og negative – og det er helt normalt. Det er vanlig at kjærligheten til babyen, som man kanskje forventet skulle innfinne seg umiddelbart etter fødselen, først kommer etter en liten stund når man har begynt å bli kjent med og knytte bånd til den lille babyen. Denne relasjonen utvikles gradvis gjennom omsorg, øyekontakt og fysisk nærhet.

Samtidig som du føler lykke, eufori og sterk kjærlighet til barnet, kan du bekymre deg for sykdom, ulykker eller at du selv vil skade barnet. Som nybakt forelder kan du føle skyld for negative automatiske tanker som «jeg er ikke en god nok forelder», «tenk om barnet blir traumatisert hvis jeg ikke umiddelbart kan ta det opp når det skriker», «hva om jeg ved et uhell mister barnet». Det er vanlig å oppleve følelsesmessig storm av alle typer som nybakt forelder, inkludert skam og skyldfølelse. Bekymring er vanskelig, men det er tross alt et viktig instinkt som gjør en til en bedre foreldre. Fra et evolusjonært perspektiv har denne engstelsen hjulpet mennesker å beskytte sine barn gjennom tidene.

I passende dose er bekymring bra for barnet. Det gjør at man blir oppmerksom på potensielle farer, for eksempel hvis barnet har på seg for lite klær, ser ut til å ha en sykdom, eller viser tegn på ubehag under mating med flaske. Ofte vil den største bekymringen gi seg etter at barnet er omtrent tre måneder gammelt; da kan en følelse av trygghet begynne å vise seg. Hvis bekymringen fortsetter, tar overhånd og begynner å hindre deg i hverdagen, bør du ta det opp med helsestasjonen som kan gi råd eller hjelpe videre. En helsesykepleier eller jordmor kan gi verdifull innsikt og støtte i denne perioden.

Eksempler på overdreven bekymring kan være å unngå aktiviteter som det egentlig ikke er noen grunn til å unngå, som svømming eller annen fysisk aktivitet med barnet. Hvis dere er to foreldre i et partnerskap, er det viktig og nyttig å bekrefte og støtte hverandre fremfor å la bekymringene smittes mellom hverandre. Dette kan også bidra til å forebygge potensielle ekteskapsproblemer som kan oppstå i denne krevende tiden.

Å…

• Føle seg engstelig for å være foreldre (gjør jeg det rette, bryr jeg meg nok osv.)
• Føle bekymring for barnets utvikling (hvorfor gjør barnet dette, er dette normalt osv.)
• Oppleve følelsesmessige svingninger: lykke, irritasjon, frykt, oppstemthet, tretthet, sorg, glede
• Ha dårlig samvittighet eller uvirkelighetsfølelser

… er helt normalt så lenge bekymringene eller de følelsesmessige svingningene ikke tar over hverdagen eller fører til at man unngår aktiviteter som egentlig ikke trenger å unngås, som å ta en tur med barnet, ta med barnet når man skal handle mat eller drikke kaffe med en venn.

For å håndtere disse følelsene kan det være nyttig å praktisere mindfulness, søke støtte fra andre foreldre eller støttegrupper, og ikke være redd for å be om hjelp fra familie eller profesjonell hjelp når det trengs. Terapi kan være en verdifull ressurs for å bearbeide følelser og utvikle problemløsningsferdigheter.

Husk at det å være forelder er en læringsprosess. Med tiden vil du bygge selvtillit, utvikle nye ferdigheter og oppleve personlig vekst. Det er viktig å ta seg tid til hvile og avlastning når det er mulig, og være bevisst på at alle foreldre går gjennom lignende utfordringer. Unngå å sammenligne deg selv med andre foreldre, da hver foreldreopplevelse er unik.

Gjennom denne intense perioden vil du gradvis bli mer komfortabel i din rolle som forelder. Du vil lære å tolke ditt barns signaler, håndtere separasjonsangst, og finne glede i de små øyeblikkene av tilknytning og utvikling. Med tålmodighet og omsorg vil du og ditt barn vokse sammen, og skape en sterk og varig relasjon.