Smertelindring er et av de store samtaleemnene når det kommer til fødsel. I denne artikkelen vil vi gå gjennom farmakologisk smertelindring og de ulike alternativene som finnes.

Det er to forskjellige veier å gå når det gjelder smertelindring under fødsel. Enten velger du naturlige alternativer, disse kalles ikke-farmakologisk smertelindring, eller du velger farmakologisk smertelindring – altså medikamenter. Velger du medikamenter, finnes det flere ulike alternativer som demper smerten.

Alternativene for farmakologisk smertelindring

• Lystgass – Lystgass har vært brukt siden 1790-tallet og ble opprinnelig brukt som festnarkotika. Mer enn 100 år senere ble den tatt i bruk ved fødsel. Lystgass kan justeres i konsentrasjon sammen med oksygen. Omtrent 14 % av alle mødre klarer seg med lystgass alene, mange synes det er tilfredsstillende å kunne kontrollere det selv. Husk at det ikke ligger noen prestisje i type smertelindring, eller hvor mye smertelindring du velger å ta.

• Epidural (EDA) – Epidural anestesi eller ryggbedøvelse legges i det som kalles epiduralrommet. Bedøvelsen injiseres ikke direkte inn i ryggmargen som man skulle tro, da epiduralrommet er utenfor ryggmargen.

Noen ganger ønsker anestesilegen å sette inn bedøvelsen når du sitter på sengekanten eller legger deg på sengen på siden og bøyer ryggen som en sint katt. Legen bedøver først huden, før man legger inn et tynt plastkateter som det sprøytes bedøvelsesmidler inn i (nålen fjernes, du har ingen nål igjen i ryggen). Enten fortsetter den bedøvende medisinen å injiseres via en pumpe som den fødende selv kan kontrollere (ikke bekymre deg, det er en maksdose, du kan ikke trykke på knappen så mange ganger du vil), en pumpe som injiserer en kontinuerlig dose smertestillende medisin, eller så fyller jordmoren på smertelindringen via gjentatte injeksjoner når den fødende ønsker det. Valg av metode avhenger av lokale rutiner.

Ulemper med EDA er blant annet kløe (forekommer hos 50-80 %) og blodtrykksfall (kompenseres med rikelig væskeinntak eller f.eks. via drypp). Hvis du har svangerskapsforgiftning (som gir høyt blodtrykk), kan EDA derfor ha positive bivirkninger. Det diskuteres fortsatt i forskningen rundt sammenhengen mellom EDA og mulig negativ innvirkning på fødselsforløpet, evnen til å skyve ut barnet og risikoen for instrumentell forløsning. Etter fødselen fjernes det tynne plastrøret.

• Spinal – injeksjon gis i spinalrommet, dvs. inne i epiduralrommet og gir en smertestillende effekt på ca 1-4 timer. Denne formen for bedøvelse har en raskere effekt, men forsvinner også raskere. Det fungerer derfor med fordel i en fødsel som forventes å gå raskt (i større grad hos mødre som har født tidligere).

• PCB (Paracervical Blokkade) – Lokal injeksjon av bedøvelse plasseres i livmorhalsen og blokkerer nerver som sender smertesignaler til hjernen. Effekten av et riktig plassert PCB kan sammenlignes med effekten av en spinalbedøvelse. PCB gir ikke smertelindring i skjeden, bekkenbunnen eller endetarmen. Derfor kan det kombineres med en PDB under fødselen.

• PDB (Pudendusblokkade) – Også kalt bekkenbunnsbedøvelse. Lokal injeksjon av bedøvelse gis til pudendalnerven som sitter ved siden av spinae (det trangeste stedet i bekkenet). Jordmoren eller legen føler hvor spinae sitter og injiserer deretter en lokalbedøvelse som blokkerer nervene som sender smertesignaler til hjernen. Det er også mulig å legge en ekstern PDB hvor injeksjonen er plassert utenfor skjeden, men som har som mål å treffe på samme sted. Denne bedøvelsen bedøver vulva, perineum (midtområdet) og den nedre tredjedelen av skjeden.

• Generell anestesi (bedøvelse) – Noen ganger utført ved keisersnitt i samråd mellom anestesilege og fødselslege. Dette betyr at du vil sove under keisersnittet.

Les om ikke-medikamentell smertelindring her!