Er du nysgjerrig på hvordan skjoldbruskkjertelhormoner samspiller med graviditeten, eller kanskje har du en allerede kjent stoffskiftesykdom? For å ha normal fertilitet, det vil si å optimere sjansene for å bli gravid, kreves det at du har normalt stoffskifte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan stoffskiftehormonene virker.

Hvis du har en stoffskiftesykdom, er du ikke alene. Omtrent én til to prosent av alle gravide har en tidligere kjent forstyrrelse i stoffskiftet. Det vanligste er hypotyreose, som betyr lavt stoffskifte eller for lite produksjon av skjoldbruskkjertelhormon. Hvorfor er det viktig å ha et fungerende stoffskifte under graviditeten? Fordi normal skjoldbruskkjertelfunksjon hos den gravide er viktig for utviklingen av fosterets hjerne og kognitive funksjoner. Før tolvte svangerskapsuke mangler fosteret evnen til å danne sitt eget stoffskiftehormon, og derfor er det viktig at mors produksjon fungerer som den skal.

I første halvdel av svangerskapet er fosteret avhengig av normale hormonnivåer fra den gravide, som i løpet av denne tiden forsyner fosteret med stoffskiftehormoner. Det økte behovet gjør derfor at gravide må øke hormonproduksjonen. Fra 28. svangerskapsuke er fosteret tilstrekkelig utviklet til at det overlever via egen hormonproduksjon.

For mye eller for lite stoffskiftehormon

En stoffskiftesykdom kan vise seg i for lavt stoffskifte (hypotyreose) eller for høyt stoffskifte (hypertyreose). Symptomer på stoffskifteproblemer kan være diffuse og vanskelige å oppdage.

Hvis du har lavt stoffskifte (hypotyreose), kan du ha symptomer som:

• Tretthet
• Forstoppelse
• Kuldefornemmelse
• Nedstemthet
• Smerter i muskler og ledd
• Lav puls
• Hevelse i ansiktet
• Tørr hud og hårtap

Hvis du har høyt stoffskifte (hypertyreose), kan du få symptomer som:

• Hyperaktivitet
• Diaré
• Vidåpne øyne og synsforstyrrelser
• Høy puls og hjertebank
• Skjelving, ofte i hendene
• Unormal svette og hetetokter
• Psykisk og fysisk utmattelse
• Vekttap
• Søvnproblemer

Hvordan fungerer stoffskiftet?

Dette med stoffskiftehormoner er komplisert, selv for de mest faglærte. Vi har tre deltakere i stoffskiftedansen; TSH, T3 og T4. Hormoner er kroppens eget signalsystem og ferdes i blodet før de kommer til riktig sted, hvor de kan fungere. Kort fortalt fungerer stoffskifteproduksjonen slik: Skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) dannes i hypofysen (en kjertel i hjernen) som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere sine egne hormoner. Skjoldbruskkjertelen har to forskjellige hormoner som den kan danne: T3 (trijodtyronin) og T4 (tyroksin). Dette går så rundt i en komplisert syklus, og kroppen signaliserer selv når den trenger mer eller mindre hormon, ved at den kjenner på hormonnivåene i blodet. Hvis kroppen merker for lavt nivå av T3 og/eller T4, begynner hypofysen å sende ut mer TSH. Da reagerer skjoldbruskkjertelen med å øke produksjonen. Tilsvarende vil hypofysen senke produksjonen av TSH dersom vi har for høyt nivå av T3 eller T4.

Hva skjer med stoffskiftet under graviditeten?

Hva kan da oppstå i forbindelse med graviditet? Vel, graviditetshormonet HCG (humant choriongonadotropin), altså det hormonet som gjør at det blir positivt på en graviditetstest, virker stimulerende på stoffskiftet i første trimester og kan tidlig i svangerskapet bidra til en økning i stoffskiftehormon og dermed en reduksjon i TSH. TSH kan da være «feilaktig» for lavt på grunn av at HCG blir «lurt». Denne fysiske endringen forsvinner ofte i andre trimester, og du må kanskje ta nye blodprøver for å sikre at de retter seg.

For hormonproduksjonen som påvirker stoffskiftet kreves jod, som er noe vi får i oss gjennom maten. Jodmangel er uvanlig i Norge i dag, og de vanligste kildene til jod er først og fremst animalsk mat, meieriprodukter, hvit fisk og jodisert salt. Det er viktig å ha et tilstrekkelig jodinntak for å opprettholde et normalt stoffskifte.

Lavt stoffskifte (hypotyreose) kan skyldes autoimmun tyreoiditt, også kjent som Hashimotos sykdom. Ved en autoimmun sykdom vil kroppens eget immunsystem angripe sin egen kropp. Høyt stoffskifte (hypertyreose) forårsakes i de fleste tilfeller av Graves’ sykdom. Hypertyreose kan også forårsakes av adenomer (godartede kjertelsvulster) som produserer hormoner.

Risiko ved ubehandlet stoffskiftesykdom

Stoffskiftesykdom behandles med stoffskiftelignende hormoner i tablettform, som tyroksin. Hvis du ikke behandler et høyt stoffskifte, øker risikoen for å føde for tidlig, for at fosteret blir veksthemmet, svangerskapsforgiftning og morkakeløsning. Hvis du ikke behandler et lavt stoffskifte, risikerer det å hemme utviklingen av fosterets hjerne og kan øke risikoen for tidlig spontanabort.

Du kan også rammes av stoffskiftesykdom etter fødselen. Ved mistanke om at du har vært plaget av stoffskifteproblemer i tiden etter fødselen (postpartum), oppsøker du hjelp ved din helsestasjon.

Derfor sjekkes TSH i svangerskapet

Det er altså vanlig å ha stoffskiftesykdom, og det er viktig med normale hormonnivåer for å optimere sjansene for å bli gravid, men ikke minst slik at du har det bra som gravid og at fosteret utvikler seg som det skal. Når du registrerer deg hos jordmortjenesten, blir det vanligvis tatt TSH på gravide* for å sikre at stoffskiftet fungerer som det skal. Hvis du har en mer alvorlig stoffskiftesykdom, kan det hende at du må oppsøke spesialist i svangerskapet for regelmessige kontroller og justering av medisin. Fortell derfor jordmor om du har, eller kan ha, en stoffskiftesykdom.

*Regionale avvik forekommer. I noen regioner tas det TSH for alle, i andre regioner tas TSH kun for spesifikke risikofaktorer.

Kilde: 1177.se

Les også: Hvordan hormoner påvirker deg under graviditeten.