Hvor mye sover barn i ulike aldre, hvordan lager du gode søvnrutiner og hvordan fungerer egentlig barnas søvnsyklus? I denne artikkelen går vi gjennom grunnleggende informasjon om barn og søvn, inkludert tips for å håndtere søvnløshet hos barn og etablere positive rutiner for leggetid.

Hvor lenge sover barn i forskjellige aldre?

I løpet av de første tre månedene sover babyer vanligvis rundt 15-18 timer per dag. Ved 3-12 måneders alder sover barn opptil 17 timer per dag, vanligvis 9-12 timer om natten og 2-5 timer om dagen. Barn i alderen 1-2 år sover vanligvis 12-14 timer per dag, hvorav 1-2 timer på dagtid. Det er viktig å huske at «barn sover» forskjellig, og disse tallene er bare gjennomsnitt.

Alle barn er unike; om barnet ditt avviker fra dette er det helt normalt. Hvis du føler at noe med søvnen din ikke fungerer som det skal, eller hvis du mistenker søvnløshet hos barn, kan du alltid kontakte helsestasjonen eller vurdere å lytte til ressurser som søvnpodden for mer informasjon.

Hvorfor opplever barn oppvåkning om natta?

Å våkne om natten er en del av barnets søvnmønster. En søvnsyklus består av 4 faser: døsighet, lett søvn, dyp søvn og drømmesøvn. En søvnsyklus er på cirka 45-60 minutter, og mellom hver syklus (når søvnen er på det mest overfladiske) er det vanlig at barnet våkner. Selv vi voksne våkner ofte om natten, selv om vi vanligvis ikke husker det.

Andre vanlige årsaker til oppvåkning om natta er fordi de er sultne, ønsker nærhet, varme eller tørr bleie. Når barn er syke eller har urolig mage, våkner de vanligvis oftere.

I løpet av natten bearbeider barnet inntrykk de har mottatt i løpet av dagen, og i perioder hvor barnet har fått mange nye inntrykk, kan søvnen bli mer urolig. Dette kan for eksempel være når barnet har gjort motoriske fremskritt som å begynne å krype, eller når barnet gjennomgår en stor forandring som å begynne i barnehage. I disse følsomme periodene trenger barnet mer støtte og nærhet om natten.

Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe barnet mitt til å sove optimalt om natten?

Barn er forskjellige, og deres behov for søvn og søvnvaner de første to årene varierer avhengig av alder, utviklingsfase, temperament og hva de opplever i løpet av dagen. Foreldrenes personlighet spiller også en rolle for å finne gode søvnvaner som passer dere.

Den beste søvnrutinen for en periode må kanskje endres etter hvert som barnet blir eldre og behovene endres. Prøv deg frem og vær lydhør for barnets signaler. For å optimere barnets søvn kan man generelt prøve å gjøre leggetid og tiden i løpet av natten så trygg og forutsigbar som mulig for barnet. Babyer og små barn, gjennom hele barnehagealderen, har stort behov for trygghet og nærhet om natten.

De første månedene bør man prøve å ha en fleksibel tilnærming til barnets søvn, da barnet ennå ikke har etablert en døgnrytme. Søvn styres for det meste av sult og metthet og kan variere mye fra dag til dag. Prøv å bli kjent med barnet og å følge barnets signaler, som å gi mat når det virker sultent og hjelpe det til å sovne når det virker trøtt. La det være mørkt og stille når babyen spiser om natten, for å vise at det er natt og forebygge døgnrytmeforstyrrelser.

Ved 3-4 måneder opplever mange at en del rutiner sakte begynner å falle på plass og barnet begynner å etablere en døgnrytme. Det kan nå være på tide å innføre positive rutiner for leggetid. Finn en fast rutine hvor dere gjør noe rolig sammen som barnet setter pris på. Søvnrutinene kan se annerledes ut, men generelt er det lurt å basere seg på faste tidspunkter for når den starter, at det er rolig, uten altfor mange inntrykk utenfra, og at det gir nærhet til forelderen. Bruk dempet belysning og lite inntrykk.

Kveldsrutinen har flere funksjoner som bidrar til bedre søvn. Nærheten til forelderen og det at rutinen kommer tilbake på samme måte hver kveld, gir trygghet og forutsigbarhet, noe som letter innsovningen. De dempede inntrykkene og roligere aktivitetene hjelper barnet til å roe ned og slappe av. Den støtter også barnets naturlige døgnrytme ved å signalisere at det er kveld og på tide å sove. Å sovne betyr å tørre å gi slipp og ikke lenger være våken og i kontakt med forelderen eller den som sover, så du kan hjelpe barnet med å sovne ved å være der og gradvis redusere nærheten og kontakten til barnet sovner.

Hjelp barnet til å sovne igjen

For å hjelpe barnet til å sovne igjen, bør du prøve å gi så mye kontakt og nærhet som barnet ser ut til å ha behov for på det tidspunktet, men ikke mer stimulering enn nødvendig. Hvis barnet våkner, lytt og prøv å høre hva barnet trenger. Hvis barnet våkner og virker rolig, trengs kanskje ingen kontakt i det hele tatt for at det skal sovne igjen. Andre ganger kan barnet trenge noen beroligende ord, og andre ganger kroppskontakt som en betryggende hånd på ryggen.

Hvis barnet våkner og er lei seg, må det kanskje komme opp i armene for å få trøst. Å gi så mye kontakt og støtte som barnet trenger ved innsovning, gir barnet følelsen av at hjelp er tilgjengelig ved behov i løpet av natten. Det gir barnet en trygghet som er bra for søvnen, og barnet vil stadig oftere klare å sovne igjen på egen hånd. Prøv å lære å lytte til barnets lyder og signaler, la disse styre hvor mye kontakt som trengs.

Noen foreldre vurderer søvntrening, som Ferbers metode, for å håndtere gjentatte oppvåkninger. Disse metodene kan være kontroversielle, og det er viktig å vurdere hva som passer best for ditt barn og din familie. Fastsatte oppvekkinger kan også være en strategi for noen foreldre, men dette bør diskuteres med en fagperson.

Det er verdt å merke seg at søvnmønstre fortsetter å utvikle seg gjennom barndommen. Søvn i barneskoleårene kan by på nye utfordringer, så det er viktig å fortsette å tilpasse rutinene etter hvert som barnet vokser.

Vil du lese om hvordan du får barnet ditt til å sove i sin egen seng? Klikk her

I denne artikkelen finner du råd om morsmelkerstatning. Hvordan blande det, og hvordan man eventuelt kombinerer det med amming.

Alle familier har ulike ordninger når det kommer til den lille babyen og mat. Noen ammer, noen gir morsmelkerstatning og noen gir begge deler. Nøyaktig hvordan du gjør det, er opp til deg og hvilke behov som finnes i familien. Hvis du velger å gi babyen morsmelkerstatning for første gang, følger her noen råd å huske på.

Morsmelkerstatning gir babyen den energien og næringen den trenger, og den erstatningen som er tilgjengelig for kjøp er laget for å likne mest mulig på morsmelkens næringsinnhold.

Det finnes ulike typer erstatning å velge mellom. På helsestasjonen kan du få råd om hvilken variant som passer best for ditt barn. På den annen side bør du aldri blande din egen morsmelkerstatning fra vanlig melk eller lignende, for det er ikke mulig å få i seg de riktige proporsjonene av næringsstoffer på egen hånd. Bland heller ikke inn olje eller andre ingredienser i erstatningen du kjøper. Feil proporsjoner kan skade barnets nyrer eller føre til at barnet ikke vokser ordentlig.

Å kombinere amming og morsmelkerstatning

Noen ganger kan det være lurt å kombinere amming med morsmelkerstatning. For mange går det bra, men for noen fører det til at ammingen opphører tidligere enn planlagt. Dette kan skyldes at produksjonen av morsmelk ikke stimuleres tilstrekkelig, eller at babyen foretrekker å suge på flasken ettersom maten kommer raskere fra den.

Du kan gi morsmelkerstatning i kopp i stedet for flaske hvis du starter tidlig. Hvis mulig er det også lurt å vente til melkeproduksjonen har kommet skikkelig i gang og har blitt stabil før du begynner å gi erstatning. På den annen side finnes det også mødre som kan ha behov for å gi morsmelkerstatning i starten, for senere å gå over til bare å amme.

På helsestasjonen kan du få praktiske råd om hva du bør gjøre dersom du kombinerer amming og morsmelkerstatning ut fra akkurat din situasjon.

Å blande morsmelkerstatning

Ettersom barn er følsomme for infeksjoner, er det viktig å være nøye med hygiene når du forbereder erstatningen. Vask derfor alltid hendene før du starter. Det er også viktig å bruke rene flasker og smokker og vaske dem grundig, men de trenger ikke steriliseres.

Når du blander erstatningen, bør du bruke kaldt vann som du så varmer opp, da varmtvannet fra springen kan inneholde kobber fra rørene. Bland morsmelkerstatning etter instruksjonene på pakken. Det står også hvor lenge ferdigblandet erstatning varer. Du kaster erstatningen som blir til overs etter at barnet har spist.

Vil du lese om kostholdsråd for barn mellom 1-2 år? Klikk her!

Spedbarnets kommunikasjon starter lenge før de første ordene. Et nyfødt barn forstår kanskje ikke ordene du sier, men det forstår tonefall, bevegelser og søker kunnskap i ansiktet ditt. Spedbarn vet mye – og vil vite mer! La oss utforske barnets utvikling og hvordan du kan støtte babyens utvikling gjennom kommunikasjon.

Et nyfødt barn kan bruke alle sansene helt fra begynnelsen. Følesansen er ferdig utviklet, så det å være nær barnet ditt gjennom huden, gi kjærtegn og nærhet, skaper en enorm trygghet for barnet. Denne fysiske nærheten, ofte kalt «hud mot hud»-kontakt, er avgjørende for å etablere en sterk emosjonell kontakt og tilknytning mellom foreldre og barn. Sammen med de andre sansene styrkes båndene mellom dere gjennom dette viktige samspillet.

Hørselen er tidlig godt utviklet, allerede ved 1 måneds alder. Spedbarnet gjenkjenner til og med foreldrenes stemmer og lyder fra fosterstadiet! Derfor er det veldig bra å snakke og synge til babyen helt fra fødselen, da det styrker babyens følelse av samhørighet og bidrar til språkutviklingen. Å snakke babyspråk er ikke for ingenting; forskning har vist at barn foretrekker å lytte til lyse stemmer, så hev gjerne tonen når du snakker med barnet ditt.

Vær nær barnet ditt med alle sanser: møt barnets øyne, lytt til hvordan barnet høres ut og hvordan det beveger seg, så blir du mer og mer kjent med barnets signaler. Språklyder og melodier lagres tidlig, lenge før barnet begynner å snakke på egen hånd! Evnen til å lære språk er medfødt, men det avhenger av omgivelsene hvordan språket vokser og utvikler seg.

Å fortelle hva som skal skje gir en trygghet, så forbered gjerne barnet på hendelser som å skifte bleie, bade, sove eller gå ut i barnevognen. Dette hjelper barnet å forstå og forutse rutiner, noe som er viktig for deres kognitive og emosjonelle utvikling.

Lukt- og smakssans er også godt utviklet fra fødselen; barnet kjenner tidlig igjen både foreldrenes dufter og smaken av morsmelk. Dette bidrar til trygghet og samhold, og er en viktig del av den tidlige tilknytningsprosessen mellom foreldre og barn.

Syn er den minst utviklede sansen, det nyfødte barnet ser først uskarpt, og best på en avstand på 20-30 cm. Etter omtrent en måned kan babyen følge deg med øynene og få øyekontakt. Ved at du smiler og snakker med barnet ditt, vil babyen snart speile ansiktsuttrykkene dine og smile tilbake. Dette er en viktig del av babyens sosiale utvikling og læring gjennom imitasjon. Barn foretrekker og har lettest for å se glade og lyse farger, gjerne med tydelige kontraster. Ved 2 måneders alder kan babyen se alle farger.

Barnets språk sammen med de sosiale ferdighetene begynner å utvikle seg fra ca. 2 måneders alder, deretter begynner barnet å lage lyder og imitere. Ansikter er det som fascinerer mest, og øyekontakt er sentralt i barnets verden. Ta vare på øyeblikk når barnet viser interesse gjennom øyekontakt, og benytt anledningen til å navngi bevegelser, ansiktsuttrykk, kroppsdeler og lyder slik at barnet føler seg bekreftet. Ved at du gjentar de samme frasene og ordene ved disse anledningene, vil barnet snart gjenkjenne disse som rutiner og deretter etter hvert «reagere» på dem med lyder eller bevegelser.

Sett gjerne dine egne ord på favorittsanger – det er stemmen og språkmelodien barnet hører på. Vær tydelig slik at barnet forstår ved å legge til kroppsspråk som forsterkning, sammen med ansiktsuttrykk og betoninger. Da lærer barnet å kjenne dem igjen! Dette samspillet er avgjørende for å møte barnets behov for kommunikasjon og forståelse.

Ved rundt 6 måneders alder kan barnet begynne å skille mellom ulike lyder og stemmeleier, og kan reagere på ordene det kjenner igjen. Bablingen begynner nå å bli mer nyansert og barnet prøver ut forskjellige lyder, stemmeleier og konsonanter. Fortsett å snakke om det dere gjør sammen, og barnet vil begynne å forholde seg til og gjenkjenne omgivelsene på en trygg måte. Barnet vil også begynne å gi uttrykk for hva det vil og liker.

Vis og les berøringsbøker og fortsett med bevegelse, rim og sanger, og barnet vil vise mer og mer interesse og utvikle sin evne til å kommunisere. Denne interaktive læringen er ikke bare viktig for språkutviklingen, men også for barnets sosiale ferdigheter og emosjonelle utvikling.

Les også: Slik blir du kjent med ditt nyfødte barn.

Forskning viser at kvinner/mødre i større grad utfører gjøremål i hjemmet og rundt familien, sammenlignet med menn/fedre. Vi vet også at det er gunstig for helsen for både mor, far og barn dersom foreldrene er likestilt! Dette er en viktig del av å skape et likestilt samfunn.

Likestilling er viktig allerede i svangerskapet og danner grundlaget både for en positiv fødselsopplevelse og den første tiden med barnet. Både langsiktige og kortsiktige helseeffekter vises hos alle familiemedlemmer som lever i et likestilt foreldreskap. Dette prinsippet er også reflektert i barneloven, som legger vekt på likeverdige rettigheter og plikter for begge foreldre.

Likestilt foreldreskap handler blant annet om å bidra likt til omsorgen for barnet og hjemmet, men også muligheten til å kunne jobbe fulltid og ha mulighet til egentid og mental restitusjon. Dette inkluderer også retten til betalt ammefri for mødre som er i arbeid. Diskuter gjerne med hverandre hvordan dere kan fordele gjøremål i parforholdet for å fremme et likeverdig foreldreskap! Dette kan du gjøre allerede under svangerskapet, og det gjelder oppgaver som inntektsgivende arbeid, husarbeid, omsorg for barnet, fritidsaktiviteter og egentid.

For å tydeliggjøre det som hver av dere gjør, kan dere lage en liste over gjøremål slik at dere kan identifisere hva hver av dere engasjerer dere i. Ved å liste opp aktivitetene, identifiserer og bekrefter dere hver persons engasjement og tidsforpliktelse. Dette kan også være en form for forebygging av potensielle konflikter og misforståelser i foreldrerollen. Se vår liste over eksempler nederst i artikkelen.

Les også: 7 enkle måter å vise takknemlighet til partneren din.

Omfanget av oppgavene kan variere ut fra hvordan livssituasjonen din ser ut akkurat nå. Det er kanskje ikke slik at alt skal skje 50/50; det kan variere avhengig av om en av dere for eksempel er i foreldrepermisjon eller har behov for individuell tilrettelegging på arbeidsplassen.

Det viktige er ikke hvem som gjør hva, eller i hvilken grad, men at dere begge opplever at det er et likt forbruk av energi til fellesoppgaver, i hvert fall i det lange løp. Husk at det å være i foreldrepermisjon er en fulltidsjobb i seg selv, hvor man ofte må overvåke barnet/barna hele tiden. For de som ikke er i foreldrepermisjon, kan det være vanskelig å se for seg det mentale stresset som det i lengden kan føre til. De som er i foreldrepermisjon, tilbringer store deler av hverdagen i og rundt hjemmet, og denne mangelen på kontrast i miljø og variasjon i roller som en jobb ellers ville bidratt til, kan for noen føles ensformig. Det kan også bety begrensede muligheter til å møte andre voksne.

Til syvende og sist handler det ikke om å dele alt helt likt hver dag, men det viktige er at du kjenner at begeret ikke renner over hos den andre. Det kan derfor være fint å sjekke fra tid til annen hvordan hver av partene på «hjemmefronten» føler seg. Vi tror at et velfungerende team er bedre enn summen av delene! Dette gjelder også i arbeidslivet, hvor det er viktig å være oppmerksom på og motarbeide diskriminering i arbeidslivet basert på foreldreskap.

Listen over gjøremål kan for eksempel inneholde:

• Betalt arbeid (jobber heltid/deltid/VAB etc)
• Omsorg for barn (Foreldrepermisjon/lek/sosialt samvær med andre barnefamilier/gi mat/sove med barnet/organisere klesinnkjøp, behov, navngivning etc/hygiene rundt barnet/trøste/lese/alenetid med barnet/barna/uten den andre forelderen/leksehjelp/foreldremøter)
• Familieliv (holde kontakt med familie og venner/ta initiativ til familieaktiviteter og planlegge disse/kjøpe gaver/arrangere fester/planlegge ferier/planlegge datoer/osv)
• Fritid/privat tid (privat tid hjemme og ute/sengetid/uforstyrret søvn etc)
• Husarbeid (Rengjøring/vanning av blomster/organisering og bokføring/skifte laken/undersøke innkjøp og behov/hagearbeid/bytte lyspærer/ta ut søppel/styre økonomi/handle mat og se hva som er utsolgt eller nødvendig/planlegge måltider/oppvask/rydde osv.)
• Eventuelle andre punkter

Det er også viktig å være klar over at det finnes ulike støtteordninger for foreldre, både i form av økonomisk støtte og rådgivning, som kan hjelpe med å oppnå en bedre balanse i hverdagen. Husk at en sterk barn-foreldrerelasjonen bygges gjennom felles innsats og likeverdig deltakelse fra begge foreldre.

I tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen, er det viktig å ha en klar avtale om fast bosted for barnet og hvordan omsorgen skal fordeles. Den nye barneloven legger vekt på barnets beste og likeverdig foreldreskap, selv når foreldrene ikke bor sammen.

Ved å jobbe aktivt for et likestilt foreldreskap, bidrar dere ikke bare til en bedre hverdag for familien, men også til et mer likestilt samfunn generelt.

Angst som forelder er en vanlig opplevelse i den første tiden etter at barnet er født. Mange nybakte foreldre kjenner seg overveldet når hverdagen endres drastisk og et nytt lite menneske krever oppmerksomhet døgnet rundt. For en nybakt mor kan denne følelsen være særlig intens.

Å føle seg bekymret som forelder

Det er store endringer på et psykologisk nivå når du får en baby. Dette kan noen ganger gjøre at forventningene om å bli forelder blir uoppfylte i den første tiden etter fødsel. I tillegg til å bli kjent med den lille babyen, gir det nye foreldreskapet blandede følelser – både positive og negative – og det er helt normalt. Det er vanlig at kjærligheten til babyen, som man kanskje forventet skulle innfinne seg umiddelbart etter fødselen, først kommer etter en liten stund når man har begynt å bli kjent med og knytte bånd til den lille babyen. Denne relasjonen utvikles gradvis gjennom omsorg, øyekontakt og fysisk nærhet.

Samtidig som du føler lykke, eufori og sterk kjærlighet til barnet, kan du bekymre deg for sykdom, ulykker eller at du selv vil skade barnet. Som nybakt forelder kan du føle skyld for negative automatiske tanker som «jeg er ikke en god nok forelder», «tenk om barnet blir traumatisert hvis jeg ikke umiddelbart kan ta det opp når det skriker», «hva om jeg ved et uhell mister barnet». Det er vanlig å oppleve følelsesmessig storm av alle typer som nybakt forelder, inkludert skam og skyldfølelse. Bekymring er vanskelig, men det er tross alt et viktig instinkt som gjør en til en bedre foreldre. Fra et evolusjonært perspektiv har denne engstelsen hjulpet mennesker å beskytte sine barn gjennom tidene.

I passende dose er bekymring bra for barnet. Det gjør at man blir oppmerksom på potensielle farer, for eksempel hvis barnet har på seg for lite klær, ser ut til å ha en sykdom, eller viser tegn på ubehag under mating med flaske. Ofte vil den største bekymringen gi seg etter at barnet er omtrent tre måneder gammelt; da kan en følelse av trygghet begynne å vise seg. Hvis bekymringen fortsetter, tar overhånd og begynner å hindre deg i hverdagen, bør du ta det opp med helsestasjonen som kan gi råd eller hjelpe videre. En helsesykepleier eller jordmor kan gi verdifull innsikt og støtte i denne perioden.

Eksempler på overdreven bekymring kan være å unngå aktiviteter som det egentlig ikke er noen grunn til å unngå, som svømming eller annen fysisk aktivitet med barnet. Hvis dere er to foreldre i et partnerskap, er det viktig og nyttig å bekrefte og støtte hverandre fremfor å la bekymringene smittes mellom hverandre. Dette kan også bidra til å forebygge potensielle ekteskapsproblemer som kan oppstå i denne krevende tiden.

Å…

• Føle seg engstelig for å være foreldre (gjør jeg det rette, bryr jeg meg nok osv.)
• Føle bekymring for barnets utvikling (hvorfor gjør barnet dette, er dette normalt osv.)
• Oppleve følelsesmessige svingninger: lykke, irritasjon, frykt, oppstemthet, tretthet, sorg, glede
• Ha dårlig samvittighet eller uvirkelighetsfølelser

… er helt normalt så lenge bekymringene eller de følelsesmessige svingningene ikke tar over hverdagen eller fører til at man unngår aktiviteter som egentlig ikke trenger å unngås, som å ta en tur med barnet, ta med barnet når man skal handle mat eller drikke kaffe med en venn.

For å håndtere disse følelsene kan det være nyttig å praktisere mindfulness, søke støtte fra andre foreldre eller støttegrupper, og ikke være redd for å be om hjelp fra familie eller profesjonell hjelp når det trengs. Terapi kan være en verdifull ressurs for å bearbeide følelser og utvikle problemløsningsferdigheter.

Husk at det å være forelder er en læringsprosess. Med tiden vil du bygge selvtillit, utvikle nye ferdigheter og oppleve personlig vekst. Det er viktig å ta seg tid til hvile og avlastning når det er mulig, og være bevisst på at alle foreldre går gjennom lignende utfordringer. Unngå å sammenligne deg selv med andre foreldre, da hver foreldreopplevelse er unik.

Gjennom denne intense perioden vil du gradvis bli mer komfortabel i din rolle som forelder. Du vil lære å tolke ditt barns signaler, håndtere separasjonsangst, og finne glede i de små øyeblikkene av tilknytning og utvikling. Med tålmodighet og omsorg vil du og ditt barn vokse sammen, og skape en sterk og varig relasjon.