Kostholdsråd før eller under amming

Spontanabort er vanlig og forekommer i omtrent ett av fem svangerskap. Du er med andre ord langt fra alene hvis du har opplevd spontanabort. Hvor vanlig er spontanabort? Det skjer vanligvis før 12. svangerskapsuke, og de fleste tilfeller regnes som tidlig spontanabort. Med en spontanabort kan det oppstå mange forskjellige følelser, og det er viktig å forstå prosessen og tiden etter spontanabort.

Årsaken til at det oppstår spontanabort er vanligvis ukjent, men det kan skyldes flere risikofaktorer. Noen årsaker kan være at noe går galt i den tidlige delingen av embryoet, kromosomavvik eller infeksjoner/sykdommer hos den gravide. Det kan også avhenge av kvaliteten på sædcellene. Fosteret utvikler seg ikke normalt i livmoren, noe som fører til at svangerskapet avsluttes naturlig. Det at du opplever spontanabort, betyr ikke at du ikke kan bli gravid igjen. Bading, sex, trening og stress er ikke forbundet med økt risiko for spontanabort.

Hvilke spontanabort symptomer kan du få?

Symptomer på spontanabort kan variere, men de vanligste inkluderer:

1. Spontanabort smerter: Magesmerter som ligner kraftige menstruasjonssmerter.
2. Spontanabort blødning: Vaginal blødning, som kan variere i mengde og intensitet.

Det er viktig å merke seg at disse symptomene ikke nødvendigvis betyr at det må være en spontanabort. Ta kontakt med helsevesenet hvis du er usikker. Hvilken uke skjer fleste spontanaborter? De fleste spontanaborter skjer i første trimester, ofte før den gravide selv vet at hun er gravid.

Mesteparten av tiden tar kroppen seg av en spontanabort, men noen ganger hender det at kroppen ikke fullfører prosessen selv. Dette kalles en missed abortion, som kan oppdages under en ultralyd. Hvis spontanaborten oppstår etter uke 12, kalles det en sen spontanabort.

Behandling av spontanabort

Dersom kroppen ikke tar seg av spontanaborten selv, kan det være nødvendig med medisinsk behandling. Dette kan innebære:

1. Utskrapning: En mindre operasjon for å fjerne gjenværende vev fra livmoren.
2. Medikamentell behandling: Du kan få medisin som hjelper å fullføre spontanaborten.

Valg av behandling avhenger av individuelle faktorer og vil bli diskutert med din lege eller jordmor.

Hva skjer etter en spontanabort?

Tiden etter spontanabort kan være utfordrende både fysisk og emosjonelt. Her er noen ting å være oppmerksom på:

• Blødning: Etter en spontanabort bør blødningen avta etter hvert som tiden går. Så lenge blødningen vedvarer, skal du unngå penetrerende samleie uten kondom, menstruasjonsbeskyttelse i skjeden og bading.
• Sorgprosess: Det er normalt å gå gjennom en sorgprosess etter en spontanabort. Gi deg selv tid til å bearbeide følelsene.
• Oppfølging: Det kan være nyttig å ha en oppfølgingssamtale med helsepersonell for å diskutere opplevelsen og eventuelle bekymringer.

Når du skal søke legevakt for magesmerter og/eller blødninger, kan du lese mer om på 1177.

Prognose og fremtidige svangerskap

For de fleste kvinner påvirker ikke en enkelt spontanabort sjansen for å bli gravid igjen eller å fullføre et fremtidig svangerskap. Imidlertid kan gjentatte spontanaborter være en indikasjon på underliggende problemer som kan kreve ytterligere undersøkelser.

Trenger du pleie, støtte eller veiledning i eller rundt en spontanabort, kan du henvende deg til jordmorkontor, gynekologkontor eller gynekologisk legevakt. De kan tilby både medisinsk oppfølging og emosjonell støtte gjennom denne utfordrende tiden.

Kilde: 1177.se, helsenorge.no.

Her kan du lese om blødninger under graviditet.

Streptococcus agalactiae (GBS), også kjent som gruppe B-streptokokker, er en vanlig bakterie som mange har i tarmen. Hos gravide kan den spre seg og forårsake urinveisinfeksjon under graviditeten. I denne artikkelen forklarer vi hva dette betyr for deg og babyen din.

GBS står for gruppe B-streptokokker og er en gruppe bakterier som er vanlig å finne i menneskets tarm/abdomen. Disse bakteriene kan forårsake streptokokkinfeksjon og er kjent for sin evne til kolonisering i kroppen. Spørsmålet om hvordan streptokokker smitter er viktig, da bakteriene kan overføres ved for eksempel samleie. Omtrent 30 % av alle gravide kvinner bærer GBS, i det minste periodisk, under graviditeten. Dette bærerskapet kan føre til GBS urinveisinfeksjon, og derfor er det viktig å være oppmerksom på GBS symptomer som sammentrekninger, trykk, og svie ved vannlating.

Streptokokker gravid er en tilstand som krever oppmerksomhet, men GBS-infeksjon hos den gravide betyr ikke nødvendigvis at barnet blir smittet under graviditet eller fødsel. Smitteoverføring til babyen kan skje, og da vanligvis i forbindelse med fødsel, hvor den nyfødte babyen kan trekke bakteriene ned i lungene. Dette kan føre til tidlig innsettende infeksjon hos streptokokker baby. Hvis barnet pådrar seg en GBS-relatert infeksjon, skjer det vanligvis i løpet av den første leveuken. Dersom barnet senere blir syk, kalles det sen neonatal GBS-sykdom, og smitteveien er da mer uklar. Barn som er født for tidlig, har et mindre utviklet immunforsvar og er derfor dårligere beskyttet ved infeksjon. Ved for tidlig vannbrudd er det også økt risiko for smitte til barnet.

Kan GBS overføres til barnet under graviditeten?

Omtrent 70 % av alle babyer hvor moren har GBS, blir kolonisert med GBS. Dette betyr at streptokokker barn er en reell bekymring for mange foreldre. For å forebygge infeksjon hos barnet, kan streptokokker behandling i form av antibiotika gis til mor som har risikofaktorer under fødsel. Denne behandlingen er en viktig del av forebygging mot GBS-relaterte komplikasjoner. Hvis mor får antibiotika under fødsel, reduseres risikoen for infeksjon hos barnet betydelig.

Det er heldigvis uvanlig at nyfødte barn får en alvorlig GBS-infeksjon (ca. 1-2/1000). Ved fødestua gjøres det alltid spesiell diagnostikk og kontroller av det nyfødte barnet dersom mor hadde GBS under svangerskapet. Dette er en del av den standard forebyggende innsatsen mot streptokokker smitte til nyfødte.

For gravide kvinner er det viktig å være oppmerksom på symptomer på GBS urinveisinfeksjon under graviditeten og andre tegn på streptokokker i underlivet. Regelmessig screening og oppfølging under svangerskapet kan bidra til tidlig oppdagelse og behandling av GBS, noe som er avgjørende for å redusere risikoen for komplikasjoner både for mor og barn.

Kilde: 1177.se

Det er vanlig å føle seg kvalm og/eller kaste opp når man er gravid. Så mange som 80 prosent av alle gravide rammes av dette i en eller annen form. Noen lider imidlertid av ekstrem kvalme, og det er akkurat det, dvs. hyperemesis gravidarum, vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Når starter symptomene?

Symptomer begynner ofte mellom uke fire til syv av svangerskapet og er vanligvis på sitt mest intense rundt uke ni. Kvalmen gir seg vanligvis for de aller fleste (rundt 90 %) etter svangerskapsuke 16-20. For ca 10 % vedvarer kvalmen og kan også komme og gå i andre halvdel av svangerskapet.

Hvor vanlig er hyperemesis gravidarum?

Hyperemesis (hyperemesis gravidarum) er ikke en vanlig svangerskapssykdom, men en alvorlig form for kvalme og oppkast under svangerskapet som starter tidlig og rammer 0,5-2 % av alle gravide kvinner. Hyperemesis påvirker allmenntilstanden, fører til vekttap, dehydrering og forstyrrelser i saltbalanse og energiomsetning. Omtrent 3,6 % av alle med hyperemesis må legges inn på sykehus for behandling. Dette er dermed den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Det er vanlig at du som får hyperemesis kaster opp mange ganger daglig, men symptomene er høyst individuelle.

Hva er årsaken?

Årsaken til at noen lider av hyperemesis er ikke fullt ut klarlagt ennå, og er sannsynligvis en blanding av flere faktorer. Forskning viser at du har større sjanse for å bli rammet hvis du har en mor, tante, søster eller bestemor som hadde hyperemesis. Det er mer vanlig å lide av hyperemesis hvis man venter flere barn enn ett, og derfor tror forskere på blant annet en hormonell sammenheng. Forskning viser også at du kan ha økt risiko dersom du ellers lider av reisesyke, migrene eller kvalme av hormonelle prevensjonsmidler. Forskningen viser altså en viss genetisk årsak til hyperemesis, men det er ennå ikke kjent hvorfor det ikke fører til sykdom hos alle. Hvis du har hatt hyperemesis en gang, er det vanlig at du også får det i eventuelle påfølgende svangerskap.

Psykisk belastning og støtte

Hvis du er rammet av alvorlig hyperemesis, kan det være ekstremt psykisk belastende, med angst og depresjon som resultat. Det er derfor viktig at du får all den hjelp og støtte som er tilgjengelig under svangerskapet. Gi jordmoren beskjed dersom du lider av unormalt mye oppkast. Du kan da få hjelp i form av medisiner mot kvalmen, samt hjelp fra en ernæringsekspert til å optimalisere næringsinntaket – i tillegg til råd om hva som kan være lettest å få i seg dersom du er kvalm. Du kan også få samtalestøtte hvis du trenger det, enten fra jordmor eller psykolog/rådgiver. Hvis du kaster opp så mye at allmenntilstanden påvirkes, bør du oppsøke legevakten. Da kan du få hjelp til å få i deg næring via drypp, og noen ganger må du bli på sykehuset til du blir bedre.

Hvilken hjelp kan du få?

Hyperemesis er altså en ekstrem kvalme og oppkast under svangerskapet som påvirker allmenntilstanden. Stå på ditt og få hjelp – det er viktig at du får den omsorgen og støtten du trenger. Du kan få hjelp med:

• Medisiner mot kvalme
• Kostholdsrådgivning
• Samtalestøtte
• Støtte fra jordmor
• Akuttmedisinsk hjelp hvis allmenntilstanden din er påvirket Begynn med å ta opp symptomene dine på helsestasjonen, så vil din jordmor hjelpe deg med de neste trinnene.

Kilde: helsenorge.no

Det finnes ulike former for spiseforstyrrelser, som anoreksi og bulimi, som vanligvis begynner i ungdomsårene. Kanskje du ikke har blitt diagnostisert med en spiseforstyrrelse eller møtt den rette personen til å hjelpe deg med å forstå tankene dine – men føler selv at du har (eller har hatt) usunne tanker om kosthold, trening og hvordan det påvirker kroppen din. Mange opplever endringer i kroppsoppfatning og spisevaner, og noen kan se tydelige forskjeller i anoreksi før og etter graviditet.

Vanlige utfordringer og tankemønstre

Det kan handle om vurdering rundt vekten din, at du teller hver kalori du forbrenner, at du får angst i forbindelse med måltider eller spiser for å lindre en negativ følelse – noe som til syvende og sist bidrar til mer angst. Usunne tanker om kropp og mat oppstår når du legger til verdier som bidrar til bekymring/angst/kvalme m.m. som påvirker din hverdag og velvære. Det er viktig å forstå at pleierne ikke dømmer deg. De ønsker å gi deg og ditt foster de rette forutsetningene for å ha det bra, inkludert å vurdere din ernæringstilstand og vektutvikling.

Spiseforstyrrelser som oppstår i svangerskapet

Forskning viser at spiseforstyrrelser også kan starte under svangerskapet. Dette kan inkludere uspesifisert spiseforstyrrelse eller overspisingslidelse, som ofte overses. Mange gravide som tidligere har hatt spiseforstyrrelser, føler at de kan forholde seg bedre til tanker om mat under svangerskapet, men det er en viss risiko for tilbakefall på grunn av kroppslige endringer og hormonelle svingninger. Det er mange som får et nytt positivt perspektiv på kroppen under svangerskapet og blir overrasket over hva kroppen er i stand til.

Positivt eller utfordrende kroppsbilde?

Kanskje tankene rundt kroppen flyttes fra deg selv til det faktum at den faktisk produserer en annen liten person og trenger energi. Andre synes det er vanskelig å ikke kunne påvirke kroppens vekst og endringer, spesielt når det gjelder vektøkning. Hvis du kaster opp mye under graviditeten, kan det få deg til å huske en gang du har kastet opp tidligere, da du ikke følte deg så bra. Har du et vanskelig forhold til kroppen din, kan det også være utfordrende å se for seg at et barn skal ammes eller søke fysisk nærhet.

Risikoer ved spiseforstyrrelser under graviditet

Hos gravide med spiseforstyrrelser, eller som har hatt det tidligere, viser forskning at det er økt risiko for blant annet anemi (mangel på blod), prematur fødsel, hyperemesis (ekstrem kvalme), lavere fødselsvekt, økt risiko for fødselsdepresjon og tilknytningsproblemer. Dette kan føre til alvorlige komplikasjoner og økt risiko for fosteret. Gi beskjed til jordmor eller fastlege hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, eller strever med usunne tanker om mat og kropp. Da kan du få riktig hjelp og oppfølging gjennom graviditeten.

Hvilken hjelp og støtte kan du få?

Under svangerskapet kan du bli tilbudt ekstra støtte og undersøkelser, som ultralyd. Dette gjøres for å sikre at både du og fosteret har det bra når du deler slike tanker eller erfaringer med jordmoren din. Svangerskapsomsorg inkluderer ofte en tverrfaglig tilnærming for å adressere både fysiske og psykiske lidelser. Når du har født, vil jordmortjenesten ta over i barselperioden. Også der kan du få hjelp og støtte til å føle deg best mulig og knytte sterkest mulig bånd til babyen. Våg å be om hjelp slik at du får det best mulig i svangerskapet og den første tiden som mor, inkludert støtte for amming og egenomsorg.

Gi jordmor og/eller sykepleier fra helsestasjonen beskjed hvis du:

• Har eller har hatt en spiseforstyrrelse
• Har angst og/eller usunne tanker om mat og kroppslige endringer (inkludert overdreven trening)
• Opplever symptomer på spiseforstyrrelser eller manglende kontroll over spisingen

Du kan få hjelp med:

• Støttesamtaler med egen jordmor/helsestasjonen-sykepleier
• Kontakt med psykolog for samtale/terapi/behandling
• Kostholdsveileder
• Fysioterapeut
• Spesialisthelsetjenesten for mer omfattende behandlingstiltak

Det finnes også spesialiserte mottak for spiseforstyrrelser. Her jobber helsepersonell med problematikk knyttet til spiseforstyrrelser, både i privat og offentlig regi. Du kan selv søke deg til klinikkene ved å sende egenhenvisning eller via henvisning fra jordmor, fastlege eller annen helsepersonell.

Eksempler på mottak er Stockholms Senter for spiseforstyrrelser, Capio spiseforstyrrelsessenter og Mandokliniken.

Trenger du akutt støtte, finnes det ideelle foreninger som har støttetelefon/chat:

https://www.friskfri.se
https://mind.se

Husk at det er viktig å søke hjelp tidlig for å forebygge depressive symptomer og andre komplikasjoner som kan påvirke både deg og barnet ditt.

Fosterdiagnostikk er ulike tester og undersøkelser som gir informasjon om fosteret. De aller fleste barn blir født friske, men med ultralyd, KUB, NIPT, fostervannsprøve og morkakeprøve kan man finne ut om fosteret har visse avvik eller sykdommer. Her går vi gjennom de ulike alternativene for fosterdiagnostikk.

Fosterdiagnostikk er en fellesbetegnelse på ulike undersøkelser og tester som kan gjøres under en graviditet for å avdekke fosteravvik. Fosterdiagnostikk kan gi informasjon om avvik i fosterets organer eller arveanlegg. Med dagens ultralydteknologi er det mulig å oppdage mange organavvik, men ikke alle. Sammen med genetisk analyse kan vi finne ut den genetiske sammensetningen til fosteret.

Årsakene til at man velger å gjøre fosterdiagnostikk, varierer. Noen har arvelige sykdommer i familien og ønsker å se om fosteret bærer på denne sykdommen. Andre er usikre og ønsker å forberede seg ved å samle så mye informasjon som mulig. Det viktige er å ta stiling til hvordan du skal håndtere resultatet. Er det mulig å akseptere en sannsynlighetsberegning, eller er du en person som trenger hundre prosent svar? Hva ville du gjort hvis et kromosom- og/eller organavvik ble oppdaget?

Alle former for fosterdiagnostikk er helt frivillig i Sverige, og det er til syvende og sist den gravide som velger hvordan hun skal ta stilling til resultatet.

Flertallet av alle barn som fødes, er friske. Bare rundt 2 % blir født med en eller annen form for organfeil eller kromosomavvik. Det vanligste kromosomavviket er trisomi 21, bedre kjent som Downs syndrom. Du har alltid rett til både muntlig og skriftlig informasjon om fosterdiagnostikk når du går til helsestasjonen. Informasjonen inneholder alt fra hvilke muligheter fosterdiagnostikk kan gi, til de begrensninger og risikoer som et eventuelt avvik kan medføre. Alle regioner har egne retningslinjer for hvilken type fosterdiagnostikk som tilbys.

Det finnes ulike fosterdiagnostiske undersøkelser:

Många undrar vilka metoder som används vid fosterdiagnostik. Bortsett från rutinultraljudet som alla erbjuds i Sverige, så är det vanligt att man utför fosterdiagnostik via KUB, men det finns även andra alternativ.

Rutineultralyd (RUL)

Utføres vanligvis av jordmor, foregår rundt svangerskapsuke 19-20 og viser bl.a. hvor lenge et svangerskap har vart. Dersom du ikke har fått dato i henhold til ultralyd under en eventuell KUB, blir termindatoen fastsatt i forbindelse med rutineultralyden. Ved rutineultralyden kan man se hvor mange fostre som er i livmoren. Jordmor eller lege utfører en organscreening, sjekker morkaken, måler fostervannsmengden og registrerer fosterets bevegelser.

KUB

Er en kombinert ultralyd- og blodprøve fra den gravide. Her beregnes sannsynligheten for Downs syndrom og to andre kromosomavvik. KUB kan gjøres mellom uke 11+0 til 13+6. Testen innebærer ikke økt risiko for spontanabort.

NIPT

Betyr at det tas blodprøve av den gravide fra uke 10+0 (svangerskapsuke 11). Her er det mulig å se, med høy pålitelighet, eventuelle avvik i fosterets kromosomer. Hvis du ikke vet nøyaktig hvilken uke du er i (dvs. om du ikke har hatt IVF eller tidlig ultralyd), er det også nødvendig med ultralyd for å fastslå svangerskapets lengde. Prøven blir deretter sendt til analyse, og du får svar på flere kromosomer enn de som inngår i KUB-testen. Testen innebærer ikke økt risiko for spontanabort.

Fostervattenprov

Tilbys for eksempel hvis en av metodene ovenfor har vist økt sannsynlighet for genetisk fosteravvik, eller hvis en av foreldrene har en arvelig sykdom. Sammen med placentaprøver er disse testene de mest pålitelige (nesten 100 %), og kalles invasiv prøvetaking. En tynn nål stikkes inn i livmoren og tar en prøve av fostervannet, som deretter blir sendt til analyse. Det tar omtrent to uker før man får svar på testen. Fostervannsprøve gjøres tidligst i uke 15+0 og gir noe økt risiko for spontanabort.

Moderkaksprov

Er et alternativ til fostervannsprøve. Morkakeprøve kan gjøres fra uke 11+0, men må kanskje gjøres senere avhengig av morkakens plassering. Prosessen minner om fostervannsprøven, men prøven blir tatt fra morkaken. Testen tar cirka to uker å få svar på. Gir litt økt risiko for spontanabort.

Den økte risikoen for spontanabort med invasiv prøvetaking er estimert til å være mindre enn 1/200.

Kilde: 1177.se

Har du opplevd mye halsbrann siden du ble gravid? Halsbrann, også kjent som sure oppstøt hos gravide, oppleves ofte som en stikkende, brennende følelse i brystet og er vanlig under graviditet. Her gir vi deg tips om hva som hjelper mot halsbrann og hvordan du kan lindre ubehaget!

Halsbrann under graviditet er en vanlig plage som mange gravide kvinner opplever. Hvordan føles halsbrann? Det kan beskrives som en brennende følelse i brystet, ofte bak brystbenet, som kan være ganske ubehagelig. Dette symptomet er særlig vanlig i siste del av svangerskapet, og mange opplever halsbrann gravid 3 trimester.

Under graviditeten påvirkes magen av hormonelle endringer, noe som øker risikoen for halsbrann og refluks hos gravide. I tillegg, spesielt i senere stadier av svangerskapet, er det et økt trykk oppover på kroppen fra den voksende livmoren. Livmoren presser mot magesekken, noe som ytterligere påvirker risikoen for at magemunnen ikke klarer å holde seg tett – og dermed oppstår halsbrann.

Magemunnen, som ligger øverst på magesekken, bidrar normalt til å forhindre at mageinnhold og magesyre kommer inn i spiserøret. På grunn av graviditetshormoner blir denne lukkemuskelen slappere, noe som kan føre til at syre lettere kommer opp i spiserøret. I magen er det et beskyttende miljø for den sure magesaften som bryter ned maten, men spiserøret er ikke tilpasset denne syren. Dersom magemunnen ikke er effektiv nok, er det en risiko for at det sure innholdet presser seg opp i spiserøret, noe som kan forårsake irritasjon i slimhinnen og ubehagelige symptomer.

Kan man lindre halsbrann?

For å lindre halsbrann gravid finnes det flere effektive tips og strategier. Her er noen halsbrann gravid tips som kan hjelpe:

1. Kosthold- og livsstilsendringer: For å redusere halsbrann, prøv å spise i små porsjoner slik at magen rekker å holde tett. Et annet tips er å unngå å spise for sent på kvelden. Det finnes også mat mot halsbrann gravid kan prøve. Visse matvarer kan lettere forårsake halsbrann, så prøv å unngå:
   • Syrlig mat som inneholder eddik
   • Krydret mat
   • Juice
   • Kaffe
   • Unngå fet mat
2. Spiserutiner: Spis små måltider oftere i stedet for store måltider. Dette kan hjelpe med å redusere presset på magesekken.
3. Sovestilling: Prøv å ligge på venstre side når du sover, og hev hodeenden av sengen litt. Dette kan hjelpe med å redusere reflux om natten.
4. Stressreduksjon: Noen opplever at de får mer plager av halsbrann når de er stresset, selv om det ikke finnes noen vitenskapelig sammenheng. Prøv å redusere stress gjennom avslapningsteknikker.
5. Medisinske alternativer: Det finnes reseptfrie legemidler på apoteket som kan hjelpe mot sure oppstøt gravid og halsbrann. Halsbrann tabletter og andre medisiner kan være effektive, men det er viktig å rådføre seg med jordmor eller lege før bruk. Noen alternativer inkluderer:
   • Gaviscon gravid: Et populært valg som danner et beskyttende lag over mageinnholdet.
   • Pepcidduo gravid: Inneholder famotidin som reduserer syreproduksjonen i magen.
   • Titralac: Et kalsiumkarbonat-basert produkt som nøytraliserer magesyre.
   • Alginater: Danner en beskyttende hinne i spiserøret.
   • Novaluzid eller Galieve: Andre syrenøytraliserende midler som kan være effektive.

Husk at selv om halsbrann kan være ubehagelig, er det vanligvis ikke farlig. Hvis symptomene er alvorlige eller vedvarende, bør du kontakte lege for råd og veiledning. I noen tilfeller kan legen vurdere å foreskrive sterkere medisiner som protonpumpehemmere, men dette gjøres kun etter nøye vurdering under graviditeten.

Ved å følge disse tipsene og rådføre deg med helsepersonell, kan du effektivt håndtere halsbrann under graviditeten og gjøre svangerskapet mer komfortabelt.

Kilde: 1177.se

Mange kommende mødre bekymrer seg for at herpesutbrudd kan påvirke babyen under og etter svangerskapet. I denne artikkelen går vi gjennom alt du trenger å vite om herpes gravid, inkludert symptomer, behandling og forebyggende tiltak.

Hva er herpes?

Herpes forårsakes av herpes simplex virus (HSV) og finnes i to typer: HSV-1 og HSV-2. HSV-1 finnes oftest på leppene og forårsaker herpes munnsår, mens HSV-2 vanligvis forårsaker genital herpes. Det er viktig å merke seg at HSV-1 også kan forekomme på kjønnsorganene.

Herpes symptomer varierer fra person til person. Noen får milde symptomer som prikking, kløe og økt utflod ved genital herpes, mens andre opplever mer alvorlige tegn på herpesutbrudd gravid. Disse kan inkludere blemmer, sår, feber, hovne lymfeknuter og/eller feber. For å forstå hvordan ser herpes ut, kan man se etter små, væskefylte blemmer som kan sprekke og danne sår.

Symptomene er vanligvis verst første gang du får infeksjonen, men du kan få tilbakefall senere. I mellomtiden ligger viruset i dvale i kroppen. Tilbakefall oppstår ofte når immunforsvaret er påvirket, for eksempel ved forkjølelse eller graviditet. Det er ikke alltid du legger merke til når du har et utbrudd.

Hvor vanlig er herpes hos gravide?

Omtrent 70 % av alle gravide i Sverige har hatt HSV-1 (oftest i munnen). Det er cirka 15-30 % som har hatt genital herpes (HSV-2), men bare rundt en femtedel av disse kvinnene vet at de har hatt en herpesinfeksjon. Symptomene er ikke annerledes hvis du er gravid, men det er mer vanlig at det bryter ut under graviditeten, noe som kan føre til herpesutbrudd gravid.

Hvordan sprer herpes seg?

Smitteoverføring av herpes skjer når slimhinner eller skadet hud kommer i kontakt med væsken i såret eller blemmen forårsaket av herpes. Inkubasjonstiden, dvs. tiden fra du er smittet av viruset til du får symptomer, er mellom 1 og 7 dager.

Smittefaren er høyest hvis personen som smitter deg, har infeksjonen for første gang. Ved en første infeksjon kan du bli smittet selv flere uker etter at blemmene eller sårene har grodd. Det er viktig å merke seg at herpes ødelegges av vann, vaskemidler, desinfeksjonsmidler og tørrhet.

Hva er risikoen for barnet?

Det er svært sjelden at fosteret blir smittet i livmoren, men risikoen er betydelig større for at barnet blir smittet i forbindelse med herpes fødsel eller i løpet av de første leveukene dersom mor har et utbrudd da. Risikoen er høyere ved en første infeksjon, og mye lavere hvis det er en tilbakevendende infeksjon.

Ved en tilbakevendende infeksjon har barnet rukket å få antistoffer fra mor og mengden virus er mye lavere. Dersom barnet blir smittet (herpes nyfødt), varierer sykdomsbildet også her. Det kan variere fra mindre symptomer som blemmer eller symptomer fra øynene, til mer alvorlig sykdom som hjernebetennelse (som imidlertid er svært sjelden).

Tips for å forebygge herpesutbrudd i underlivet og hindre smitte til barnet:

Under svangerskapet er det viktig at du gir jordmoren beskjed dersom du vet at du har herpes genitalis. Det finnes antivirale legemidler som kan være aktuelle for herpes gravid behandling dersom du får tilbakevendende tilbakefall i svangerskapet. Vanlige medisiner for herpes behandling inkluderer aciklovir og valaciklovir.

Hvis du har blemmer i eller rundt skjeden når det nærmer seg fødsel, kan keisersnitt være aktuelt istedenfor vaginal fødsel. Derfor kan forebyggende behandling noen ganger være aktuelt dersom man vet at man har genital herpes og risikoen vurderes som høy for at man får et utbrudd like ved fødsel.

Hvis mor får en primærinfeksjon etter fødselen, er det viktig å ta antivirale medisiner for å dempe utbruddet. Det er også viktig å være nøye med håndhygiene, ikke kysse barnet, og bruke egne håndklær. Nærkontakt med andre gravide kvinner eller spedbarn bør unngås.

Dersom mor får en tilbakevendende infeksjon, er smittefaren til babyen svært liten, men så lenge hun har blemmer eller væskende sår er det viktig å forholde seg på samme måte som ved en primærinfeksjon. Samme forholdsregler gjelder for andre medlemmer av husstanden som får herpesinfeksjon.

Er det mulig å herpes amme hvis du har herpesutbrudd? Ja, det går fint an å amme så lenge det ikke er blemmer på brystene. Likevel bør man være ekstra forsiktig med hygiene og unngå direkte kontakt mellom sår og barnet.

Ved å følge disse rådene og være oppmerksom på symptomer og behandlingsmuligheter, kan gravide kvinner med herpes redusere risikoen for komplikasjoner og beskytte både seg selv og sitt ufødte barn.

Kilde: Norsk

Kroppen trenger å ta opp mer sukker fra blodet når du er gravid enn når du ikke er det. Blodsukkerverdien kan derfor bli for høy dersom insulinet ikke strekker til. Da kan man få diagnosen svangerskapsdiabetes. I denne artikkelen går vi gjennom hva det betyr!

Ikke alle gravide klarer å møte det økte kravet til insulinproduksjon som svangerskapet medfører, og utvikler dermed svangerskapsdiabetes. Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen og bidrar til å bryte ned blodsukkernivået i blodet (glukose). Under graviditet (spesielt siste del) er det redusert følsomhet for insulin, som hovedsakelig skyldes hormoner som skilles ut fra morkaken. Dette betyr at bukspyttkjertelen må produsere mer insulin for å kompensere. Hvis bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok, utvikler den gravide svangerskapsdiabetes, også kjent som GDM.

Hvem står i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes?

Alle gravide kan få svangerskapsdiabetes. De som har større risiko for å utvikle GDM, er gravide i høy alder, som er genetisk disponert for diabetes, er overvektige, tidligere har hatt graviditet med GDM eller født et for stort barn.

Hvorfor er svangerskapsdiabetes et problem?

Dersom den gravide har forhøyet blodsukker i blodet, fører dette igjen til forhøyet blodsukkernivå hos fosteret (fordi høyt blodsukker hos den gravide går gjennom morkaken).

Fosteret begynner da å produsere mer insulin for å ta vare på det økte blodsukkernivået. Insulin er et veksthormon for fosteret, og risikoen er at fosteret går opp mye i vekt og blir for stort. Dette kan igjen føre til komplikasjoner under fødselen.

Hvordan oppdager man svangerskapsdiabetes?

De som tilbys om å bli testet for sv.diabetes er førstegangsfødende over 25 års alder, damer som har bakgrunn fra Asia eller Afrika, damer der mor, far eller søsken har diabetes eller hvis den gravide har et kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 25 kg/m² før graviditeten.

I sjeldne tilfeller diagnostiseres diabetes direkte ved å ta en prøve fra fingeren på helsestasjon, dersom den skulle være alt for høy. I de aller fleste tilfeller stilles diagnosen etter at den gravide har utført en glukosebelastning. Ved en glukosebelastning faster den gravide først fra kvelden før, og tar deretter en blodsukkerprøve før inntak av sukkerløsningen, men også 60 minutter og 120 minutter etter inntak av sukkerløsningen. Resultatet viser deretter en eventuell svangerskapsdiabetes.

Hvilken diett anbefales for svangerskapsdiabetes?

GDM behandles via kosthold og trening samt tabletter og/eller insulin, avhengig av resultatet av glukosebelastningen, men også hvordan blodsukkernivået ser ut senere i svangerskapet. Hvis diagnosen GDM stilles, vil den gravide måtte teste blodsukkeret ofte.

Hvis du har hatt GDM, har du større risiko for å utvikle diabetes type II senere i livet. Oppfølging skjer normalt via helsestasjonen når svangerskapet er over – og det er viktig å følge opp!

Kilde: 1177.se, helsenorge.no

Klø under graviditet er vanlig og kan ha ulike årsaker. Det kan blant annet skyldes svangerskapskløe, en samlebetegnelse for kløe som oppstår under graviditeten. Vanlige årsaker inkluderer allergisk reaksjon, eksem, varmeutslett, PUPP (puritic urtikarial papuels and plaques of pregnancy) og hepatose (intrahepatisk cholestase). Her går vi gjennom de to vanligste årsakene til gravid kløe og svangerskapskløe symptomer!

PUPP: En ufarlig årsak til klø under graviditet

Årsaken til PUPP er ikke fullt ut forstått, men det er en allergilignende tilstand som forårsaker kløe. Utslettet ligner på elveblest, det vil si utslettet som oppstår ved en allergisk reaksjon. Dette gravid utslett er ufarlig både for deg som er gravid og for fosteret, men det er viktig å utelukke at det ikke er for eksempel hepatose. PUPP er en vanlig årsak til klø under graviditet og kan være ubehagelig, men det finnes behandling som kan lindre symptomene.

Hepatose og cholestase gravid

Hepatose symptomer inkluderer sterk kløe, ofte i hender og fotsåler, spesielt om natten. Dette kan manifestere seg som kløe under foten gravid og kløe i håndflaten gravid. Det er mest vanlig at du blir syk i tredje trimester, og det er vanlig at det går igjen i neste svangerskap. Hepatosen, også kjent som cholestase gravid, gir ikke utslett, men du kan få merker etter at du har klødd deg. Kløen forsvinner så snart du føder barnet eller barna.

Ved alvorlig svangerskapskløe relatert til hepatose er det en viss økt risiko for fosteret. Dersom du søker hjelp for symptomer på hepatose, vil det bli tatt blodprøve for å kunne gi deg riktig pleie og behandling. Å behandle kløen kan være vanskelig, men det finnes medisiner som kan hjelpe.

Hvis du har hatt hepatose, er det større risiko for svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Komplikasjoner kan inkludere økt risiko for leversykdom senere i livet. Avhengig av hvor alvorlig hepatose du hadde, kan det hende at du må kontrollere leververdiene ved fødeklinikken en tid etter at du har født barnet eller barna.

Oppfølging og behandling av svangerskapskløe

Ta opp bekymringene dine med jordmor eller fastlege for å få riktig hjelp med hva slags kløe du lider av! De kan vurdere om du trenger ytterligere oppfølging eller spesialisert behandling for din svangerskapskløe.

For mild til moderat kløe, kan enkle hjemmebehandlinger som fuktighetskrem eller kalde kompresser hjelpe. Ved mer alvorlig svangerskapskløe, spesielt hvis det mistenkes hepatose, kan legen din foreskrive medisiner for å lindre symptomene og overvåke din og babyens helse nøye.

Husk at selv om svangerskapskløe kan være ubehagelig, er det ofte håndterbart med riktig behandling og oppfølging. Ikke nøl med å kontakte din fastlege eller jordmor hvis du opplever vedvarende eller alvorlig kløe under graviditeten.