Smertelindring er et av de store samtaleemnene når det kommer til fødsel. I denne artikkelen vil vi gå gjennom farmakologisk smertelindring og de ulike alternativene som finnes.

Det er to forskjellige veier å gå når det gjelder smertelindring under fødsel. Enten velger du naturlige alternativer, disse kalles ikke-farmakologisk smertelindring, eller du velger farmakologisk smertelindring – altså medikamenter. Velger du medikamenter, finnes det flere ulike alternativer som demper smerten.

Alternativene for farmakologisk smertelindring

• Lystgass – Lystgass har vært brukt siden 1790-tallet og ble opprinnelig brukt som festnarkotika. Mer enn 100 år senere ble den tatt i bruk ved fødsel. Lystgass kan justeres i konsentrasjon sammen med oksygen. Omtrent 14 % av alle mødre klarer seg med lystgass alene, mange synes det er tilfredsstillende å kunne kontrollere det selv. Husk at det ikke ligger noen prestisje i type smertelindring, eller hvor mye smertelindring du velger å ta.

• Epidural (EDA) – Epidural anestesi eller ryggbedøvelse legges i det som kalles epiduralrommet. Bedøvelsen injiseres ikke direkte inn i ryggmargen som man skulle tro, da epiduralrommet er utenfor ryggmargen.

Noen ganger ønsker anestesilegen å sette inn bedøvelsen når du sitter på sengekanten eller legger deg på sengen på siden og bøyer ryggen som en sint katt. Legen bedøver først huden, før man legger inn et tynt plastkateter som det sprøytes bedøvelsesmidler inn i (nålen fjernes, du har ingen nål igjen i ryggen). Enten fortsetter den bedøvende medisinen å injiseres via en pumpe som den fødende selv kan kontrollere (ikke bekymre deg, det er en maksdose, du kan ikke trykke på knappen så mange ganger du vil), en pumpe som injiserer en kontinuerlig dose smertestillende medisin, eller så fyller jordmoren på smertelindringen via gjentatte injeksjoner når den fødende ønsker det. Valg av metode avhenger av lokale rutiner.

Ulemper med EDA er blant annet kløe (forekommer hos 50-80 %) og blodtrykksfall (kompenseres med rikelig væskeinntak eller f.eks. via drypp). Hvis du har svangerskapsforgiftning (som gir høyt blodtrykk), kan EDA derfor ha positive bivirkninger. Det diskuteres fortsatt i forskningen rundt sammenhengen mellom EDA og mulig negativ innvirkning på fødselsforløpet, evnen til å skyve ut barnet og risikoen for instrumentell forløsning. Etter fødselen fjernes det tynne plastrøret.

• Spinal – injeksjon gis i spinalrommet, dvs. inne i epiduralrommet og gir en smertestillende effekt på ca 1-4 timer. Denne formen for bedøvelse har en raskere effekt, men forsvinner også raskere. Det fungerer derfor med fordel i en fødsel som forventes å gå raskt (i større grad hos mødre som har født tidligere).

• PCB (Paracervical Blokkade) – Lokal injeksjon av bedøvelse plasseres i livmorhalsen og blokkerer nerver som sender smertesignaler til hjernen. Effekten av et riktig plassert PCB kan sammenlignes med effekten av en spinalbedøvelse. PCB gir ikke smertelindring i skjeden, bekkenbunnen eller endetarmen. Derfor kan det kombineres med en PDB under fødselen.

• PDB (Pudendusblokkade) – Også kalt bekkenbunnsbedøvelse. Lokal injeksjon av bedøvelse gis til pudendalnerven som sitter ved siden av spinae (det trangeste stedet i bekkenet). Jordmoren eller legen føler hvor spinae sitter og injiserer deretter en lokalbedøvelse som blokkerer nervene som sender smertesignaler til hjernen. Det er også mulig å legge en ekstern PDB hvor injeksjonen er plassert utenfor skjeden, men som har som mål å treffe på samme sted. Denne bedøvelsen bedøver vulva, perineum (midtområdet) og den nedre tredjedelen av skjeden.

• Generell anestesi (bedøvelse) – Noen ganger utført ved keisersnitt i samråd mellom anestesilege og fødselslege. Dette betyr at du vil sove under keisersnittet.

Les om ikke-medikamentell smertelindring her!

Under fødsel ønsker du å beskytte perineum mot rifter. Dette gjøres av jordmor eller fødselslege via noe som kalles perineal beskyttelse, som har som mål å bremse fødselen slik at kvinnens vev kan strekkes langsomt. Perineum, området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen hos en kvinne, er spesielt utsatt for rifter under fødsel.

Hva er egentlig beskyttelsen for noe?

Det betyr blant annet at jordmor eller lege tar hendene til hjelp! Det er flere forskjellige måter å støtte perineum på med hendene, men det er ikke noen håndgrep som ifølge forskningen beviselig minsker faren for rifter. Noen jordmødre og leger kan velge å utføre en episiotomi, eller klipp, som et alternativ til naturlige rifter i visse situasjoner.

Reduser risikoen for sfinkterskade

Forskning har imidlertid vist at risikoen for sfinkterskade (rifter som involverer ringmuskelen) reduseres hvis babyens hode og skuldre føres frem under to sammentrekninger. Det betyr at hodet glir ut ved slutten av en kontraksjon eller ved pause i kontraksjonene, og at skuldrene så trekkes frem ved neste kontraksjon. Her gjør helsepersonalet en individuell vurdering av hvor fort barnet må fødes. Den eneste beskyttelsen som har høye vitenskapelige bevis mot rifter, er varme til perineum.

Perineal beskyttelse omfatter også kommunikasjon og valg av fødestilling. De fleste fødestillinger gjør at jordmor kan ha god oversikt over perineum, bortsett fra hvis den fødende sitter på huk. Dersom det skulle være vanskelig for jordmor å holde øye med perineum, bør hun si fra og foreslå en mer fordelaktig fødestilling i samråd med den fødende.

Slik fungerer perineal beskyttelse

Jordmor eller lege inspiserer også vevets farge, elastisitet, eventuell hevelse og blødning. Dersom det er fare for rifter, kan man endre posisjon for å avlaste vevet og optimalisere sirkulasjonen i perineum. For at vevene skal få tid til å strekke seg i riktig takt, er det gunstig om hodet får gli bakover i pausen mellom kontraksjonene. Dette er spesielt viktig under utdrivningsfasen, når kvinnen begynner å trykke.

Det tas selvfølgelig hensyn til kvinnens ønsker, og den fødende er både informert om formålet med perinealbeskyttelsen og kan delta i anbefalingene som gis. Vær oppmerksom på at de fleste får en form for rift etter en fødsel. Rifter etter fødsel kan variere fra overfladiske skader (grad 1 rift) til mer omfattende rifter som involverer muskelvev (grad 2 rift) eller sphincterruptur.

Forebygging og oppfølging av rifter

For å forebygge rifter kan kvinner utføre perineum massasje før fødselen. Dette kan bidra til å øke elastisiteten i vevet. Etter fødselen er bekkenbunnstrening og knipeøvelser viktige for å styrke muskulaturen og fremme helingen.

Hvis det oppstår rifter under fødselen, vil legen eller jordmoren vurdere om det er behov for suturering. Dette gjøres vanligvis med lokalbedøvelse for å minimere ubehag. Oppfølging etter fødselen er viktig, og mange kvinner opplever perineum smerte i ukene etter fødselen. En etterkontroll hos lege eller jordmor vil inkludere en vurdering av helingen og eventuelle behov for videre behandling eller fysioterapi.

Vil du lese flere artikler om fødsel og hvordan du kan forberede deg på en skånsom forløsning? Klikk her!

De fleste som føder vaginalt, opplever rifter eller revner under fødsel i skjeden og mellomkjøttet (perineum). Her går vi gjennom de ulike gradene av fødselsrifter og hvor raskt de gror.

Ulike grader av fødselsrifter

Under en fødsel bistår jordmor deg slik at du får minst mulig rifter. Fødselsrifter er vanlig, og de aller fleste kvinner som føder opplever en eller annen form for rift fødsel. Disse fødselsskader hos mor er inndelt i fire klasser:

• Klasse 1 rifter: Omfatter overfladiske rifter i vaginalslimhinnen og/eller kjønnsleppene • Klasse 2: Omfatter musklene i mellomkjøttet (perineum) • Klasse 3: Endetarmsmuskelen (lukkemuskel), helt eller delvis • Klasse 4: Omfatter også veggen til endetarmskanalen

Større rifter (klasse 3 & 4) er uvanlige og forekommer i underkant av tre prosent av alle fødsler. Tallet er litt høyere, cirka fem prosent, for førstegangsfødende.

Rifter av klasse 1 og rift grad 2 kan sys av jordmor på fødestua, og du har rett til å få lokalbedøvelse på forhånd. Suturering for klasse 3 og 4 utføres av leger, vanligvis ved operasjon hvor riktig belysning og verktøy er tilgjengelig for best mulig resultat.

Risikofaktorer for å få større rift er blant annet høyere hvis du føder ved hjelp av sugekopp (vakuum), er omskåret eller du føder en stor baby (over 4,5 kg). Mindre rifter gror ofte raskt, og sår i hud/vaginalslimhinne gror i løpet av et par uker. Noen kjenner riftene mer og lenger enn andre.

Etter en vaginal fødsel tøyes musklene i bekkenbunnen omtrent tre ganger sin egen lengde, og bekkenbunnen utsettes også for enorm belastning gjennom svangerskapet. Det tar ofte flere måneder før musklene har grodd helt ut, så det er viktig å bygge opp igjen bekkenbunnen ved hjelp av bekkenbunnstrening. Trenger du hjelp kan du kontakte fysioterapeut.

Du kan regne med at det tar opptil ett år før bekkenbunnen er fullstendig gjenopprettet etter fødsel. Når det er sagt, er det ingen grunn til å la eventuelle bekymringer eller smerter gå ubehandlet. Hvis du har spørsmål eller bekymringer rundt en revne under fødsel, kan du få hjelp via for eksempel jordmor, gynekologklinikken eller fødeklinikken der du fødte.

Tips!

Se på skjedeåpningen før du føder for å få et referansebilde. Se også på underlivet etter fødsel og/eller etter at du har blitt sydd etter fødsel. Ofte kan riften oppleves som større enn den er/var. Hvis du ser med et speil, kan du også følge tilhelingen hjemme!

Vil du lese mer om fødsel og fødselsskader? Klikk her!

Noen ganger må en fødsel avsluttes raskt. Da brukes vakuum, også kjent som sugekopp, som gir deg trekkraft mens du presser. Under de rette forholdene er vakuum fødsel det raskeste alternativet for å avslutte fødselen, sammenlignet med for eksempel keisersnitt. Hva er vakuum? Vakuumkoppen ser ut som en liten kopp som festes til fosterets hode ved hjelp av trykk for å assistere under fødselen.

Hvordan og når brukes en vakuumkopp / sugekopp?

Hvis du og babyen din trenger hjelp til å fullføre fødselen, kan personalet bruke en vakuumkopp som en form for operativ forløsning. Du som føder, og eventuell partner, får selvfølgelig beskjed om denne type fødselshjelp er nødvendig.

Mange kvinner er redde for sugekopp fødsel, men det er viktig at du som føder forstår at det fortsatt er du som føder barnet ditt. Du får bare litt hjelp utenfra. Det er også vanlig å føle lettelse når det er behov for vakuum, fordi det er noe som brukes når den fødende eller livmoren ikke orker mer, eller hvis babyen trenger hjelp til å komme ut litt raskere under utdrivningsfasen.

Vakuumkoppen festes til babyens hode via fødselskanalen, og så hjelper fødselslegen med å trekke mens du presser. Det kan være en fordel å vite at vakuum øker risikoen for rifter i mellomkjøttet, men jordmor eller lege vil hjelpe til med å beskytte perineum for å prøve å unngå eller redusere denne risikoen.

Når vakuum brukes, må du ligge i sengen med bena i benstøttene. Da vil du få narkose dersom du ikke allerede har det (for eksempel ryggbedøvelse). Dersom fostervannet ikke er gått, vil jordmor lage et hull i fosterhinnene slik at vakuumkoppen kan festes til babyens hode. Det er ikke uvanlig at fødselslegen slipper sugekoppen når barnet er veldig nært å bli født, slik at du selv kan dytte barnet ut under de siste sammentrekningene eller presseriene. Da har også vevet mulighet til å strekke seg mer naturlig.

Barnets hode kan være midlertidig deformert etter fødsel der vakuumkoppen satt, men vender raskt tilbake til sin normale hodeform. Det er mer vanlig med blødninger i huden på barnets hode, såkalt cefalhematom eller fødselssvulst, men merk at dette ikke er en hjerneblødning. Dersom barnet viser tegn til å ha smerter fra hematom etter fødsel, gis det smertelindring (paracetamol via endetarmen).

For at vakuum skal brukes, må du være helt åpen og babyens hode må ha trengt tilstrekkelig inn i fødselskanalen. Det er gunstig at blæren er tom, da en full blære kan blokkere fødselskanalen. Trenger man hjelp til dette, er det vanlig å bli tappet for urin ved hjelp av urinkateter.

Det er fortløpende risikovurderinger, og disse utgjør grunnlaget for beslutningene som da tas. Dersom fødselslegen foreslår at du føder ved hjelp av vakuum, må det være fordi de andre alternativene (f.eks. keisersnitt) medfører høyere risiko for komplikasjoner.

Det kommer ofte mer personale inn på fødestua for at fødselen skal kunne avsluttes så trygt som mulig – både for deg og for babyen. Noen ganger venter også barneleger og barnesykepleiere utenfor rommet, dersom det skulle skje at barnet er uvel og trenger litt ekstra hjelp.

Dersom du opplevde den assisterte vaginale forløsningen som dramatisk eller husker den med negative følelser, er det en fordel å sette opp en avtale hos fødselslegen, hvor dere går gjennom fødselen sammen, dersom du ikke allerede har fått tilbud om det. Det kan være en fordel å la det gå litt tid, da det ofte kan dukke opp spørsmål når man har summet seg litt. Det er også mulighet for å snakke med lege allerede på fødestua, før du reiser hjem.

Det finnes ulike typer vakuumkopper som kan brukes under en instrumentell fødsel, inkludert den populære Kiwi-koppen. Vakuumekstraksjon er generelt sett en trygg metode for assistert vaginal forløsning, spesielt når den utføres av erfarne fødselsleger.

Vil du lese flere artikler om fødsel? Klikk her!

Smertelindring er et av de store samtaleemnene når det kommer til fødsel. I denne artikkelen vil vi gå gjennom ikke-farmakologisk smertelindring og de forskjellige alternativene som finnes for naturlig smertelindring.

Ikke-farmakologisk smertelindring, også kjent som ikke medikamentell smertelindring, vil si å blokkere eller lindre smerten fra indre organer ved å berøre sensoriske reseptorer i huden, som så utkonkurrerer nerveimpulser fra for eksempel livmoren. Denne formen for smertebehandling kan beskrives som et naturlig alternativ til andre smertelindringsmetoder, og det er ofte det første alternativet som tilbys den fødende for å oppnå trygghet og komfort.

Ved hjelp av avledning og bevisst pust kan du fokusere på noe annet enn den fysiske smerten. På den måten kan opplevelsen av smerte lindres eller bli mer håndterlig. Denne teknikken er spesielt nyttig for å håndtere prosedyrerelatert smerte og bidrar til stressreduksjon under fødselen.

Her viser vi noen alternative smertestillende midler å velge mellom:

• Varme/kulde – for eksempel via varmepute, varm dusj eller bad. Dette er en enkel men effektiv metode for smertelindring.

• Massasje – stimulerer hudens sensoriske reseptorer og utkonkurrerer smertesignalene fra livmoren, noe som bidrar til helhetlig smertelindring.

• Yoga – fungerer også utmerket som graviditetstrening, hvor du trener bevisst pust sammen med fysiske øvelser for avledning og stressreduksjon!

• Psykologisk og/eller sosial støtte – dette kan inkludere teknikker som guided imagery for å øke trygghet og redusere angst.

• Oppmuntring – positiv kommunikasjon kan være en kraftfull form for avledning og smertelindring.

• Avspenningsøvelser – disse teknikkene kan hjelpe med å redusere spenninger i kroppen og lindre smerte.

• Pusteøvelser – fokus på pusten er en effektiv metode for avledning og smertelindring.

• TENS (transkutan nervestimulering) – via små elektroniske plater stimuleres hudens sensoriske reseptorer og blokkerer/demper smertesignalene fra livmoren. Dette er en populær metode for å håndtere prosedyrerelatert smerte. Du kan leie et TENS-apparat på enkelte fysioterapeutkontorer og helsestasjoner, men de er også tilgjengelige på mange fødeklinikker. Du kan selvfølgelig også kjøpe en TENS-enhet selv, men spør gjerne en erfaren person om råd ettersom det finnes mange ulike modeller.

• Akupunktur – en metode som har blitt stadig mer populær ved svangerskap, både for smertelindring og for avspenning. Mange jordmødre er opplært til å gi akupunktur som en del av en helhetlig tilnærming til smertelindring.

• Sterile vattpinner – jordmoren injiserer sterilt vann i huden, som stimulerer sensoriske reseptorer for samme konkurrerende formål som beskrevet ovenfor. Dette kan være spesielt nyttig for å håndtere prosedyrerelatert smerte.

• Musikkterapi – lytting til beroligende musikk kan fungere som avledning og bidra til økt trygghet og avspenning under fødselen.

Disse ikke-farmakologiske metodene for smertelindring kan kombineres for å skape en personlig tilpasset og helhetlig tilnærming til smertebehandling under fødselen. Ved å utforske disse alternativene kan fødende kvinner finne effektive måter å håndtere smerte på, samtidig som de opprettholder en følelse av kontroll og trygghet gjennom fødselsopplevelsen.

Vil du lese mer om farmakologisk smertelindring? Klikk her!