Kostholdsråd før eller under amming

Spontanabort er vanlig og forekommer i omtrent ett av fem svangerskap. Du er med andre ord langt fra alene hvis du har opplevd spontanabort. Hvor vanlig er spontanabort? Det skjer vanligvis før 12. svangerskapsuke, og de fleste tilfeller regnes som tidlig spontanabort. Med en spontanabort kan det oppstå mange forskjellige følelser, og det er viktig å forstå prosessen og tiden etter spontanabort.

Årsaken til at det oppstår spontanabort er vanligvis ukjent, men det kan skyldes flere risikofaktorer. Noen årsaker kan være at noe går galt i den tidlige delingen av embryoet, kromosomavvik eller infeksjoner/sykdommer hos den gravide. Det kan også avhenge av kvaliteten på sædcellene. Fosteret utvikler seg ikke normalt i livmoren, noe som fører til at svangerskapet avsluttes naturlig. Det at du opplever spontanabort, betyr ikke at du ikke kan bli gravid igjen. Bading, sex, trening og stress er ikke forbundet med økt risiko for spontanabort.

Hvilke spontanabort symptomer kan du få?

Symptomer på spontanabort kan variere, men de vanligste inkluderer:

1. Spontanabort smerter: Magesmerter som ligner kraftige menstruasjonssmerter.
2. Spontanabort blødning: Vaginal blødning, som kan variere i mengde og intensitet.

Det er viktig å merke seg at disse symptomene ikke nødvendigvis betyr at det må være en spontanabort. Ta kontakt med helsevesenet hvis du er usikker. Hvilken uke skjer fleste spontanaborter? De fleste spontanaborter skjer i første trimester, ofte før den gravide selv vet at hun er gravid.

Mesteparten av tiden tar kroppen seg av en spontanabort, men noen ganger hender det at kroppen ikke fullfører prosessen selv. Dette kalles en missed abortion, som kan oppdages under en ultralyd. Hvis spontanaborten oppstår etter uke 12, kalles det en sen spontanabort.

Behandling av spontanabort

Dersom kroppen ikke tar seg av spontanaborten selv, kan det være nødvendig med medisinsk behandling. Dette kan innebære:

1. Utskrapning: En mindre operasjon for å fjerne gjenværende vev fra livmoren.
2. Medikamentell behandling: Du kan få medisin som hjelper å fullføre spontanaborten.

Valg av behandling avhenger av individuelle faktorer og vil bli diskutert med din lege eller jordmor.

Hva skjer etter en spontanabort?

Tiden etter spontanabort kan være utfordrende både fysisk og emosjonelt. Her er noen ting å være oppmerksom på:

• Blødning: Etter en spontanabort bør blødningen avta etter hvert som tiden går. Så lenge blødningen vedvarer, skal du unngå penetrerende samleie uten kondom, menstruasjonsbeskyttelse i skjeden og bading.
• Sorgprosess: Det er normalt å gå gjennom en sorgprosess etter en spontanabort. Gi deg selv tid til å bearbeide følelsene.
• Oppfølging: Det kan være nyttig å ha en oppfølgingssamtale med helsepersonell for å diskutere opplevelsen og eventuelle bekymringer.

Når du skal søke legevakt for magesmerter og/eller blødninger, kan du lese mer om på 1177.

Prognose og fremtidige svangerskap

For de fleste kvinner påvirker ikke en enkelt spontanabort sjansen for å bli gravid igjen eller å fullføre et fremtidig svangerskap. Imidlertid kan gjentatte spontanaborter være en indikasjon på underliggende problemer som kan kreve ytterligere undersøkelser.

Trenger du pleie, støtte eller veiledning i eller rundt en spontanabort, kan du henvende deg til jordmorkontor, gynekologkontor eller gynekologisk legevakt. De kan tilby både medisinsk oppfølging og emosjonell støtte gjennom denne utfordrende tiden.

Kilde: 1177.se, helsenorge.no.

Her kan du lese om blødninger under graviditet.

Streptococcus agalactiae (GBS), også kjent som gruppe B-streptokokker, er en vanlig bakterie som mange har i tarmen. Hos gravide kan den spre seg og forårsake urinveisinfeksjon under graviditeten. I denne artikkelen forklarer vi hva dette betyr for deg og babyen din.

GBS står for gruppe B-streptokokker og er en gruppe bakterier som er vanlig å finne i menneskets tarm/abdomen. Disse bakteriene kan forårsake streptokokkinfeksjon og er kjent for sin evne til kolonisering i kroppen. Spørsmålet om hvordan streptokokker smitter er viktig, da bakteriene kan overføres ved for eksempel samleie. Omtrent 30 % av alle gravide kvinner bærer GBS, i det minste periodisk, under graviditeten. Dette bærerskapet kan føre til GBS urinveisinfeksjon, og derfor er det viktig å være oppmerksom på GBS symptomer som sammentrekninger, trykk, og svie ved vannlating.

Streptokokker gravid er en tilstand som krever oppmerksomhet, men GBS-infeksjon hos den gravide betyr ikke nødvendigvis at barnet blir smittet under graviditet eller fødsel. Smitteoverføring til babyen kan skje, og da vanligvis i forbindelse med fødsel, hvor den nyfødte babyen kan trekke bakteriene ned i lungene. Dette kan føre til tidlig innsettende infeksjon hos streptokokker baby. Hvis barnet pådrar seg en GBS-relatert infeksjon, skjer det vanligvis i løpet av den første leveuken. Dersom barnet senere blir syk, kalles det sen neonatal GBS-sykdom, og smitteveien er da mer uklar. Barn som er født for tidlig, har et mindre utviklet immunforsvar og er derfor dårligere beskyttet ved infeksjon. Ved for tidlig vannbrudd er det også økt risiko for smitte til barnet.

Kan GBS overføres til barnet under graviditeten?

Omtrent 70 % av alle babyer hvor moren har GBS, blir kolonisert med GBS. Dette betyr at streptokokker barn er en reell bekymring for mange foreldre. For å forebygge infeksjon hos barnet, kan streptokokker behandling i form av antibiotika gis til mor som har risikofaktorer under fødsel. Denne behandlingen er en viktig del av forebygging mot GBS-relaterte komplikasjoner. Hvis mor får antibiotika under fødsel, reduseres risikoen for infeksjon hos barnet betydelig.

Det er heldigvis uvanlig at nyfødte barn får en alvorlig GBS-infeksjon (ca. 1-2/1000). Ved fødestua gjøres det alltid spesiell diagnostikk og kontroller av det nyfødte barnet dersom mor hadde GBS under svangerskapet. Dette er en del av den standard forebyggende innsatsen mot streptokokker smitte til nyfødte.

For gravide kvinner er det viktig å være oppmerksom på symptomer på GBS urinveisinfeksjon under graviditeten og andre tegn på streptokokker i underlivet. Regelmessig screening og oppfølging under svangerskapet kan bidra til tidlig oppdagelse og behandling av GBS, noe som er avgjørende for å redusere risikoen for komplikasjoner både for mor og barn.

Kilde: 1177.se

Det er vanlig å føle seg kvalm og/eller kaste opp når man er gravid. Så mange som 80 prosent av alle gravide rammes av dette i en eller annen form. Noen lider imidlertid av ekstrem kvalme, og det er akkurat det, dvs. hyperemesis gravidarum, vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Når starter symptomene?

Symptomer begynner ofte mellom uke fire til syv av svangerskapet og er vanligvis på sitt mest intense rundt uke ni. Kvalmen gir seg vanligvis for de aller fleste (rundt 90 %) etter svangerskapsuke 16-20. For ca 10 % vedvarer kvalmen og kan også komme og gå i andre halvdel av svangerskapet.

Hvor vanlig er hyperemesis gravidarum?

Hyperemesis (hyperemesis gravidarum) er ikke en vanlig svangerskapssykdom, men en alvorlig form for kvalme og oppkast under svangerskapet som starter tidlig og rammer 0,5-2 % av alle gravide kvinner. Hyperemesis påvirker allmenntilstanden, fører til vekttap, dehydrering og forstyrrelser i saltbalanse og energiomsetning. Omtrent 3,6 % av alle med hyperemesis må legges inn på sykehus for behandling. Dette er dermed den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Det er vanlig at du som får hyperemesis kaster opp mange ganger daglig, men symptomene er høyst individuelle.

Hva er årsaken?

Årsaken til at noen lider av hyperemesis er ikke fullt ut klarlagt ennå, og er sannsynligvis en blanding av flere faktorer. Forskning viser at du har større sjanse for å bli rammet hvis du har en mor, tante, søster eller bestemor som hadde hyperemesis. Det er mer vanlig å lide av hyperemesis hvis man venter flere barn enn ett, og derfor tror forskere på blant annet en hormonell sammenheng. Forskning viser også at du kan ha økt risiko dersom du ellers lider av reisesyke, migrene eller kvalme av hormonelle prevensjonsmidler. Forskningen viser altså en viss genetisk årsak til hyperemesis, men det er ennå ikke kjent hvorfor det ikke fører til sykdom hos alle. Hvis du har hatt hyperemesis en gang, er det vanlig at du også får det i eventuelle påfølgende svangerskap.

Psykisk belastning og støtte

Hvis du er rammet av alvorlig hyperemesis, kan det være ekstremt psykisk belastende, med angst og depresjon som resultat. Det er derfor viktig at du får all den hjelp og støtte som er tilgjengelig under svangerskapet. Gi jordmoren beskjed dersom du lider av unormalt mye oppkast. Du kan da få hjelp i form av medisiner mot kvalmen, samt hjelp fra en ernæringsekspert til å optimalisere næringsinntaket – i tillegg til råd om hva som kan være lettest å få i seg dersom du er kvalm. Du kan også få samtalestøtte hvis du trenger det, enten fra jordmor eller psykolog/rådgiver. Hvis du kaster opp så mye at allmenntilstanden påvirkes, bør du oppsøke legevakten. Da kan du få hjelp til å få i deg næring via drypp, og noen ganger må du bli på sykehuset til du blir bedre.

Hvilken hjelp kan du få?

Hyperemesis er altså en ekstrem kvalme og oppkast under svangerskapet som påvirker allmenntilstanden. Stå på ditt og få hjelp – det er viktig at du får den omsorgen og støtten du trenger. Du kan få hjelp med:

• Medisiner mot kvalme
• Kostholdsrådgivning
• Samtalestøtte
• Støtte fra jordmor
• Akuttmedisinsk hjelp hvis allmenntilstanden din er påvirket Begynn med å ta opp symptomene dine på helsestasjonen, så vil din jordmor hjelpe deg med de neste trinnene.

Kilde: helsenorge.no

Det finnes ulike former for spiseforstyrrelser, som anoreksi og bulimi, som vanligvis begynner i ungdomsårene. Kanskje du ikke har blitt diagnostisert med en spiseforstyrrelse eller møtt den rette personen til å hjelpe deg med å forstå tankene dine – men føler selv at du har (eller har hatt) usunne tanker om kosthold, trening og hvordan det påvirker kroppen din. Mange opplever endringer i kroppsoppfatning og spisevaner, og noen kan se tydelige forskjeller i anoreksi før og etter graviditet.

Vanlige utfordringer og tankemønstre

Det kan handle om vurdering rundt vekten din, at du teller hver kalori du forbrenner, at du får angst i forbindelse med måltider eller spiser for å lindre en negativ følelse – noe som til syvende og sist bidrar til mer angst. Usunne tanker om kropp og mat oppstår når du legger til verdier som bidrar til bekymring/angst/kvalme m.m. som påvirker din hverdag og velvære. Det er viktig å forstå at pleierne ikke dømmer deg. De ønsker å gi deg og ditt foster de rette forutsetningene for å ha det bra, inkludert å vurdere din ernæringstilstand og vektutvikling.

Spiseforstyrrelser som oppstår i svangerskapet

Forskning viser at spiseforstyrrelser også kan starte under svangerskapet. Dette kan inkludere uspesifisert spiseforstyrrelse eller overspisingslidelse, som ofte overses. Mange gravide som tidligere har hatt spiseforstyrrelser, føler at de kan forholde seg bedre til tanker om mat under svangerskapet, men det er en viss risiko for tilbakefall på grunn av kroppslige endringer og hormonelle svingninger. Det er mange som får et nytt positivt perspektiv på kroppen under svangerskapet og blir overrasket over hva kroppen er i stand til.

Positivt eller utfordrende kroppsbilde?

Kanskje tankene rundt kroppen flyttes fra deg selv til det faktum at den faktisk produserer en annen liten person og trenger energi. Andre synes det er vanskelig å ikke kunne påvirke kroppens vekst og endringer, spesielt når det gjelder vektøkning. Hvis du kaster opp mye under graviditeten, kan det få deg til å huske en gang du har kastet opp tidligere, da du ikke følte deg så bra. Har du et vanskelig forhold til kroppen din, kan det også være utfordrende å se for seg at et barn skal ammes eller søke fysisk nærhet.

Risikoer ved spiseforstyrrelser under graviditet

Hos gravide med spiseforstyrrelser, eller som har hatt det tidligere, viser forskning at det er økt risiko for blant annet anemi (mangel på blod), prematur fødsel, hyperemesis (ekstrem kvalme), lavere fødselsvekt, økt risiko for fødselsdepresjon og tilknytningsproblemer. Dette kan føre til alvorlige komplikasjoner og økt risiko for fosteret. Gi beskjed til jordmor eller fastlege hvis du har hatt en spiseforstyrrelse, eller strever med usunne tanker om mat og kropp. Da kan du få riktig hjelp og oppfølging gjennom graviditeten.

Hvilken hjelp og støtte kan du få?

Under svangerskapet kan du bli tilbudt ekstra støtte og undersøkelser, som ultralyd. Dette gjøres for å sikre at både du og fosteret har det bra når du deler slike tanker eller erfaringer med jordmoren din. Svangerskapsomsorg inkluderer ofte en tverrfaglig tilnærming for å adressere både fysiske og psykiske lidelser. Når du har født, vil jordmortjenesten ta over i barselperioden. Også der kan du få hjelp og støtte til å føle deg best mulig og knytte sterkest mulig bånd til babyen. Våg å be om hjelp slik at du får det best mulig i svangerskapet og den første tiden som mor, inkludert støtte for amming og egenomsorg.

Gi jordmor og/eller sykepleier fra helsestasjonen beskjed hvis du:

• Har eller har hatt en spiseforstyrrelse
• Har angst og/eller usunne tanker om mat og kroppslige endringer (inkludert overdreven trening)
• Opplever symptomer på spiseforstyrrelser eller manglende kontroll over spisingen

Du kan få hjelp med:

• Støttesamtaler med egen jordmor/helsestasjonen-sykepleier
• Kontakt med psykolog for samtale/terapi/behandling
• Kostholdsveileder
• Fysioterapeut
• Spesialisthelsetjenesten for mer omfattende behandlingstiltak

Det finnes også spesialiserte mottak for spiseforstyrrelser. Her jobber helsepersonell med problematikk knyttet til spiseforstyrrelser, både i privat og offentlig regi. Du kan selv søke deg til klinikkene ved å sende egenhenvisning eller via henvisning fra jordmor, fastlege eller annen helsepersonell.

Eksempler på mottak er Stockholms Senter for spiseforstyrrelser, Capio spiseforstyrrelsessenter og Mandokliniken.

Trenger du akutt støtte, finnes det ideelle foreninger som har støttetelefon/chat:

https://www.friskfri.se
https://mind.se

Husk at det er viktig å søke hjelp tidlig for å forebygge depressive symptomer og andre komplikasjoner som kan påvirke både deg og barnet ditt.