Følg svangerskapet ditt uke for uke med Baby Journey!

Skann QR-koden med mobilkameraen for å hente appen.

For tidlig fødte barn

For tidlig fødte barn: Uke 36–42 (del 5 av 5)

I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Et svangerskap som varer i 37 uker eller lenger, klassifiseres som fullgått. Altså sier man *ikke* at barn født fra uke 37+0 er premature. Dersom barnet skulle være sykt, kan det likevel være behov for pleie på neonatalavdelingen for å få ekstra støtte i begynnelsen.

Nå kan barnet ha litt lengre perioder med våkenhet, og utviklingen av barnets hjerne pågår hele tiden. I disse ukene pågår finjusteringen av barnets hjerneceller, som allerede er produsert.

Den sansen det tar lengst tid å utvikle, er synet. Det vil fortsette å modnes selv etter at barnet er fullgått. Når babyen er født, ser den på en avstand som er omtrent mellom foreldrenes ansikt og bryst, dvs. rundt 20-30 cm. Barnet får tilstrekkelig stimuli bare ved å se på ansiktene til foreldrene. Når barnet når fullgått alder, kan det gjenkjenne ulike nyanser i stemmen. På dette tidspunktet kan barnet i større grad kontrollere bevegelsene sine og føre hendene til munnen og ta tak i ting. I kortere perioder kan barnet løfte hodet, men må fortsette å øve på dette når det er våkent.

for tidlig fødte barn

For tidlig fødte barn: Uke 32–35 (del 4 av 5)

I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Dette er del 4 i artikkelserien om premature babyer. Barn født før uke 37+0 kalles *moderat premature*. Disse barna tilbringer sin første tid på nyfødtavdelingen og får hjelp til å utvikle seg slik de skal.

Både barn og foreldre har godt av å tilbringe mest mulig tid med hverandre, slik at du som forelder kan hjelpe til med å stelle barnet ditt på nyfødtavdelingen. Det kan være ting som å skifte bleier, vaske og veie babyen. Du kan også være med under måltidene og kan dermed følge utviklingen og bli kjent med barnet. Det finnes også ulike former for bærehjelpemidler å låne på avdelingen, slik at man kan være nær hverandre hud mot hud.

Barn som fødes etter uke 32, klarer seg som regel fint. De kan trenge noen flere dager på sykehuset, men vil på lengre sikt ha like gode helseutsikter som barn født rundt termin. Barn født rundt uke 32-35 trenger som regel å stelles i en oppvarmet seng. Da ligger barnet på en varm vannmadrass som hjelper til med å holde varmen. Sengen har også små sengehester som hjelper barnet til å føle seg trygg. Over henger en sengehimmel som beskytter mot sterkt lys.

Det kan hende at barnet er gammelt nok til å flytte fra den varmeregulerende sengen til en vanlig seng med himmelseng, og det kan også være mulig for hele familien å bo sammen på et familierom.

Barnet kan fortsatt ha problemer med å regulere pulsen og pusten. Lungene er fortsatt umodne og barnet trenger ofte en eller annen form for pustestøtte for å kunne puste tilstrekkelig dypt og effektivt.

Når babyen blir 34 uker, er hjernen omtrent to tredjedeler så stor som om barnet hadde blitt født fullbårent. Bevegelsesmønsteret er fortsatt relativt rykkete og skjer med store bevegelser, men barnet som helhet blir stadig mer bevegelig. Nå kan barnet ta tak i ting og løfte hodet. Blir det for mye inntrykk fra omgivelsene, har barnet nok energi til å kunne protestere i form av å vri seg med armer og ben.

Babyer født i løpet av disse ukene kan trenge hjelp til å få næring gjennom et drypp og/eller en ernæringssonde fra nesen og ned til magen. Hvis barnet er friskt og våkent, kan det nå få små mengder mat i munnen. Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, kan ernæringssonden fases ut slik at barnet får all maten via magesekken.

Mange foreldre lurer på hvordan amming fungerer når barnet blir født for tidlig. I denne perioden kan mor begynne å stimulere brystene og gi de første dråpene morsmelk direkte inn i babyens munn etter avtale med personalet. Når melkeproduksjonen er etablert, kan man gi smaksporsjoner med fersk morsmelk når babyen er våken. Å lære babyen å spise er nemlig en viktig del av utviklingen. I tillegg til sondeernæring kan det nå være på tide at barnet får ligge ved brystet til moren for første gang, for å lære å amme. Hvis barnet ikke ønsker å amme, kan det brukes tåteflaske i stedet. Ønsker du ekstra støtte, er det ansatte på avdelingen som har opplæring i amming, så ikke vær redd for å be om hjelp.

I korte øyeblikk kan det nå være mulig for barnet å få øyekontakt med foreldrene, øyepupillen kan reagere på lys og øyelokkene har blitt tykkere. Barnet sover fortsatt omtrent 80-90 % av døgnet, og i løpet av den tiden finner både vekst og utvikling sted. Koordinering av pust, suging og svelging begynner å skyte fart.

Kilde: https://www.helsenorge.no/fodsel/prematur-fodsel/

For tidlig fødte barn

For tidlig fødte barn: Uke 28-31 (del 3 av 5)

I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Dette er del 3 av serien om for tidlig fødte barn. Babyer født før uke 32+0 kalles *svært premature barn*. Barna fortsetter sin utvikling, som deretter akselererer rundt det tidspunktet barnet ville blitt født.

Hjernen fortsetter å utvikle seg, og nå dannes det et isolerende fettlag rundt hjernecellene som gjør at hjernens impulser kan bevege seg raskere. Aktiviteten for hjernens utvikling er uregelmessig, den skjer i sykluser når barnet sover og er i drømmestadiet. Drømmesøvn er viktig for at barnet skal kunne utvikle sansene, mens dyp søvn har stor betydning for evnen til å lære. Når barnet sover, kan man ofte se raske øyebevegelser under de lukkede øyelokkene. Øynene er fortsatt umodne og kan ikke helt regulere lyset til netthinnen.

Nå registrerer barnet lavfrekvente lyder og kan skille om det er en manns- eller kvinnestemme som snakker. Barnet kan også skille mellom søt og sur smak.

Rent motorisk er bevegelsesmønsteret fortsatt rykkete og refleksbasert. Barnet prøver å legge hånden nær munnen i et forsøk på å trøste seg selv, og kan prøve å ta tak i noe eller suge på en smokk.

På dette tidspunktet trenger barnet en eller annen form for pustestøtte for å kunne puste tilstrekkelig dypt og effektivt. Ofte er det nok i form av en CPAP, da puster barnet mot en luftmotstand som bidrar til å åpne opp alveolene for å effektivisere pustevolumet. Barnet kan fortsatt ha problemer med å regulere både puls og pust.

Kilde: 1177.se

For tidlig fødte barn

For tidlig fødte barn: Uke 22–27 (del 2 av 5)

I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Dette er del 2 av serien om for tidlig fødte barn. Barn født i uke 22-27 kalles *ekstremt premature babyer* og trenger spesialisert intensivbehandling de første ukene utenfor livmoren.

Når barn blir født så tidlig, streber man etter å gjøre miljøet mest mulig likt miljøet i livmoren. Det betyr å holde varmen i en varm og fuktig kuvøse, at det må være rolig, mørkt og stille rundt barnet, og at den lille kroppen trenger støtte fra et sengerede. Ofte trenger babyen også pustehjelp i form av respirator, på grunn av det uregelmessige pustemønsteret og at lungene ikke er helt modne ennå. De fleste barn trenger også lysbehandling ettersom leveren ikke er ferdig utviklet, samt næring via drypp, og mat ved hjelp av ernæringssonde.

Mesteparten av barnets energi brukes på å fortsette å utvikle hjernen, som fortsatt er umoden selv om de fleste nervecellene er ferdig dannet. Rundt uke 25-27 begynner hjernen å få mer struktur og kan fungere mer effektivt. Dette er viktig for barnets læring og intelligens.

På dette tidspunktet utvikles hørselen, men barnet er følsomt for høye lyder. Øyelokkene er veldig tynne og gir minimal beskyttelse for øynene. Øynene er følsomme, men kan under de rette forholdene klare å åpne seg i kortere øyeblikk. Luktesansen har utviklet seg og barnet kan allerede føle smaker.

De ekstremt premature barna svinger ofte mellom overfladisk søvn og lett våkenhet, derfor kan det være vanskelig å vite om babyen sover eller er våken. Huden er tynn, rødlig og har svært overfladiske nervefibre som gjør huden ømtålig. Rundt uke 25-27 kan babyen begynne å bevege seg som reaksjon på at noen snakker, men det umodne bevegelsesmønsteret gjør at bevegelsene virker ganske rykkete og har form som tøyninger.

Kilde: [1177.se](https://www.1177.se/barn–gravid/forlossning/)

For tidlig fødte barn

For tidlig fødte barn: Neonatalavdelingen (del 1 av 5)

I denne femdelte artikkelserien vil du kunne lese om for tidlig fødte barn og neonatalavdelingen.

Hvert år blir det født omtrent 110 000 barn i Sverige, og i gjennomsnitt er 5 % av disse premature. Når du sier at et barn er prematurt, betyr det at det er født for tidlig, før uke 37+0. Av disse premature barna er omtrent 16 % født før uke 32.

Barn som blir født for tidlig, har ofte behov for å ligge på nyfødtavdelingen en tid etter fødselen for å få både den støtten og omsorgen de trenger. Også et fullbårent barn som for eksempel har pustevansker etter fødsel eller lider av infeksjon, kan tas hånd om på nyfødtavdelingen.

Noen ganger kan en for tidlig fødsel skyldes en infeksjon eller sykdom hos den gravide, men vanligvis er det ikke mulig å svare på hvorfor barn blir født for tidlig.

Når man snakker om premature babyer, er disse vanligvis delt inn i kategorier. Barn født før uke 28+0 kalles ekstremt premature, barn født før uke 32+0 kalles svært premature og de som er født før uke 37+0 kalles moderat premature.

Når et barn havner på nyfødtavdelingen, vil den første tiden mest sannsynlig bli noe helt annet enn det du har sett for deg. Barn som er født for tidlig, er mer skjøre og utsatt for smitte enn barn som er fullbårne. Men du som forelder kan være trygg på at personalet som jobber her, er spesialutdannet til å ta seg av både premature og syke barn.

Du som forelder kommer til å føle deg involvert i omsorgen for barnet ditt, og personalet vil legge til rette for at du kan delta mer og mer etter hvert som barnet vokser. Hvis det føles vanskelig å ikke alltid være i nærheten, kan du la barnet få et stykke tøy med duften din nær ansiktet. Og når babyen får lov til å komme ut av en eventuell kuvøse, kan du holde den hud-mot-hud. Da frigjøres hormonet oksytocin i både deg og babyen, som er et av hormonene som gjør at vi har det bra.

Kilde: [1177.se](https://www.1177.se/barn–gravid/forlossning/)

Babyens matvaner

Babyens matvaner: fra fødsel til 1 års alder

Babyens matvaner utvikler seg mye i løpet av det første leveåret. En helt ny verden har åpnet seg med babyens ankomst. I tillegg til å bli kjent med den lille krabaten, er det på tide å få en oversikt over babymat! Her gir vi deg verdifull og faktasjekket informasjon om barnets matvaner fra fødselen til 1 års alder, basert på anbefalinger fra helsenorge og ernæringseksperter.

Morsmelk eller morsmelkerstatning: Næring og energi for det første halvåret

Det varierer hvor lang tid det tar for barnet å lære å amme, og for mor å få ammingen til å fungere slik at begge føler seg tilfredse og trygge. Når babyen ammer, regulerer den selv hvor ofte og hvor mye den vil spise, men de første ukene må babyen kanskje vekkes slik at det ikke går for lang tid mellom måltidene. Når barnet ammes, stimuleres melkeproduksjonen. Derfor kan du amme barnet så ofte det vil, spesielt de første ukene. Har du problemer med ammingen, får brystkomplikasjoner eller trenger ekstra hjelp, kan du gjerne henvende deg til helsestasjonen.

Hvis du har valgt å mate barnet ditt med flaske, er det anbefalinger på pakningen om hvordan du kan blande morsmelkerstatningen og hvor mye babyen trenger å spise. Fordi babyer er følsomme for bakterier, er det viktig å ha god håndhygiene når du blander morsmelkerstatning. Hvis du er usikker på hvordan du skal mate barnet ditt på flaske og hvor mye du skal gi, spør helsestasjonen.

Det er helt normalt at babyer kaster opp. Det er fordi muskelen mellom magesekken og spiserøret ikke er ferdig utviklet og holder tett. Det går vanligvis over når barnet begynner med fast føde. Føler du at barnet plages av oppkastet eller kaster opp med uforholdsmessig stor styrke, kan du kontakte sykepleieren din på helsestasjonen.

Ønsker du å kombinere amming og flaskemating, er det alltid en god idé å rådføre seg med helsestasjonen først. Det er greit å vite at flaskemating kan forstyrre ammingen og melkemengden som produseres hvis du ønsker å fullamme, men en gang i blant er ikke så farlig!

Behovet for vitamin D og jern

Morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder all næring babyen trenger i løpet av de første seks månedene. Det eneste unntaket er vitamin D, som barnet må få gjennom D-vitamindråper. Disse får du fra helsestasjonen til barnet fyller 2 år. Det er også viktig å være oppmerksom på babyens jernbehov, spesielt når du begynner med fast føde.

Smaksporsjoner og babystyrt mattilvenning

Når barnet er 4-6 måneder, kan du begynne å gi barnet smaksporsjoner med myk konsistens og puréer. La gjerne barnet prøve mange forskjellige smaker og teksturer, og la barnet prøve å spise selv. Dette kalles ofte babystyrt mattilvenning. Å spise skal være lystbetont, så la barnet ta den tiden det trenger til å lære å spise, og spis gjerne sammen.

Barnet begynner å trene på tyggebevegelser fra 6 måneders alder. Deretter kan du gi barnet myke biter å tygge på, men ta det i et tempo som passer barnet ditt. Hvis barnet ikke har vist noen interesse for mat, kan det føles tidlig å begynne med små biter nå, og det er OK.

Ved 8-10 måneder synes mange barn at maten er utrolig spennende og vil begynne å spise selv. Legg noen myke biter på en tallerken, så kan barnet plukke dem selv. Dette er en fin måte å utvikle pinsettgrepet på. Å smøre og få mat i hele ansiktet er en del av å lære å spise mat! Selv om det kan være utfordrende med alt rotet som forelder.

Hvilken mat bør unngås før fylte 1 år?

Noen matvarer er ikke gode å gi til barn under ett år. Det du ikke skal gi er honning, grønne bladgrønnsaker, rødbetejuice, grønne poteter, hele nøtter, upasteurisert melk, riskaker, risdrikk og sukker. Det er en god idé å være sparsom med saltet. Det er ikke farlig å la barnet prøve nøtter, men de bør ha en konsistens som barnet kan spise uten kvelningsrisiko. Gluten kan babyen venne seg til sakte i forbindelse med amming eller morsmelkerstatning.

Introduksjon av gluten og mulige reaksjoner

Du kan begynne å legge inn små mengder gluten allerede ved 4-5 måneders alder, for så å øke mengden etter hvert som barnet blir eldre. Gluten finnes i matvarer som inneholder hvete, rug og bygg. Havre inneholder bare litt gluten. Noen barn kan få en allergisk reaksjon på et matprodukt, noe som merkes ved at barnet får utslett/eksem, oppkast eller vondt i magen. Selv små babyer kan reagere på mat som mor har spist hvis babyen ammer.

Hvis du mistenker at barnet reagerer på et matprodukt, snakk med helsestasjonen eller kontakt en barnelege. Hvis barnet ditt reagerer med pustevansker eller mister bevisstheten, ring 113.

Variert kosthold og nye smaker

For å styrke babyens immunforsvar og tarmfloraen, er det viktig å introdusere et variert kosthold med nye smaker. Du kan prøve å gi barnet fiberrik mat som kan hjelpe mot forstoppelse, som for eksempel nypoteter eller andre grønnsaker. Melkeprodukter kan også introduseres gradvis for å gi ekstra næring og energi.

Noen foreldre velger å bruke babymat på glass for enkelthetens skyld, spesielt når de er på farten. Dette kan være et godt alternativ, men husk at hjemmelaget mat også er viktig for å introdusere ulike teksturer og smaker.

Utfordringer og tips

Det er normalt at babyer går gjennom perioder med kresenhet eller har dager hvor de spiser mindre. Følg med på vektkurven og snakk med helsestasjonen hvis du er bekymret. Husk at alle barn er forskjellige, og noen trenger mer tid enn andre til å venne seg til nye matvaner.

Vil du lese mer om barnemat fra 6 måneder og ofte stilte spørsmål om babyens måltider? Klikk her!

babyer ha vondt i magen

Hvorfor kan babyer ha vondt i magen?

At babyen din har vondt i magen, også kjent som mageknipe, kan skyldes flere forskjellige ting. Magesmerter hos barn kan oppstå fordi tarmen ikke er ferdig utviklet, at babyen svelger for mye luft når den spiser, får i seg krydret mat fra den ammende moren eller har spedbarnskolikk. Noen babyer kan også oppleve at de hikker mye, noe som kan bidra til ubehag.

Noen spedbarn kan oppleve magebesvær og ser ut til å ha mageknipe på grunn av kolikk. Det kan være flere årsaker til kolikk. For det første har barna et umodent tarmsystem og har ennå ikke utviklet sin egen tarmflora, noe som i seg selv skaper ubalanse. Noen barn er veldig glupske når de spiser og svelger mye luft, noe som kan gi smerter i tarmen, spesielt hvis de ikke raper etter måltid. Et lite barn kan sannsynligvis ikke kjenne forskjell på smerte og sult, noe som gjør at de ønsker å spise mer eller mindre konstant. Dette kan øke ubehaget fordi magen da ikke får hvile mellom måltidene.

Problemet omtales ofte som tremånederskolikk eller 3-måneders kolikk, da plagene ofte blir bedre ved 3 måneders alder. Dette er en helt ufarlig tilstand, men kan være frustrerende for foreldre siden barnet kan ha perioder med skriking og være utrøstelig, vanligvis på ettermiddager og kvelder. Du kan prøve å gi barnet «gode bakterier» i form av Sempers magedråper, som inneholder probiotika som lactobacillus reuteri, som kan gi bedre balanse i magen. Noen prøver også Minifom-dråper, som kan bidra til at gassene kommer lettere ut og da gir mindre smerte.

Dersom kolikken blir ekstra plagsom og fremfor alt dersom barnet i tillegg har hudsymptomer i form av mye skabb eller eksemlignende utslett, kan man mistenke at årsaken er følsomhet for / allergi mot kumelk. Dette kan også forårsake blod i avføringen på grunn av irritasjon i tarmslimhinnen. Jo mindre barnet er, desto vanskeligere er det å få et pålitelig svar på en blodprøve eller prikktest, og ofte må diagnosen stilles ut fra symptomene. Behandlingen er selvsagt et kosthold fritt for kumelk. Hvis mor ammer, kan hun prøve å utelukke melk og melkeprodukter fra kostholdet i tre uker for å vurdere effekten. Om barnet bruker morsmelkerstatning, går du over til kumelkfri morsmelkerstatning som du får resept på, og henter på apoteket.

Les også: Vanlige allergier hos små barn.

Noen ammende barn kan reagere på andre ting som mor har spist, spesielt hvis mor har spist mye av en bestemt matvare, f.eks sterke krydder, sjokolade, bær, løk o.l. Dette kan føre til magesmerter hos barn og øke risikoen for at babyen hikker mye.

Forstoppelse kan også være en underliggende årsak til mageknipe, og forekommer i utgangspunktet aldri hos fullammende babyer. Bæsjingen kan imidlertid ha varierende hyppighet, alt fra ti ganger om dagen til en gang hver tiende dag er normalt med mindre barnet ser ut til å ha problemer. Noen reagerer på vanlig erstatning, og du kan da prøve å bytte til erstatning for følsomme mager. Hvis det til tross for dette blir vanskelig for barnet å bæsje og det ser ut til å ha det vanskelig, kan du prøve å gi Lactulos, som kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Skulle heller ikke dette ha effekt, kan du kontakte barnelegevakten eller Helsestasjonen for å få hjelp med magesmerter hos barn.

Det er vanlig å få kortvarige mageproblemer ved overgang til mer fast føde, ettersom magen justeres på nytt og barnet da kan bli midlertidig forstoppet. I denne perioden er det spesielt viktig å være oppmerksom på at barnet raper etter måltid for å unngå luftsmerter i magen.

Pusteteknikk under fødsel

Pusteteknikk under fødsel

I denne artikkelen går vi gjennom enkle pusteøvelser fødsel som kan hjelpe deg å finne både ro og fokus før og under fødselen. Vi vil også utforske viktigheten av riktig pusteteknikk og effektive pusteteknikker for fødsel som en del av din fødselsforberedelse.

Under fødselen er det lett å bli revet med og kjempe mot smerten. Derfor kan det være godt å ha pusteøvelser for fødsel for hånden, som hjelper deg å finne tilbake til roen og det du kan påvirke – nemlig pusten. Pusteteknikk fødsel er en viktig del av fødselsforberedelsen og kan bidra til både smertelindring og avspenning. Ved å fokusere på rolig pust og avspenningsteknikker, kan du skape en følelse av fred og ro selv under intense rier.

En god pusteøvelse som er lett å huske, er en variant hvor du forestiller deg at du puster i en firkant. Denne teknikken kan hjelpe deg å opprettholde en jevn pusterytme og er en effektiv måte å puste dypt og rolig på. Føler du at bekymringen eller angsten melder seg, kan du bruke øvelsen, ikke bare under fødselen når du ønsker å finne fokus, men også i stressende eller angstfylte situasjoner. Dette kan bidra til å senke nivået av adrenalin og øke produksjonen av oxytocin, som er viktig for en god fremgang i fødselen.

Gjør dette – Pusteteknikk fødsel:

  1. Lukk øynene og se for deg en firkant. Tenk deg at du fester øynene på hjørnet nederst til venstre. Pust sakte inn gjennom nesen mens du teller til fire, og før øynene opp til hjørnet øverst til venstre. Fortsett å lukke øynene gjennom hele øvelsen.
  2. Hold pusten og tell sakte til fire mens du vandrer over til hjørnet øverst til høyre.
  3. Pust sakte ut og tell til fire mens du lar blikket vandre fra øverste høyre hjørne til nederste høyre hjørne.
  4. Hold pusten og gå sakte over til nedre venstre hjørne av firkanten der du startet.

Fortsett øvelsen i et par runder, til du kjenner at du har funnet roen igjen. Denne pusteteknikken kan hjelpe deg å oppnå en avslappet kropp med myke og avslappede muskler, og stimulere produksjonen av oxytocin, kroppens naturlige smertelindrende stoffer. For å øke oxytocin ytterligere, kan du fokusere på positive tanker og følelser av tillit og trygghet.

Ikke glem at riene i utgangspunktet er en god ting…

…de bringer fødselen fremover! Prøv å akseptere riene i stedet for å flykte fra dem, og prøv å dykke ned i smertene og følge rienes gang. Se på hver ri som en bølge som kommer og går. I pausen mellom riene prøver du å være så tung og avslappet som mulig. Vær her og nå. Ved å dykke ned i smerten under riene kan du hjelpe kroppen din med å gjennomføre den naturlige fødselsprosessen. På denne måten kan du legge til rette for kroppen din og evnen til å føde barnet.

Rier er unike ved at du faktisk får en pause mellom riene. Under en intens fødsel er det lett å forberede seg på de neste riene selv under pausen mellom riene. Vær her og nå, nyt og slapp av i pausen mellom riene. Klapp deg selv på skulderen for at du har fikset enda en rie. Prøv å tenke at du nå er én rie mindre unna å møte din snart nyfødte baby.

Du spenner ofte skuldrene når du har vondt. Ta noen dype pust som får skuldrene til å slappe av slik at kroppen blir tung. Her kan du som partner med fordel legge hendene på den fødendes skuldre slik at hun blir klar over hvor hun skal slippe spenningene. Når riene kommer, kan du hjelpe henne med å finne fokus i pusten ved å puste med henne, i samme takt. Dette kan skape en følelse av intimitet i fødselen og styrke båndene mellom dere.

Husk at riktig pusteteknikk fødsel er avgjørende for effektivt riarbeid og for å håndtere riene. Din jordmor kan gi deg verdifulle tips om hvordan du kan optimalisere din pusteteknikk under fødselen. Ved å fokusere på dyp pust og riktige pusteteknikker, kan du forbedre oksygentilførselen til livmora og lette barnets vei gjennom fødselskanalen. Dette bidrar til å støtte livmormuskelen i dens arbeid og kan føre til god fremgang i fødselen.

Pusteteknikker som «den gyldne tråden», hvor du puster ut langsomt gjennom nesten lukkede lepper, kan være spesielt nyttige under intense rier. Denne teknikken hjelper deg å opprettholde en rolig pusterytme og kan bidra til å redusere spenninger i bekkenbunnen. En fri og åpen utpust kan også hjelpe deg med å slippe spenninger og fokusere på øyeblikket.

Husk at hver fødsel er unik, og det som fungerer for én kvinne, fungerer kanskje ikke for en annen. Stol på ditt instinkt og finn de pusteøvelser og avspenningsteknikker som føles mest naturlige og effektive for deg. Med riktig pusteteknikk fødsel og en avslappet kropp, kan du møte fødselen med større ro og selvtillit. Gjennom hele fødselsforløpet er det viktig å fokusere på rolig pust og positive tanker for å opprettholde en tilstand av fred og ro, selv i de mest utfordrende øyeblikkene.

Foreldre og søvn

Foreldre og søvn: Utfordringer med barn og søvn

Foreldre og søvn henger tett sammen – og det er vanlig å oppleve utfordringer i småbarnsperioden. I en svensk studie rapporterte 30 prosent av foreldrene til barn i alderen 6 til 20 måneder problemer med at barnet våkner om natten. Studier viser også at 25 prosent av alle 5-6-åringer har søvnproblemer. (Kilde: Rikshandboken Barnhälsovård).

Søvnproblemer for foreldre og barn: Når nattesøvnen blir en utfordring

Problemer med å sove og at barnet våkner ofte om natten er den vanligste typen søvnproblemer gjennom barnets oppvekst. Det vanligste problemet er at barnet har vanskeligheter med å sovne om natten og/eller på dagen og sovne igjen uten hjelp fra foreldrene. Dette kan føre til at både barn og foreldre blir overtrøtte.

Som søvnrådgiver møter jeg mange slitne foreldre som har mistet håpet om en fungerende søvn. Jeg vil gjerne gi deg nytt håp, for jeg vet at det er mulig å innføre gode rutiner rundt det å sove og å sovne igjen på egen hånd. Søvnveiledning kan være nøkkelen til å forbedre søvnen for hele familien.

Du kan påvirke barnets søvn i større grad enn du tror eller tør å håpe på! Det er mulig å endre rutiner som ikke fungerer, og erstatte dem med rutiner som er langsiktige og bærekraftige. Disse rutinene bør være basert på at barnet ditt føler seg trygg, har kontroll over hvor du er i hjemmet og aksepterer å være i sengen sin i våken tilstand til det er på tide å stå opp. Et trygt sovemiljø er essensielt for god søvn.

Les gjerne om ulike metoder for søvntrening og velg en metode som føles riktig for din familie. For eksempel kan Ferbers metode være effektiv for noen, mens andre foretrekker mer skånsomme tilnærminger. Er du usikker på om du virkelig bør innføre nye rutiner, er mitt råd å vente til du er klar. Å være teoretisk, praktisk og mentalt forberedt skaper de beste forutsetningene, og det er viktig å ikke miste tilliten.

Å endre rutiner kan være vanskelig, spesielt de første dagene når de nye rutinene innføres. Sørg for å sette av tid og fokuser på forandringen. Kryss av så mye du kan i kalenderen. Hvis en av dere jobber, kan denne personen selvsagt dra på jobb, men se om det er mulig å ta seg fri en dag i forbindelse med at nye rutiner innføres. Dere som er i foreldrepermisjon, gjør verden liten i disse ukene. Du trenger tid til å reflektere og hvile. Et overtrøtt barn trenger også litt mindre stimulering når de nye rutinene innføres. Det kreves styrke og energi å skape ny atferd – både for deg som forelder og for barnet ditt.

Å bevisst jobbe for å skape gode forhold for søvn handler om å integrere søvn og soving til en helhet. Gjør en helhetlig tilnærming til hverdagen. Lag en søvnplan tilpasset barnets alder (det finnes mye informasjon om normal babysøvn på nettet). Vær oppmerksom på barnets tretthetssignaler for å unngå at det blir overtrøtt.

Det er viktig å huske at søvnregresjon, nattskrekk, og søvngjengeri kan forekomme hos noen barn. Disse utfordringene kan påvirke nattesøvnen, men med riktig tilnærming kan de håndteres effektivt.

For de som ammer, kan balansen mellom amming og søvn være utfordrende. Nattamming kan påvirke både mor og barns søvnkvalitet, så det kan være lurt å vurdere strategier for å redusere hyppigheten av nattamminger etter hvert som barnet vokser.

Noen foreldre finner det nyttig å bruke søvnprodukter som en bedside crib for å lette overgangen til egen seng. Dette kan skape et trygt sovemiljø for babyen, samtidig som det gir foreldrene lett tilgang gjennom natten.

Føler du deg klar for en ny rutine? Les artikkelen «sjekklisten for bedre søvn» – der får du konkrete tips og råd fra Hanna Bergenkull om hvordan barn sover bedre.

Vil du lese om hvordan du kan få barnet ditt til å sove i sin egen seng? Klikk her!

tvillingsvangerskap

Forskjellen mellom et «normalt» svangerskap og et tvillingsvangerskap

Den gledelige nyheten, eller i noen tilfeller sjokket, ved å bli forelder kan nettopp ha lagt seg når ultralydskjermen viser to små hjerter som slår i stedet for ett. Spørsmålene for det videre svangerskapet og det kommende foreldreskapet ble kanskje plutselig flere, samtidig som noen spørsmål nettopp ble besvart.

Å bli tvillingforeldre er utvilsomt en unik opplevelse, ettersom kun 1-2 % av alle svangerskap er tvillingsvangerskap. Å vente to barn kan føles fantastisk, men også skremmende. Fra du får beskjeden om at det er to barn i stedet for ett i livmoren, blir det en annen graviditet.

At du venter tvillinger, kan forklare hvorfor du var veldig kvalm som gravid, følte deg ekstremt trøtt og at det føles som om magen hadde begynt å blåse seg opp altfor tidlig. Klassiske graviditetssymptomer som tretthet og kvalme kan bli sterkere med tvillinger, på grunn av økt nivå av graviditetshormoner.

Forskjellen mellom tvilling- og enkeltgraviditet er at tvillingsvangerskap teller som et «risikosvangerskap». Dette skyldes den økte fysiologiske belastningen kroppen utsettes for når man venter to barn. Det får mange til å lure på: må et svangerskap som ofte er forbundet med glede og forventninger kalles en risiko, og hva betyr det i praksis?

Tvillingsvangerskap skiller seg fra hverandre. Noen er mer kompliserte enn andre, og ultralyden avgjør hvilken type tvillingsvangerskap som forventes. Basert på ultralyden settes det opp en plan for resten av svangerskapet. Dette kan variere, men ofte betyr det flere besøk på helsestasjonen. Noen går hver uke og andre annenhver uke. Det kan også være aktuelt at svangerskapet følges opp ved spesialistbarselomsorgen, som ofte er tilknyttet sykehuset. Under besøkene møter du jordmor, lege og ultralydenheten. Sammen med legen planlegges den kommende fødselen. Dette skiller seg fra en enkeltgraviditet da planlegging kun skjer i isolerte tilfeller dersom det kun er ett barn i magen – mens det planlegges i alle tilfeller for tvillingsvangerskap.

Ved flere anledninger i løpet av svangerskapet sjekkes tvillingene ved hjelp av ultralyd, og ved enkeltgraviditet tilbys vanligvis kun to ultralyder dersom det ikke er noen avvik. I tillegg til fødselsplanlegging og ultralyd, er hensikten med besøkene å oppdage tegn på avvik i svangerskapet. Jordmor tar blant annet blodtrykks- og urinprøver. Dette er de samme kontrollene for alle gravide, men for de som venter tvillinger, tas de oftere.

Tvillinger blir ofte født for tidlig. Å føde for tidlig betyr å føde før uke 37+0. Anbefalingen er å sette i gang fødselen uke 38, men kvinnen velger selvfølgelig selv om hun vil fortsette svangerskapet eller ikke. Grunnen til at mange tvillinger velger å komme ut tidligere, er rett og slett fordi det ikke er nok plass når det er to der inne. Så ofte, gjennom en felles beslutning om at livmoren er for trang, bestemmer de seg for å starte reisen utenfor livmoren sammen.

Du finner flere artikler om samme emne under kategorien «Tvillinger»!

Kilde: 1177.se

Copyright © Baby Journey

Copyright © Baby Journey

Mobile footer