Babyens matvaner utvikler seg mye i løpet av det første leveåret. En helt ny verden har åpnet seg med babyens ankomst. I tillegg til å bli kjent med den lille krabaten, er det på tide å få en oversikt over babymat! Her gir vi deg verdifull og faktasjekket informasjon om barnets matvaner fra fødselen til 1 års alder, basert på anbefalinger fra helsenorge og ernæringseksperter.

Morsmelk eller morsmelkerstatning: Næring og energi for det første halvåret

Det varierer hvor lang tid det tar for barnet å lære å amme, og for mor å få ammingen til å fungere slik at begge føler seg tilfredse og trygge. Når babyen ammer, regulerer den selv hvor ofte og hvor mye den vil spise, men de første ukene må babyen kanskje vekkes slik at det ikke går for lang tid mellom måltidene. Når barnet ammes, stimuleres melkeproduksjonen. Derfor kan du amme barnet så ofte det vil, spesielt de første ukene. Har du problemer med ammingen, får brystkomplikasjoner eller trenger ekstra hjelp, kan du gjerne henvende deg til helsestasjonen.

Hvis du har valgt å mate barnet ditt med flaske, er det anbefalinger på pakningen om hvordan du kan blande morsmelkerstatningen og hvor mye babyen trenger å spise. Fordi babyer er følsomme for bakterier, er det viktig å ha god håndhygiene når du blander morsmelkerstatning. Hvis du er usikker på hvordan du skal mate barnet ditt på flaske og hvor mye du skal gi, spør helsestasjonen.

Det er helt normalt at babyer kaster opp. Det er fordi muskelen mellom magesekken og spiserøret ikke er ferdig utviklet og holder tett. Det går vanligvis over når barnet begynner med fast føde. Føler du at barnet plages av oppkastet eller kaster opp med uforholdsmessig stor styrke, kan du kontakte sykepleieren din på helsestasjonen.

Ønsker du å kombinere amming og flaskemating, er det alltid en god idé å rådføre seg med helsestasjonen først. Det er greit å vite at flaskemating kan forstyrre ammingen og melkemengden som produseres hvis du ønsker å fullamme, men en gang i blant er ikke så farlig!

Behovet for vitamin D og jern

Morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder all næring babyen trenger i løpet av de første seks månedene. Det eneste unntaket er vitamin D, som barnet må få gjennom D-vitamindråper. Disse får du fra helsestasjonen til barnet fyller 2 år. Det er også viktig å være oppmerksom på babyens jernbehov, spesielt når du begynner med fast føde.

Smaksporsjoner og babystyrt mattilvenning

Når barnet er 4-6 måneder, kan du begynne å gi barnet smaksporsjoner med myk konsistens og puréer. La gjerne barnet prøve mange forskjellige smaker og teksturer, og la barnet prøve å spise selv. Dette kalles ofte babystyrt mattilvenning. Å spise skal være lystbetont, så la barnet ta den tiden det trenger til å lære å spise, og spis gjerne sammen.

Barnet begynner å trene på tyggebevegelser fra 6 måneders alder. Deretter kan du gi barnet myke biter å tygge på, men ta det i et tempo som passer barnet ditt. Hvis barnet ikke har vist noen interesse for mat, kan det føles tidlig å begynne med små biter nå, og det er OK.

Ved 8-10 måneder synes mange barn at maten er utrolig spennende og vil begynne å spise selv. Legg noen myke biter på en tallerken, så kan barnet plukke dem selv. Dette er en fin måte å utvikle pinsettgrepet på. Å smøre og få mat i hele ansiktet er en del av å lære å spise mat! Selv om det kan være utfordrende med alt rotet som forelder.

Hvilken mat bør unngås før fylte 1 år?

Noen matvarer er ikke gode å gi til barn under ett år. Det du ikke skal gi er honning, grønne bladgrønnsaker, rødbetejuice, grønne poteter, hele nøtter, upasteurisert melk, riskaker, risdrikk og sukker. Det er en god idé å være sparsom med saltet. Det er ikke farlig å la barnet prøve nøtter, men de bør ha en konsistens som barnet kan spise uten kvelningsrisiko. Gluten kan babyen venne seg til sakte i forbindelse med amming eller morsmelkerstatning.

Introduksjon av gluten og mulige reaksjoner

Du kan begynne å legge inn små mengder gluten allerede ved 4-5 måneders alder, for så å øke mengden etter hvert som barnet blir eldre. Gluten finnes i matvarer som inneholder hvete, rug og bygg. Havre inneholder bare litt gluten. Noen barn kan få en allergisk reaksjon på et matprodukt, noe som merkes ved at barnet får utslett/eksem, oppkast eller vondt i magen. Selv små babyer kan reagere på mat som mor har spist hvis babyen ammer.

Hvis du mistenker at barnet reagerer på et matprodukt, snakk med helsestasjonen eller kontakt en barnelege. Hvis barnet ditt reagerer med pustevansker eller mister bevisstheten, ring 113.

Variert kosthold og nye smaker

For å styrke babyens immunforsvar og tarmfloraen, er det viktig å introdusere et variert kosthold med nye smaker. Du kan prøve å gi barnet fiberrik mat som kan hjelpe mot forstoppelse, som for eksempel nypoteter eller andre grønnsaker. Melkeprodukter kan også introduseres gradvis for å gi ekstra næring og energi.

Noen foreldre velger å bruke babymat på glass for enkelthetens skyld, spesielt når de er på farten. Dette kan være et godt alternativ, men husk at hjemmelaget mat også er viktig for å introdusere ulike teksturer og smaker.

Utfordringer og tips

Det er normalt at babyer går gjennom perioder med kresenhet eller har dager hvor de spiser mindre. Følg med på vektkurven og snakk med helsestasjonen hvis du er bekymret. Husk at alle barn er forskjellige, og noen trenger mer tid enn andre til å venne seg til nye matvaner.

Vil du lese mer om barnemat fra 6 måneder og ofte stilte spørsmål om babyens måltider? Klikk her!

At babyen din har vondt i magen, også kjent som mageknipe, kan skyldes flere forskjellige ting. Magesmerter hos barn kan oppstå fordi tarmen ikke er ferdig utviklet, at babyen svelger for mye luft når den spiser, får i seg krydret mat fra den ammende moren eller har spedbarnskolikk. Noen babyer kan også oppleve at de hikker mye, noe som kan bidra til ubehag.

Noen spedbarn kan oppleve magebesvær og ser ut til å ha mageknipe på grunn av kolikk. Det kan være flere årsaker til kolikk. For det første har barna et umodent tarmsystem og har ennå ikke utviklet sin egen tarmflora, noe som i seg selv skaper ubalanse. Noen barn er veldig glupske når de spiser og svelger mye luft, noe som kan gi smerter i tarmen, spesielt hvis de ikke raper etter måltid. Et lite barn kan sannsynligvis ikke kjenne forskjell på smerte og sult, noe som gjør at de ønsker å spise mer eller mindre konstant. Dette kan øke ubehaget fordi magen da ikke får hvile mellom måltidene.

Problemet omtales ofte som tremånederskolikk eller 3-måneders kolikk, da plagene ofte blir bedre ved 3 måneders alder. Dette er en helt ufarlig tilstand, men kan være frustrerende for foreldre siden barnet kan ha perioder med skriking og være utrøstelig, vanligvis på ettermiddager og kvelder. Du kan prøve å gi barnet «gode bakterier» i form av Sempers magedråper, som inneholder probiotika som lactobacillus reuteri, som kan gi bedre balanse i magen. Noen prøver også Minifom-dråper, som kan bidra til at gassene kommer lettere ut og da gir mindre smerte.

Dersom kolikken blir ekstra plagsom og fremfor alt dersom barnet i tillegg har hudsymptomer i form av mye skabb eller eksemlignende utslett, kan man mistenke at årsaken er følsomhet for / allergi mot kumelk. Dette kan også forårsake blod i avføringen på grunn av irritasjon i tarmslimhinnen. Jo mindre barnet er, desto vanskeligere er det å få et pålitelig svar på en blodprøve eller prikktest, og ofte må diagnosen stilles ut fra symptomene. Behandlingen er selvsagt et kosthold fritt for kumelk. Hvis mor ammer, kan hun prøve å utelukke melk og melkeprodukter fra kostholdet i tre uker for å vurdere effekten. Om barnet bruker morsmelkerstatning, går du over til kumelkfri morsmelkerstatning som du får resept på, og henter på apoteket.

Les også: Vanlige allergier hos små barn.

Noen ammende barn kan reagere på andre ting som mor har spist, spesielt hvis mor har spist mye av en bestemt matvare, f.eks sterke krydder, sjokolade, bær, løk o.l. Dette kan føre til magesmerter hos barn og øke risikoen for at babyen hikker mye.

Forstoppelse kan også være en underliggende årsak til mageknipe, og forekommer i utgangspunktet aldri hos fullammende babyer. Bæsjingen kan imidlertid ha varierende hyppighet, alt fra ti ganger om dagen til en gang hver tiende dag er normalt med mindre barnet ser ut til å ha problemer. Noen reagerer på vanlig erstatning, og du kan da prøve å bytte til erstatning for følsomme mager. Hvis det til tross for dette blir vanskelig for barnet å bæsje og det ser ut til å ha det vanskelig, kan du prøve å gi Lactulos, som kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Skulle heller ikke dette ha effekt, kan du kontakte barnelegevakten eller Helsestasjonen for å få hjelp med magesmerter hos barn.

Det er vanlig å få kortvarige mageproblemer ved overgang til mer fast føde, ettersom magen justeres på nytt og barnet da kan bli midlertidig forstoppet. I denne perioden er det spesielt viktig å være oppmerksom på at barnet raper etter måltid for å unngå luftsmerter i magen.

Foreldre og søvn henger tett sammen – og det er vanlig å oppleve utfordringer i småbarnsperioden. I en svensk studie rapporterte 30 prosent av foreldrene til barn i alderen 6 til 20 måneder problemer med at barnet våkner om natten. Studier viser også at 25 prosent av alle 5-6-åringer har søvnproblemer. (Kilde: Rikshandboken Barnhälsovård).

Søvnproblemer for foreldre og barn: Når nattesøvnen blir en utfordring

Problemer med å sove og at barnet våkner ofte om natten er den vanligste typen søvnproblemer gjennom barnets oppvekst. Det vanligste problemet er at barnet har vanskeligheter med å sovne om natten og/eller på dagen og sovne igjen uten hjelp fra foreldrene. Dette kan føre til at både barn og foreldre blir overtrøtte.

Som søvnrådgiver møter jeg mange slitne foreldre som har mistet håpet om en fungerende søvn. Jeg vil gjerne gi deg nytt håp, for jeg vet at det er mulig å innføre gode rutiner rundt det å sove og å sovne igjen på egen hånd. Søvnveiledning kan være nøkkelen til å forbedre søvnen for hele familien.

Du kan påvirke barnets søvn i større grad enn du tror eller tør å håpe på! Det er mulig å endre rutiner som ikke fungerer, og erstatte dem med rutiner som er langsiktige og bærekraftige. Disse rutinene bør være basert på at barnet ditt føler seg trygg, har kontroll over hvor du er i hjemmet og aksepterer å være i sengen sin i våken tilstand til det er på tide å stå opp. Et trygt sovemiljø er essensielt for god søvn.

Les gjerne om ulike metoder for søvntrening og velg en metode som føles riktig for din familie. For eksempel kan Ferbers metode være effektiv for noen, mens andre foretrekker mer skånsomme tilnærminger. Er du usikker på om du virkelig bør innføre nye rutiner, er mitt råd å vente til du er klar. Å være teoretisk, praktisk og mentalt forberedt skaper de beste forutsetningene, og det er viktig å ikke miste tilliten.

Å endre rutiner kan være vanskelig, spesielt de første dagene når de nye rutinene innføres. Sørg for å sette av tid og fokuser på forandringen. Kryss av så mye du kan i kalenderen. Hvis en av dere jobber, kan denne personen selvsagt dra på jobb, men se om det er mulig å ta seg fri en dag i forbindelse med at nye rutiner innføres. Dere som er i foreldrepermisjon, gjør verden liten i disse ukene. Du trenger tid til å reflektere og hvile. Et overtrøtt barn trenger også litt mindre stimulering når de nye rutinene innføres. Det kreves styrke og energi å skape ny atferd – både for deg som forelder og for barnet ditt.

Å bevisst jobbe for å skape gode forhold for søvn handler om å integrere søvn og soving til en helhet. Gjør en helhetlig tilnærming til hverdagen. Lag en søvnplan tilpasset barnets alder (det finnes mye informasjon om normal babysøvn på nettet). Vær oppmerksom på barnets tretthetssignaler for å unngå at det blir overtrøtt.

Det er viktig å huske at søvnregresjon, nattskrekk, og søvngjengeri kan forekomme hos noen barn. Disse utfordringene kan påvirke nattesøvnen, men med riktig tilnærming kan de håndteres effektivt.

For de som ammer, kan balansen mellom amming og søvn være utfordrende. Nattamming kan påvirke både mor og barns søvnkvalitet, så det kan være lurt å vurdere strategier for å redusere hyppigheten av nattamminger etter hvert som barnet vokser.

Noen foreldre finner det nyttig å bruke søvnprodukter som en bedside crib for å lette overgangen til egen seng. Dette kan skape et trygt sovemiljø for babyen, samtidig som det gir foreldrene lett tilgang gjennom natten.

Føler du deg klar for en ny rutine? Les artikkelen «sjekklisten for bedre søvn» – der får du konkrete tips og råd fra Hanna Bergenkull om hvordan barn sover bedre.

Vil du lese om hvordan du kan få barnet ditt til å sove i sin egen seng? Klikk her!

Det er vanlig med søvnvansker hos barn og søvn kan være en utfordring for hele familien. Som oftest er det ikke noe å bekymre seg for. Det er ikke farlig å ha en natt av og til med for lite søvn. Men hvis du eller barnet ditt sover for lite natt etter natt, blir sliten, føler deg dårlig og fungerer dårligere i hverdagen, kan det hende du trenger hjelp med søvnen.

Mange er slitne den første tiden som foreldre og sliter med å tilpasse seg den nye familiens sovevaner. Dette er vanlig og en del av den store overgangen til å bli foreldre. Det er normalt at spedbarn og småbarn har problemer med å sove og våkner om natten. Søvnproblemer hos barn kan inkludere vanskeligheter med å falle i søvn, hyppige oppvåkninger, eller motstand mot leggetid. Til tross for dette får de fleste små barn nok søvn. Som forelder kan det være en større utfordring å få nok nattesøvn i småbarnsårene.

Hvis det er to foreldre i familien, tenk på samarbeidet mellom dere og hvordan dere kan fordele nettene. Det kan være lurt å diskutere med din partner hvordan dere kan støtte hverandre for å sikre at begge får tilstrekkelig hvile. Er det personer i nettverket, for eksempel venner eller slektninger, er det greit å be dem om hjelp til praktiske grep som kan gjøre hverdagen enklere og at barnet kan overnatte hos noen i nettverket som man føler seg trygg hos.

Noen barn opplever med jevne mellomrom større problemer med søvnen, for eksempel at de har vanskeligere for å sove, våkner oftere eller har tilbakevendende mareritt. Barnas søvn kan påvirkes av mange faktorer, inkludert alder, utviklingsstadier, og miljømessige forhold. Dersom du merker at barnets søvn blir dårligere eller om du som forelder er usikker og trenger råd og støtte rundt barnets søvn, kan du gjerne kontakte helsestasjonen. Fortell dem om situasjonen og barnets søvnmønster. Ved behov for ytterligere støtte kan helsestasjonen være behjelpelig med å kontakte en søvnekspert, psykolog eller barnelege.

Langvarig urolig søvn hos småbarnsforeldre kan føre til søvnforstyrrelser. Søvnforstyrrelser påvirker ens kognitive evner og tålmodighet negativt, og det kan da være vanskelig å finne løsninger for å håndtere nettene selv. Hjelp hverandre hvis dere er to foreldre, spør om råd fra helsestasjonen og hjelp fra nettverket. Senk kravene til deg selv som forelder. Har du en søvnforstyrrelse, kan du også kontakte fastlegen på helsestasjonen for å få hjelp.

For å forbedre søvnen for både barn og foreldre, kan det være nyttig å etablere god søvnhygiene. Dette kan inkludere en fast kveldsrutine, konsekvent leggetid, og et rolig sovemiljø. Noen foreldre velger å prøve søvntrening metoder som Ferbers metode, men det er viktig å finne en tilnærming som passer for din familie og barnets behov.

Husk at søvnproblemer hos barn ofte er forbigående og en del av normal utvikling. Med tålmodighet, konsistens, og noen ganger profesjonell veiledning, kan de fleste familier finne måter å håndtere nattlige oppvåkninger og forbedre søvnkvaliteten for alle involverte. Prioritering av søvn er viktig for hele familiens helse og velvære.

Kan barn bli overstimulert? Ja – små barn trenger både stimulering og hvile, men manglende reguleringsevne gjør at de lett kan overstimuleres uten hjelp fra en trygg voksen. De er ikke helt i stand til å fornemme når de trenger å slappe av, da reguleringsevnene fortsatt er under utvikling, og derfor trenger de hjelp fra deg som forelder for å unngå overstimulering.

Hvordan blir barn overstimulert?

Som foreldre liker vi å stimulere barna våre ved å hjelpe dem med å utvikle seg. Barn kan imidlertid lett bli utsatt for overstimulering når de får for mange opplevelser, smaker, lyder og aktiviteter som de ikke vet hvordan de skal håndtere. Dette kan være spesielt utfordrende for barn som er høysensitive, da de ofte er mer mottakelige for inntrykk fra omgivelsene.

Alle barn er forskjellige – noen tar til seg alle inntrykkene rundt seg og blir relativt fort slitne, mens andre kan slappe av i støyete omgivelser. Høysensitive barn kan være spesielt sårbare for overstimulering og trenger ofte mer ro og struktur i hverdagen. Noen ganger kan barn virke rastløse eller aktive når de faktisk er slitne, noe som fører til overtretthet. For at barnet ikke skal bli overtrøtt eller overstimulert, er det viktig å prøve å lytte til barnets signaler og hjelpe barnet til å roe seg ned ved behov.

Å forstå disse signalene er noe som skjer over tid, men noe som vanligvis hjelper, er å ha faste rutiner og struktur i hverdagen. Det blir lettere for deg som forelder å planlegge både lek og hvile, samtidig som det gir trygghet og forutsigbarhet for mange barn, spesielt for særlig sensitive barn. Husk alltid at som forelder er du en ekspert på å forstå barnet ditt og dets behov.

Barn kan trenge ekstra restitusjon og trygghet når de opplever endringer og mange nye inntrykk. De kan også bli mer engstelige og trenge mer nærhet etter hvert som de tilegner seg nye evner. Dette gjelder spesielt for overstimulerte barn, som kan vise tegn på stress eller tilbaketrekning. Bli kjent med barnet ditt og gjør det som er best for deg som familie.

For å unngå overstimulering er det viktig å være oppmerksom på barnets behov og grenser. Noen strategier kan inkludere å skape rolige stunder i løpet av dagen, begrense mengden av aktiviteter og stimuli, og gi barnet mulighet til å trekke seg tilbake når det trenger det. Ved å være bevisst på disse aspektene kan du hjelpe barnet ditt med å finne en god balanse mellom stimulering og hvile.