Å lære å spise vanlig mat er en gradvis prosess som vanligvis starter ved 6 måneder. I starten handler det mest om at barnet skal venne seg til nye konsistenser, flere smaker, spise fra skje og lære seg tyggebevegelser.

Det er ingen «regler» for hva man skal begynne med, og det går fint an å prøve forskjellige matvarer samtidig. Det viktige er at maten har en myk konsistens slik at barnet ikke setter den i halsen.

Tips om mat du kan gi babyen

Du kan for eksempel mose et stykke kokt potet eller litt ris med en gaffel og tilsette morsmelk eller morsmelkerstatning slik at det blir en løs mos. På samme måte kan du lage potetmos og grønnsaker. Eller la barnet plukke i seg små, myke matbiter selv.

Du kan også gi kokt, most eller blandet kylling, egg, fisk, kjøttdeig, bønner, linser og tofu. Kjøtt, bønner og tofu inneholder mye jern, som barnet trenger.

Mos av banan, eple og pære får du enkelt ved å skrape frukten forsiktig med en skje. Husk at barnet må venne seg til velling og grøt langsomt. De første ukene er det nok med noen teskjeer velling eller grøt, og deretter økes mengden gradvis.

La barnet sakte venne seg til mat som inneholder gluten, som brød, smørbrød, pasta og bulgur. Gluten finnes i hvete, bygg og rug – les pakningen. Derimot er det bare litt gluten i havre. Å langsomt øke mengden mat med gluten kan redusere risikoen for at barnet utvikler cøliaki (glutenintoleranse).

Selv om du selv har cøliaki eller er allergisk, eller om barnet har eksem, er det en fordel å introdusere alle matvaregrupper i løpet av det første året av barnets liv – også matvarer med gluten, fisk, egg og peanøtter.

Fortsett å amme eller gi morsmelkerstatning som vanlig i denne perioden. Fordi morsmelk og morsmelkerstatning inneholder så mye næring, trenger du ikke å bekymre deg hvis babyen vil gå sakte frem.

Små barn er følsomme for bakterier og virus som kan gi magesykdommer, så det er spesielt viktig å tenke på hygiene når du lager mat til barnet ditt.

Hvordan gir man smaksporsjoner?

Hvis du ikke har begynt med smaksprøver før, bør du gjøre det når babyen er seks måneder gammel. Start med små mengder, slik at barnet venner seg til det gradvis. De første dagene er det nok med noen teskjeer, deretter kan mengden økes langsomt.

Sjekk at maten ikke er for varm, og mat babyen med en liten skje eller la babyen plukke i seg små, myke matbiter. De fleste barn har problemer med å få maten ordentlig inn i munnen og svelge den. At maten kommer ut igjen er vanligvis ikke fordi barnet ikke liker det, men fordi det ikke vet hvordan det skal gjøres og ikke er vant med konsistensen. Vanlig mat er heller ikke like søtt som morsmelk eller morsmelkerstatning, og de nye smakene kan ta litt tid å venne seg til.

Noen barn aksepterer raskt, mens andre er mer skeptiske og må prøve ny mat mange ganger. Du kan hjelpe barnet ved å smake på det selv og vise at du liker det. Men hvis barnet viser motvilje mot maten, er det bedre å vente noen dager og deretter prøve igjen.

Når er den beste tiden å gi smaksporsjonen?

Det spiller ingen rolle når på døgnet du gir smaksporsjonen. Noen synes det er lettest å gi det ved lunsjtid, mens andre synes middag eller et sted midt i mellom er mer passende. Det viktigste er å tilby smaksporsjonen når barnet ikke er for sulten, for mett eller for sliten. Du må prøve deg frem for å se hva som fungerer best.

Hvor mye mat trenger babyen etter seks måneder?

Det er umulig å si nøyaktig hvor mye mat små barn trenger. Noen barn vil alltid ha mer, mens andre knapt vil smake på maten. Som forelder kan begge variantene være frustrerende. I de aller fleste tilfeller sørger barnet selv for at det får i seg nok mat ved å vise når det er sultent. Noen ganger kan det være lettere å få barnet til å spise hvis man spiser sammen med barnet. Hvis barnet spiser lite mat, men får mye morsmelk eller morsmelkerstatning, kommer den ernæringen langt. Og husk – hvis barnet vokser og utvikler seg som det skal, trenger du ikke bekymre deg!

Har du et barn som vil spise mye, kan det være vanskelig å vite når du skal slutte. Hvis barnet fortsatt er sultent, kan det være bedre å fylle på med morsmelk eller morsmelkerstatning enn å øke matmengden for raskt. Det samme gjelder velling og grøt – øk mengden sakte.

Kilde: helsenorge.no

Les også: Barnemat fra 8 måneder

Sponsoret av Länsförsäkringar

Det er høysommer og badeplasser over hele landet lokker enhver barnefamilie. Men hva bør man egentlig tenke på når man tar med barn til en badeplass? Hvor vanlig er det med drukningsulykker, og hva er det som gjør at barn kan drukne i veldig grunnt vann?

På bare femti år har antallet drukningsulykker i Sverige gått fra cirka 400 til 100 per år. Målet er selvfølgelig at ingen skal drukne. Selv om barn nå får gå på svømmeskole fra de er små og mange badeplasser er utstyrt med badevakter, er det mye som kan være greit å huske på når man bader med barna i sommer.

Hva er det viktigste å tenke på når man tar med barna til badeplassen?

En viktig ting er å danne seg et helhetsbilde av badeplassen og -miljøet, for eksempel om badeplassen er en langgrunn strand eller om den består av stein, og om det er badevakter til stede. Uansett hvor du svømmer, er det lurt å sjekke hvor nærmeste redningsutstyr er, som livbøye, flåte eller kasteline. Det er også viktig å finne ut hvor du er, slik at du kan oppgi adresse dersom du trenger å ringe etter hjelp.

Hvordan bør du svømme med barna dine på badeplassen?

Det enkle svaret er sammen. Mindre barn skal alltid bade med en voksen tilstede. Lar du større barn gå ned til vannet selv, er det viktig å alltid ha godt tilsyn. Ikke la barn svømme under broer eller stupetårn.

Hvordan kan barn drukne på grunt vann?

Små barn har ikke fullt utviklet balanse eller evnen til å kontrollere kroppen. En vannstand som kan dekke nese og munn (dvs. bare et par centimeter) er nok til at et barn kan drukne. La aldri barn være uten tilsyn på strender eller i et badekar med lite vann i.

Er det vanlig at barn blir utsatt for drukningsulykker?

Omtrent 20-30 % av alle drukningsulykker er baderelaterte, og i dag er det ingen konkrete tall når det gjelder barn. De få drukningsulykkene som skjer med barn, kan ofte knyttes til manglende tilstedeværelse. Ofte er telefonen skyld i dette. Målet er selvfølgelig at ingen skal drukne!

Hvor lenge kan et barn holde seg under vann?

Det er vanskelig å si hvor lenge et barn kan klare å holde seg under vann, men overlevelsessjansene øker selvsagt drastisk jo raskere man kan starte hjerte- og lungeredning. Vær alltid til stede med barnet når dere går på badeplasser sammen, og husk at hvis uhellet skulle være ute, kan det være snakk om sekunder.

Hva kan være lurt å tenke på når det gjelder svømmeferdigheter?

At vi er hverandres livreddere, og at både svømmeferdigheter og vannvaner er av stor betydning når vi er sammen med barna våre på badeplasser. Hvis man som forelder overlater ansvaret til noen andre, hvilken mulighet har denne personen til å handle dersom noe skulle skje? Ikke overlat ansvaret til søsken, som kanskje ikke vet hvordan de skal opptre hvis noe skulle skje.

Det kan også være lurt å vurdere en redningsvest også på badeplasser, da dette er det absolutt tryggeste for barn. Uavhengig av svømmeferdigheter kan sterke strømmer raskt presse deg ut på havet, spesielt hvis du svømmer med flytemadrasser. Skriv derfor alltid navn og telefonnummer på flytemadrassene, det gjør det lettere for badevaktene som må ut og hente dem.

Når det gjelder badeleker, bør du være forsiktig når du kjøper disse i utlandet. Pass på at det er EU-standard, for å være sikker på at de fungerer som de skal.

Er det noe annet du bør tenke på i sommer?

Det er like viktig for barn som for voksne å beskytte seg på solfylte dager. Bruk solhatt og drikk mye vann! Selv om vi voksne holder øye med barna våre, kan evnene svekkes drastisk av døsighet som følge av varme og dehydrering.

Hvilken forsikring gjelder hvis noe uventet skjer?

En barnförsäkring! Vi er vanligvis nøye med å forsikre ting som bilene våre, der de fleste har full forsikring, men så glemmer vi å forsikre det mest verdifulle vi har. En [barnförsäkring](https://www.lansforsakringar.se/stockholm/privat/forsakring/personforsakring/barnforsakring/?utm_source=babyjourney&utm_medium=app&utm_campaign=LF_babyjourney_Nationell_Forsakring2023-barn_20230421) hjelper familien din økonomisk ved skader eller sykdommer, og er en trygghet som følger med helt opp til 25 års alder.

Tegn barneforsikringen din og les mer hos Länsförsäkringar!

Å komme hjem etter fødselen og bære din nyfødte baby inn i hjemmet er et øyeblikk mange ser for seg under svangerskapet. Nå begynner et nytt kapittel, og hverdagen vil i stor grad bestå av å tilpasse seg det nye livet. Men hvordan blir du egentlig kjent med din lille nyervervelse? Det forteller vi deg i denne artikkelen!

Å bli kjent med det nyfødte barnet handler i stor grad om å være følsom for dets behov. Før du lærer å høre forskjell på ulike lyder eller gjenkjenne spedbarns atferdsmønstre, kan det føles vanskelig. Det kommer til å ta tid, og det må få utvikle seg naturlig. Bare husk at det blir lettere jo lenger inn i relasjonen dere kommer!

I tillegg til å kunne tolke barnets behov, må du ha en følelse av hvordan nyfødte babyer kommuniserer. De gjør det via sansene, akkurat som voksne, men på litt forskjellige måter. Nedenfor forklarer vi hvordan!

En nyfødt baby og dens sanser

Følesansen er ferdig utviklet fra fødselen, og det vises sterkt i spedbarns behov for nærhet. Nyfødte babyer elsker å bæres mye og vugges fordi det er slik det føles å være i livmoren. I tillegg er det koselig! Så mange ganger kan en ulykkelig baby bare være et nyfødt barn som trenger nærhet. Og det er akkurat det spedbarn får av å ha hudkontakt. I tillegg til å vugge i armene (bruk gjerne bæresele eller bæresjal!), kan nærhet foregå i form av et øyeblikks massasje eller å bruke ekstra tid på av- og påkledning, men også ved å legge babyen ned på et koselig sted som barnevognen.

Synet er derimot den minst utviklede sansen hos nyfødte. I begynnelsen kan de se på rundt 20 centimeters avstand, men det beste små barn vet, er å se på ansikter. Gjennom nærhet og øyekontakt kan spedbarn studere ansiktet ditt. Da skaper du en følelse av ro og trygghet.

Selv om det nyfødte barnet ditt ikke forstår hva du sier, kan du ved å snakke gi følelsen av at dere er sammen. Dette er viktig for spedbarn! Fortell om hva du gjør og hva du ser. Kanskje du får et lite smil som svar. Til å begynne med kan det være en refleks, men det kan også være en måte for babyen å kommunisere på.

Babygråt er også en måte for spedbarn å kommunisere på. Hvis du er oppmerksom, vil du etter hvert gjenkjenne de forskjellige typene gråt og skrik. De ulike lydene kan for eksempel bety sult, tretthet eller behov for nærhet. Instinktivt vil du vite når det er tid for mat eller om babyen har blitt overtrøtt. Men som sagt: denne forståelsen vokser med tiden! Et tall som vanligvis kommer opp i begynnelsen med nyfødte babyer, er at nybakte foreldre gjetter feil 50 % av tiden, så ikke bli stresset hvis du gjetter feil. Du er ikke alene!

Etter et par måneder har du sannsynligvis begynt å finne en rytme, og barnet er våkent lenger, samtidig som det begynner å bli mer nysgjerrig på omgivelsene. Nå kan dere begynne å samspille på et nytt nivå og kanskje til og med le sammen! Dette er en viktig del av kommunikasjon mellom foreldre og spedbarn.

I den første tiden er det viktig at både mor og den andre forelderen får mulighet til å bygge en sterk tilknytning til det nyfødte barnet. Etter hvert som babyen blir større, vil dere oppleve at kommunikasjonen blir enda tydeligere og mer meningsfull.

Her kan du lese alt du behøver å vite om spedbarnsmassasje.

Om sommeren eller på ferie i solen er det fare for at barnet ditt får heteslag eller heteutmattelse. Heteslag er skummelt og noe vi foreldre ønsker å unngå i størst mulig grad. I denne artikkelen går vi gjennom symptomene, hvordan du unngår heteslag og hvordan du håndterer det hvis barnet ditt faktisk får heteslag.

Hvordan unngå heteslag hos små barn

Det er mye vi kan gjøre for å prøve å unngå heteslag, selv om det kan ramme små barn uansett om vi gjør «alt riktig». Her er imidlertid noen ting det er greit å huske på for å redusere risikoen for at barnet ditt blir rammet, spesielt under en hetebølge!

1. Høy solfaktor og optimal solbeskyttelse Barnesykepleiere og annet helsepersonell anbefaler at du bruker omtrent en barnehånd full av solkrem for hele barnets kropp. Bruk minst SPF30, men helst SPF50 eller SPF50+ for meget høy solfaktor. Husk å kjøpe vannfast solkrem og fyll på jevnlig i løpet av dagen. Solstift kan være praktisk for ansikt og ører, og after-sun kan lindre huden etter en dag i solen.
2. Riktige klær: Tynne, luftige klær Både kortermet og langermet kan fungere i den varme temperaturen, det viktigste er at materialet puster og at klærne er luftige og behagelige mot huden. Invester gjerne i bomull eller linmateriale som puster lett og lar svetten fordampe.
3. Drikk masse vann ofte – vær smart! Barn har ofte problemer med å tenke på eller ønske å drikke vann. Derfor er det opp til oss foreldre å oppmuntre til vanndrikking. Kjøp en vannflaske som barnet ditt liker og la det drikke regelmessig i løpet av dagen – tenk heller ofte og litt enn sjelden og mye! Du kan også skjære opp frukt og legge den i vannet for å få det til å føles litt ekstra festlig. Sportsdrikk kan være et alternativ for å opprettholde blodsukkernivået og elektrolyttbalansen. Husk drikkepauser hvert 15. minutt under aktiv lek.
4. Solhatt på! Sørg for at barnet ditt alltid er beskyttet mot solen med en solhatt eller caps for å redusere risikoen for øyeskader og andre senskader fra UV-eksponering.
5. UV-drakt og lue ved bading Invester i en UV-drakt og UV-hatt som beskytter når barnet skal svømme og leke. Mange barn kan bade så lenge som bare det, så det er en god idé å beskytte dem.
6. Skygge Sørg for å alltid holde deg i skyggen, selv om du som voksen foretrekker solen. Dette hjelper med å holde kroppens kjernetemperatur nede.
7. Vifter og kryssventilasjon hvis du ikke har AC hjemme De fleste norske hjem har ikke AC, derfor er det viktig at vi gjør det vi kan for å få ned temperaturen hjemme. Hold alle vinduer åpne (selv om natten om nødvendig!), bruk vifter, dusj med lunkent vann før sengetid og trekk for gardiner for å holde solen ute om nødvendig. Prøv å skape et kjølig rom for barnet å sove i.
8. Ingen teppe over vognen! En vanlig feil er å legge et teppe over vognen for å holde solen ute når babyen sover. Det som derimot skjer er at varmen blir igjen i vognen, slik at vognen blir opptil dobbelt så varm på kort tid. Strekk heller et tynt teppe eller solskjerming over vognen eller kjøp en vognparasoll – men hold vognen fri for pledd som henger over den!

Hvordan håndtere situasjonen hvis barnet får heteslag

Hvis barnet ditt opplever heteslag, er det viktig å håndtere det umiddelbart. Her er noen råd om hvordan du kan ta vare på et barn som har fått heteslag eller viser vanlige tegnene på heteutmattelse som tretthet, forvirring, og usedvanlig mye svetting.

1. Dusj på grensen mellom kaldt og lunkent for å få ned temperaturen
2. Legg kjølige, våte håndklær på barnet for å holde det avkjølt
3. Gi teskjeer med væskeerstatning eller kalde drikker hvert 10. minutt
4. Hopp over hud mot hud, la heller barnet kjøle seg ned uten hudkontakt.
5. Er barnet sultent, gi kald frukt fra kjøleskapet. Smoothies er også kjempebra!
6. Sørg for at barnet tisser regelmessig, helst hver 3. time. Sjekk urinfargen – en blek stråaktig farge indikerer at barnet er godt hydrert.
7. La barnet hvile eller sove på lakenet uten klær eller bleie i det kjøligste rommet i huset.
8. Når et barn får heteslag eller du har mistanke om heteslag, anbefales det å kontakte lege eller legevakten. Ring 1177 eller digitalt helsepersonell for raskt å få råd. Norsk: https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/varmekulde-skader/overoppheting-og-heteslag/

Sponset av Länsförsäkringar

Hei Marielle! Fortell oss litt om deg selv og familien din?

Jeg heter Marielle, er 36 år og bor i Sundbyberg sammen med min samboer, trillingene Ines, Elvira og Juni + jentenes to eldre søsken William på 10 og Alice på 7 som jeg har fra et tidligere forhold.

Hva var din første følelse da du fant ut at det var tre (!) babyer i magen din?

Jeg trodde selvfølgelig ikke det skulle være tre der inne! MEN jeg hadde allerede skjønt at noe var annerledes, så på en måte ble jeg ikke overrasket over at det var flere enn én. Jeg hadde følt meg veldig uvel og var ekstremt trøtt, noe som gjorde at jeg merket forskjell fra mine tidligere svangerskap.

Da nyheten kom, både lo og gråt jeg. Til og med hjelpepleieren lo. Hun mente jeg burde ringe mannen min på FaceTime og fortelle ham det (ettersom jeg var på kontroll alene på grunn av pandemien!), men det føltes for utrolig til å fortelle det over telefon.

I tillegg var det noen veldig «praktiske» tanker som gikk gjennom hodet mitt. Hvor skal vi bo? Hva slags bil skal vi ha? Jeg tenkte mye på hvor mange kjeledresser og vintersko du må kjøpe samtidig, haha!

Hvordan var denne graviditeten forskjellig fra de forrige, der det var én baby i magen din?
Jeg var ekstremt trøtt og veldig uvel – noe jeg tok opp på barselsamtalen. Men jeg tror ikke hun automatisk tenkte at det kunne være en indikasjon på at det var flere fostre i magen. Noe annet jeg raskt reagerte på, var at jeg ble fort stor. Jeg husker at jeg tok et bilde i speilet før vi i det hele tatt rakk å si ifra og tenkte «Å, jeg har allerede en mage!». Størrelsesmessig var jeg alltid 10-12 uker foran. I uke 20 var jeg omtrent like stor som i uke 30, så du ble veldig fort stor og klumpete!

Hvordan reagerte familiene dine da du fortalte dem det?
Moren min trodde nok ikke jeg skulle få flere barn. Så jeg tenkte: Hva skal hun si nå som det er tre? Men alle, inkludert min mor, har vært veldig glade og fremfor alt overrasket! Folk har egentlig ikke klart å absorbere det. Og selv om jeg så det på ultralydskjermen ved 13 uker, klarte jeg heller ikke å ta det innover meg. Vi har også måttet overtale mange folk: Jo men vi lover, det ER tre av dem! Trillinger, ikke tvillinger!

Tok det lang tid å akseptere?
Jeg vil si at det tok 6-8 uker før vi innså at de var tre. Det ble også mer ekte når man i uke 20 tenkte at det kanskje bare er 10 uker igjen, for det kan jo faktisk komme trillinger allerede i uke 28. Men da vi ble henvist til fostermedisin for å snakke om fosterreduksjon, om man skulle velge å fjerne ett, føltes det som om alt ble mer ekte.

Hvordan var det å bli møtt med et slikt spørsmål om fosterreduksjon?
På en eller annen måte skjønner jeg at de må spørre, antar jeg. Men samtidig tvilte vi aldri på valget vårt. Vi sa selvfølgelig at vi ville snakke om det, og at vi følte vi måtte gå dit og fortelle hva vi syntes og høre på hva legene hadde å si. Først likte jeg ikke legen vår i det hele tatt, men etter hvert ønsket jeg at han skulle være med meg hver dag. Han var saklig og grei og forklarte alt på en god og forståelig måte. Jeg hadde stor respekt for ham. Det var mange tanker rundt fosterreduksjon. Hvis du skulle gjøre det, hvem ville du fjernet og hvorfor? Skal man bruke resten av livet på å tenke på hvem og hvorfor noen ble tatt bort? Det er heller ingen garanti for at fostrene du velger å beholde vil overleve. Det er en risiko å redusere fostre på samme måte som å beholde dem alle. Spesielt siden våre trillinger delte morkake. Det er jo ingenting som tilsier at det ikke blir komplikasjoner for den som sitter i den andre enden.

Svangerskapet er et høyrisikosvangerskap, men vi følte at kroppen får bestemme om dette skal gå. Da har vi i hvert fall tatt valget om å prøve å fullføre og gi alle tre en sjanse til et liv.

Hva anser du som spesielt viktig under et svangerskap, og spesielt for de som venter trillinger?

For oss var det viktig å tegne [graviditetsforsikring](https://www.lansforsakringar.se/stockholm/privat/forsakring/personforsakring/gravidforsakring/?utm_source=babyjourney&utm_medium=app&utm_campaign=LF_babyjourney_Nationell_Forsakring2023-gravid_20230421), fordi jeg hadde hatt det med mine tidligere barn, men også fordi man aldri vet hva som skjer. Jeg var ekstra nøye med å undersøke om det var noen forskjell nå som jeg hadde tre foster og ikke bare ett. Til slutt valgte jeg å tegne svangerskapsforsikring fra Länsförsäkringar, som man betaler for, da det var et høyrisikosvangerskap. Det var en trygghet, en ekstra beskyttelse dersom det skulle vise seg at det var noe galt, eller om noe skulle skje. Selve graviditeten er annerledes fra starten. Du vet at det blir keisersnitt, og du vet at du må tilbringe lengre tid på sykehuset fordi babyene ofte blir tatt ut 7-8 uker for tidlig. Så det føltes viktig for oss å ha ekstra beskyttelse som gjorde at vi følte oss litt tryggere.

Er det samme type forsikring, selv om man forventer trillinger?
Ja, det er det samme! Det er ingen forskjell. Jeg var nøye med å dobbeltsjekke at det faktisk var den samme forsikringen jeg ville tegnet om jeg bar på ett barn.

Hvordan var prosessen da du valgte forsikring?
Jeg hadde Länsförsäkringars svangerskapsforsikring for mine tidligere barn, pluss at jeg har barneforsikringen min der, så det var ikke så mye å tenke på. Nå så jeg litt mer på forskjellen mellom den gratis forsikringen og den du betaler for, og landet på at jeg ville føle meg ekstra trygg med [den betalte varianten av forsikringen](https://www.lansforsakringar.se/stockholm/privat/forsakring/personforsakring/gravidforsakring/?utm_source=babyjourney&utm_medium_campaigbyg_forsakellring20n_campaign_forsakring20 gravid_20230421) ettersom dette svangerskapet på alle måter var mer risikofylt.

Hvordan planlegger man fødselen når man venter trillinger?
Etter det jeg har forstått, er det alltid planlagt keisersnitt når man venter trillinger, i motsetning til når man venter tvillinger, der det kan være 50/50. Men for oss var det aldri spørsmål om vaginal fødsel eller keisersnitt. Vi ble fortalt at det var planlagt keisersnitt og at det ville skje en gang rundt uke 34. Når man er gravid med tvillinger, vil man ikke planlegge det for tidlig, men man går etter indikasjoner på hvordan mor og babyene i magen har det. Men jeg kjente i uke 30 at det begynte å bli vanskelig å ikke vite en konkret dato. Jeg var utrolig stor, som om jeg var 42 uker på vei, og følte at jeg trengte en bestemt dato. Jeg klarte å få en dato for planlagt seksjon i uke 35 + 1. Litt senere enn jeg hadde håpet!

Vil du fortelle om fødselen?
Jeg kom aldri til uke 35+1 men i uke 32+6 gikk slimproppen. Jeg ringte fødselslegen, som sa at det ikke trengte å bety noe at slimproppen hadde gått – kanskje bare at jeg beveget meg mer enn vanlig. Så jeg husker at jeg tenkte «Kom igjen, jeg har født to barn, burde du ikke bare be meg komme inn?!». Jeg ble møtt med klassikeren «Ta to alvedon og prøv å hvile litt», noe jeg syntes var litt rart. Jeg var slett ikke komfortabel med svaret og valgte å ta kontakt med jordmortjenesten som jeg tidligere hadde vært i kontakt med og fortelle om min status. Etter et minutt ringer resepsjonen meg tilbake og sier: «Ring fødeavdelingen igjen, de tar deg inn med en gang»».

Så klokken 17.00 ringte vi igjen. Denne gangen var det en annen sykepleier som svarte: «Det sier seg selv at du skal komme hit – pakk sammen sakene dine og ta med deg samboeren». Da ble jeg veldig overrasket – kan han plutselig bli med? Mannen min hadde ikke fått være med på noen kontroller gjennom hele svangerskapet på grunn av pandemien. Så da måtte vi plutselig ordne barnevakt til de store barna som var hjemme og hadde påskeferie!

Vi kom inn på fødestua kl 19:00. Jeg hadde hatt sammentrekninger siden lunsj, som nå begynte å gjøre litt vondt. Noe som ikke var tanken, jeg ville ikke havne i fødsel, det skulle jo være rolig og planlagt. Jeg ble litt stresset over dette da jeg tidligere hadde tatt to keisersnitt. På undersøkelsen så de at jeg hadde rier men at tappen ikke var så påvirket. Hvis jeg hadde båret ett barn, ville det ikke reagert, men i og med at jeg bar tre, måtte vi overnatte for å få sprøyter som hemmet riene, og sprøyter for lungemodning for jentene i tilfelle vi måtte ta dem ut. Så vi måtte bli, og planen var å få en ny sprøyte for lungemodning ettersom dosene skal gis med tolv timers mellomrom.

Jeg får en sovepille for å hvile, men klokken 03.00 går vannet mitt, 20 minutter etter at jeg har tatt sovepillen for å samle litt styrke. Da er det bare å rulle tilbake til fødeavdelingen. Vi ble møtt av samme lege som før. Rett før hun skulle gå av skiftet, sa hun: «dere burde nok forberede dere på å bli foreldre i dag». Tre timer senere var jentene ute!

I de mellomliggende timene kom fire leger og informerte oss om hvordan alt ville foregå. Man planla i hvilken rekkefølge jentene skulle plukkes ut. Vi fikk også informasjon fra nyfødtavdelingen, i og med at vi skulle dit etterpå. Så ble jeg klargjort til operasjon. Jeg hadde jo tatt keisersnitt før og husket at jeg ble sjokkert over at det var så mye folk på rommet, men det var ingenting i forhold til hvor mange som var der nå! Nå var det enda flere folk: ca 3-4 jordmødre per barn, 3-4 leger og 3 anestesileger, så det var fryktelig mye personale.

De valgte Ines først, fordi hun var nederst, og så var tanken at Juni skulle komme på andreplass, men da presset Elvira seg på. Det var veldig god stemning i salen og alle trivdes godt. Etter fødselen ble jeg kjørt til kontroll, og Per til nyfødtavdelingen med barna. Personalet mente jeg blødde litt for mye, de ville være på den trygge siden, så jeg måtte bedøves for å få innsatt en ballong som hjelper livmoren å trekke seg sammen. Jeg måtte ligge der til neste dag, noe jeg overhodet ikke var forberedt på. Så jeg fikk ikke møte jentene før etter 22 timer, noe som var en veldig vanskelig og merkelig følelse.

Hadde du noen komplikasjoner etter fødselen?
Ikke under selve keisersnittet, men heller knyttet til operasjonen etterpå da ballongen ble satt inn for at livmoren skulle trekke seg sammen. Legen glemte nemlig en operasjonsduk i meg under den operasjonen. Det kan tydeligvis skje, duken kan forveksles med organer, så det er fort gjort – noe jeg ikke hadde noen anelse om. Da vi hadde vært hjemme i en uke, følte jeg at jeg hadde veldig vondt når jeg satt, og jeg klarte ikke å sitte rett. Noe som føltes rart, da jeg ikke hadde født vaginalt. Men jeg tok kontakt med en jordmor som var med på fødselen, og da ble det foretatt en undersøkelse hvor det ble funnet at de hadde glemt en operasjonsduk, som hun måtte trekke ut gjennom skjeden. Det var helt sykt, det føltes som en lang gardinlengde, og etterpå føltes magen helt tom! Etter det fikk jeg antibiotika men den virket ikke helt, så jeg måtte til gynekologen etter å ha fått feber. Der måtte jeg vente i 9 timer før legen ga meg en dobbel antibiotikakur over ti dager. Men etter det har det vært kjempebra!

Herregud, det er helt åpenbart mye man ikke aner hvordan vil bli når det gjelder å føde barn. Har du brukt graviditetsforsikringen du tegnet?
Vi brukte forsikringen ettersom vi måtte tilbringe tid på nyfødtavdelingen. Du får kompensasjon for dagene du er innlagt, eller for hele tiden du er innskrevet på nyfødtavdelingen, da du fortsatt kan ha hjemmehelsetjeneste i starten. Vi fikk utbetalt ca tre ukers kompensasjon!

Hvordan lager du en rapport?
Jeg gjorde det på nettet. Jeg ble oppringt av en saksbehandler som stilte noen oppfølgingsspørsmål om hvordan det var etterpå og hvordan barna hadde det. Det var overhodet ikke noe problem å lage en anmeldelse, det man må gjøre er å godkjenne at de kan få tilgang til barnas journal. Barna våre har hatt det så bra at vi ikke har trengt noen form for omsorg i etterkant, så for oss har saken vært veldig enkel.

Vi fikk betalt veldig raskt, jeg er nesten overrasket over hvor fort alt gikk! Jeg føler også at det var lett da vi tegnet barneforsikring. Du fyller ut søknaden på nett, og det eneste du trenger er fødejournalen. For premature barn trengs også journalen fra helsestasjonen, så det var ikke noe spesielt fordi det var tre av dem, men noe som må til når man er for tidlig født. Vi fikk et brev hjem som vi skulle signere og sende tilbake, og to uker senere ble barneforsikringen godkjent.

Har du noen magiske tips til noen som venter trillinger?

Haha, ja du, vi får alltid dette spørsmålet!

Når det gjelder graviditeten, er mitt råd å lytte til kroppen og være ekstra påpasselig. Da jeg gikk ned til å jobbe 50 %, følte jeg at jeg virkelig trengte det. Det er viktig å ta vare på seg selv under graviditeten. Og å ha en god innstilling – bare fordi det er tre barn, betyr det ikke at det kommer til å bli en katastrofe. Alt går bra!

Våg å prøve! Du har vanligvis en idé om hvordan du vil gjøre visse ting. Men prøv selv, ikke la noe begrense deg! På internett males det et bilde av at det er så vanskelig med trillinger. Vi bestemte oss raskt for at vi skal gjøre det vi vil, det skal ikke begrense oss. Rutiner har hjulpet oss! Det blir et litt mer strukturert liv, men du tør mer fordi du har et trygt punkt å lene deg tilbake på.

I tillegg har vi en trygghet i at vi som personer ikke blir så stresset. Prøv å holde deg i ro så mye som mulig, slik ser det ut nå. Se på den positive siden! Alt blir fantastisk!

Sponset av Länsförsäkringar

Som nybakt forelder kan det være vanskelig å vite hvordan man skal barnesikre hjemmet. Ingen vil risikere at barnet kommer til skade. Hva vi anser som et trygt hjem kan være helt annerledes for et barn – og det er lett for oss å gå glipp av farer i hjemmet som lett kan unngås. I denne videoen hjelper vi deg med tips og råd om hvordan du kan barnesikre hjemmet ditt!