Kanskje har du tenkt å pynte barnerommet rett etter at barnet er født eller når barnet blir litt større. Det er et sted som vil endre seg mye de første årene, og vil representere barnets personlighet og interesser. Samtidig er det et sted for både lek og hygge. Så hvordan bør du egentlig tenke når du skal innrede barnerom? Vi gir deg svarene!

Start med et moodboard!

Et moodboard er et smart første skritt for å innrede barnerommet. Her kan du leke med farger, former, møbler og søte, personlige elementer som dekorative leker eller plakater. I dette trinnet kan du vurdere om barnerommet primært er soverom, lekerom eller begge deler. Legg gjerne til detaljer som symboliserer barnet ditt for å gjøre rommet mer personlig og koselig.

Lag et stabilt grunnlag

Etter hvert som barnet ditt vokser, endres både behov og preferanser. Derfor er det lurt å lage et stabilt grunnlag som du senere kan bruke som utgangspunkt de første årene når du skal innrede barnerommet. Start med å bestemme deg for en grunnfarge for rommet, og legg deretter til noen relativt nøytrale sekundærfarger og/eller tresorter. Du kan deretter bygge på med favorittfarger og detaljer som gjør rommet mer personlig og skaper et koselig barnerom.

Fremhev lekenhet og personlighet i detaljene

Nå kan du la barnets personlighet løftes med favorittting og -farger. En effektiv måte å lage et unikt barnerom på er personlige plakater og barnebilder, og disse kan du enkelt lage hos Hello Tint! Her velger du selv motiv, farge, form og budskap når du skal lage en personlig plakat fra bunnen av. Kanskje en lilla tavle med en enhjørning og barnets navn, en grønn tavle med en fotball og et motiverende sitat eller en gul tavle med en luftballong og barnets fødselsdato? La fantasien få fritt spillerom!!

Begynn å lage unike og personlig tilpassede barnebilder på Hello Tint HER.

8 kjappe tips til hvordan du kan innrede barnerommet:

1. Invester i smart oppbevaring slik at ikke alle lekene trenge å ligge fremme
2. Frigjør plass til lek på gulvet og sats heller på høyden
3. Gå ned på kne og ta utgangspunkt i barnets høyde når du henger opp bilder og hyller
4. Når du skal innrede, avgjør om barnerommet primært er et soverom eller et lekerom
5. Velg en grunnfarge og legg inn lekne nyanser i detaljene
6. Pynt med fine leker for å skape et koselig barnerom
7. Tilpass barnerommet ved hjelp av fine barnebilder
8. Tenk på stemningsfull belysning til både funksjon og dekorasjon samt for natten

Ved å følge disse tipsene kan du enkelt innrede barnerom som er både funksjonelt og koselig. Husk at det viktigste er å skape et rom hvor barnet ditt trives og føler seg trygg. Med riktig planlegging, personlige detaljer, og stemningsfull belysning kan du skape et barnerom som er både praktisk og innbydende for ditt barn.

Å etablere en søvnrutine for babyen er en viktig del av det å skape gode søvnvaner og trygghet, både for barnet og deg som forelder. Selv om en nyfødt ikke har en fast døgnrytme, begynner mange babyer rundt fire måneders alder å sove mer strukturert – og da er det et godt tidspunkt å innføre rutiner som signaliserer at det er tid for å sove. Dette skaper vanligvis bedre forutsetninger for god søvn både på dagtid og om natten, og hjelper med å håndtere det store søvnbehovet hos babyer.

En av de største utfordringene for mange foreldre er å finne gode søvnrutiner for babyen. Gode rutiner handler i stor grad om å forstå spedbarnets signaler og sette opp en søvnplan ut fra disse. En nyfødt baby har ikke døgnrytme, men ved cirka fire måneders alder begynner babyer å kunne skille mellom dag og natt. Kanskje er det først da at du som forelder begynner å tyde et mønster i barnets naturlige rytme. Nå er tiden inne for å lage søvnrutiner og prøve å følge faste tider.

Grunnen til at søvnrutiner er så gode for små barn, er at de ikke logisk forstår hva som skal skje videre, for eksempel at det er på tide å sove (selv om de er slitne). Rutiner bidrar til å skape trygghet og signalisere til spedbarnet hva som venter, og kan også hjelpe med å forebygge søvnproblemer hos babyer.

Søvnrutine for babyen om natten

Det viktigste er ikke hvordan kveldsrutinen ser ut; det viktigste er at den finnes. Det du velger å gjøre, må passe din livssituasjon og trenger ikke å gjøres på én bestemt måte. Det er også lurt å prøve å få spedbarnet til å sovne omtrent til samme tid hver kveld, da dette er noe som signaliserer leggetid. Når det er sagt, vil vi gi et forslag til hvordan en beroligende søvnrutine kan se ut:

Spise middag/grøt, dempe lyset, legge bort leker, bade, gi massasje, skifte bleie, ta på pyjamas, lese bok, spille musikk eller hvit støy, amming og søvn eller drikke fra flaske.

Velg omtrent fire ting som du alltid gjør. Det kan hjelpe når du for eksempel ikke er hjemme, og miljøet ikke er det spedbarnet er vant til. Da kan kveldsrutinen gi rom for fleksibilitet hos både foreldre og baby, da selve gjentakelsesmønsteret signaliserer at det er på tide å sove.

Søvnrutine på dagtid

Med gode søvnrutiner på dagtid kan søvnen bli mer stabil og spedbarnet vil forhåpentligvis også sove bedre om natten. Rutinen for søvn på dagtid trenger ikke nødvendigvis være den samme som før natten, men det kan være greit å velge ut et par ting som signaliserer til babyen at det er på tide å sove. Kanskje det er å gå en tur med vognen, høre på bestemt musikk, eller gynge mens du ammer eller mater fra flaske. Prøv deg frem for å se hva som fungerer best for å imøtekomme søvnbehovet hos babyer.

En stor del av å fremme bedre søvn er at spedbarnet er mett, har tørr bleie og får sove i behagelige omgivelser med et mørkt og kjølig rom.

Husk: Søvnrutiner er både gode og viktige, men få foreldre opplever at søvnen er gjennomgående god. Prøv å gi slipp på både prestisje og forventninger rundt søvn, for det er ingen gitt mal, alle spedbarn er forskjellige. Søvnen blir nok verre til tider – og det hører med. Å prøve å glede babyen din og tilpasse søvnplanen etter dens naturlige rytme gjør deg til den beste forelderen!

Tørr hud hos baby er vanlig, fordi den ømfintlige huden er mye tynnere enn hos voksne og reagerer lettere på ytre påvirkninger som bakterier, kjemikalier og friksjon. Derfor trenger den nyfødte huden ekstra omsorg og beskyttelse.

Ulike typer utslett er vanlig hos barn, spesielt det første leveåret. Som oftest forsvinner utslettet av seg selv og det er sjelden nødvendig å søke behandling. Likevel finnes det noen ting du kan gjøre for å ta vare på den lille huden og styrke hudens naturlige fettlag. Det kan være nyttig å lære om babyens hud gjennom en såkalt «hudskole» for å forstå hvordan du best kan pleie den.

Tørr hud, utslett og kviser hos babyer

Tørr hud hos nyfødt

En liten baby er lett å få tørr hud, også med flass og flassende hud, spesielt nyfødte. Derfor er det bra å dryppe litt badeolje i barnets badevann. Tørrheten pleier å forsvinne etter 1-2 uker, når hudens naturlige talgutskillelse begynner å stabilisere seg. Hvis huden er uttalt tørr eller ru (dette synes vanligvis rundt hånd- og fotledd) kan en parfymefri, fettrik krem med nøye utvalgte ingredienser som glyserol eller propylenglykol brukes. Unngå ting som kan irritere barnets hud som klare vaskekluter, produkter med parfyme og skyllemiddel. Bruk i stedet et allergitestet vaskemiddel for babyens klær.

Røde utslett

Røde utslett som kommer og går er ofte varmeutslett, spesielt når det er varmt om sommeren. Disse er ofte lokalisert der barnet har blitt varmt som nakken, under haken osv. Etter at barnet har blitt kjøligere, pleier utslettene å forsvinne. For å forebygge dette, kan du kle barnet i tynnere klær som puster bedre, som bomullstøy, og sørge for at det ikke blir for varmt kledd. Det kan også hjelpe å senke temperaturen og holde det kjølig på soverommet.

Hormonkviser / Erytema toxicum / Hormonutslett

De fleste spedbarn får små røde, hevede prikker, ofte med en liten gulhvit prikk i midten, en gang i løpet av den første måneden. Disse kalles vanligvis hormonkviser eller hormonutslett. Vanligste stedene de oppstår er i ansiktet, på halsen og brystkassen, men de kan oppstå hvor som helst på barnets kropp. Prikkene kan komme og gå, er helt ufarlige og plager ikke barnet. De krever ingen behandling og forsvinner av seg selv etter noen uker.

Skorp, milier og merker på huden

Melkeskurv

Hvis babyen din har tørr hud i hodebunnen, er det mest sannsynlig seboreisk eksem, vanligvis kjent som melkeskurv. Dette oppstår hos mange barn noen måneder etter fødselen. Det vises som gulaktige, litt fete skjell i barnets hodebunn, ofte også i øyebrynene. De plager ikke barnet og kan vanligvis behandles selv.

Hvis barnet bare har litt melkeskurv, kan det være hjelpsomt å smøre babyens hodebunn med badeolje før natten og la det virke til neste morgen. Gni forsiktig hodebunnen med en håndduk før babyens hode vaskes med en mild babysjampo. Behandlingen kan være nødvendig å gjenta i noen netter på rad. Hvis barnets melkeskurv er vanskelig å fjerne, snakk med helsestasjonen.

Milier

Mange nyfødte har små, harde, hvite nupper, vanligvis på nesen eller kinnene. Nuppene kalles milia. De plager ikke barnet, forsvinner av seg selv og krever ingen behandling.

Storkebitt

Et storkebitt består av små røde kar i huden og ses vanligvis på barnets nakke, nese, øyelokk eller panne. Merkene kan være rød-rosa eller lilla og blir vanligvis mer fremtredende hvis barnet skriker. De er helt ufarlige og blekner av seg selv etter hvert som babyens hud tykner.

Mongolske flekker

Mongolske flekker vises som et mørkere hudområde, ofte over korsryggen eller hoftene. Flekkene kan være litt blågrå og er mer vanlige hos barn med mørk hud. Noen ganger kan de forveksles med blåmerker. De er helt ufarlige og blekner vanligvis i løpet av barndommen.

Jordbærmerke

Hemangiom, eller jordbærmerke, er vanligvis ikke til stede ved fødselen, men pleier å vise seg når barnet er noen uker gammelt. Jordbærmerket består av en samling blodårer i eller under barnets hud. Det kan være plassert hvor som helst på kroppen og er helt ufarlig. Merket er vanligvis uthevet med en lys rød farge. Sitter det dypere, er fargen vanligvis mer blåaktig. Et jordbærmerke kan vokse i løpet av barnets første leveår. Etter noen år blir jordbærmerket vanligvis lysere i midten. Dette er et tegn på at det er i ferd med å forsvinne. Hvis babyen får jordbærmerke etter 6 ukers alder, eller hvis babyen har mer enn 5 jordbærmerker, kontakt helsestasjonen. Også et jordbærmerke på munn, øyne, nese eller kjønnsorganer bør vurderes, snakk med helsestasjonen.

Bleieutslett og bøyeflekkseksem

Bleieutslett

Det er vanlig at huden under bleien blir irritert på grunn av varme og fuktighet fra urin og avføring. Vanligvis er plagene milde og ikke smertefulle, men det er bra å skifte bleie litt oftere i dette tilfellet. Hvis utslettet er mer alvorlig, kan barnet reagere under bleieskiftet og skrike eller gråte.

Det beste du kan gjøre er å la barnets rumpe få luft. La barnet ligge på et tørt underlag så lenge som mulig. Når du må vaske barnets rumpe ved bleieskift, unngå våtservietter og bruk heller hånden din med lunkent, kroppstemperert vann. Hvis det er vanskelig å få huden ren, kan du bruke litt badeolje sammen med vann. La barnet lufttørke etter vasken eller klapp forsiktig huden tørr. For å hjelpe huden med å lege seg kan du bruke halvfaste salver som inneholder sink. Hvis utslettet ikke blir bedre snart, ta kontakt med helsestasjonen.

Atopisk dermatitt/eksem

Atopi er et samlenavn for flere ulike problemer som pollenallergi, astma og eksem. Symptomene kan endre seg gjennom livet. Symptomer på atopisk dermatitt (når problemet viser seg som eksem) er tørre, noen ganger skjellende utslett som ofte klør. Hos små barn opptrer som regel eksemet først på kinnene og sprer seg deretter til andre deler av kroppen – ofte halsen, brystet, magen og utsiden av armer og ben. Utslettet debuterer vanligvis i løpet av barnets første leveår. Kløen kan være svært plagsom og kan påvirke barnets nattesøvn.

For å lindre kløen er det viktig å unngå at barnets hud blir tørr. Derfor er det viktig å smøre barnets hud med mykgjørende krem jevnlig, flere ganger daglig, også i perioder hvor eksemen er bedre. Dette for å hindre at ny eksem oppstår. Å holde huden myk og smidig hjelper huden å opprettholde sin naturlige beskyttelse. Ofte må barnet smøres flere ganger om dagen, og alltid etter bading eller dusjing. Bruk rikelig med krem og gni det inn over hele kroppen. Det er også en fordel å unngå at barnets hud tørker ut, ved at man ikke bader barnet for ofte – helst ikke mer enn 1-2 ganger i uken, og da bør man unngå såpe.

For å beskytte babyens hud mot vind og kulde, kan du vurdere å bruke ullundertøy som et mykt lag nærmest huden. Dette kan også hjelpe med å regulere temperaturen og forhindre at barnet blir for varmt kledd. Noen foreldre finner det nyttig å bruke bomullshansker på babyens hender om natten for å forhindre at barnet klør seg.

Hud mot hud-kontakt med foreldrene kan også være beroligende for babyer med hudproblemer og kan hjelpe med å regulere babyens temperatur og fuktighet i huden.

Her kan du lese om hvorfor babyer kan ha vondt i magen.

Å lære å spise vanlig mat er en gradvis prosess som vanligvis starter ved 6 måneder. I starten handler det mest om at barnet skal venne seg til nye konsistenser, flere smaker, spise fra skje og lære seg tyggebevegelser.

Det er ingen «regler» for hva man skal begynne med, og det går fint an å prøve forskjellige matvarer samtidig. Det viktige er at maten har en myk konsistens slik at barnet ikke setter den i halsen.

Tips om mat du kan gi babyen

Du kan for eksempel mose et stykke kokt potet eller litt ris med en gaffel og tilsette morsmelk eller morsmelkerstatning slik at det blir en løs mos. På samme måte kan du lage potetmos og grønnsaker. Eller la barnet plukke i seg små, myke matbiter selv.

Du kan også gi kokt, most eller blandet kylling, egg, fisk, kjøttdeig, bønner, linser og tofu. Kjøtt, bønner og tofu inneholder mye jern, som barnet trenger.

Mos av banan, eple og pære får du enkelt ved å skrape frukten forsiktig med en skje. Husk at barnet må venne seg til velling og grøt langsomt. De første ukene er det nok med noen teskjeer velling eller grøt, og deretter økes mengden gradvis.

La barnet sakte venne seg til mat som inneholder gluten, som brød, smørbrød, pasta og bulgur. Gluten finnes i hvete, bygg og rug – les pakningen. Derimot er det bare litt gluten i havre. Å langsomt øke mengden mat med gluten kan redusere risikoen for at barnet utvikler cøliaki (glutenintoleranse).

Selv om du selv har cøliaki eller er allergisk, eller om barnet har eksem, er det en fordel å introdusere alle matvaregrupper i løpet av det første året av barnets liv – også matvarer med gluten, fisk, egg og peanøtter.

Fortsett å amme eller gi morsmelkerstatning som vanlig i denne perioden. Fordi morsmelk og morsmelkerstatning inneholder så mye næring, trenger du ikke å bekymre deg hvis babyen vil gå sakte frem.

Små barn er følsomme for bakterier og virus som kan gi magesykdommer, så det er spesielt viktig å tenke på hygiene når du lager mat til barnet ditt.

Hvordan gir man smaksporsjoner?

Hvis du ikke har begynt med smaksprøver før, bør du gjøre det når babyen er seks måneder gammel. Start med små mengder, slik at barnet venner seg til det gradvis. De første dagene er det nok med noen teskjeer, deretter kan mengden økes langsomt.

Sjekk at maten ikke er for varm, og mat babyen med en liten skje eller la babyen plukke i seg små, myke matbiter. De fleste barn har problemer med å få maten ordentlig inn i munnen og svelge den. At maten kommer ut igjen er vanligvis ikke fordi barnet ikke liker det, men fordi det ikke vet hvordan det skal gjøres og ikke er vant med konsistensen. Vanlig mat er heller ikke like søtt som morsmelk eller morsmelkerstatning, og de nye smakene kan ta litt tid å venne seg til.

Noen barn aksepterer raskt, mens andre er mer skeptiske og må prøve ny mat mange ganger. Du kan hjelpe barnet ved å smake på det selv og vise at du liker det. Men hvis barnet viser motvilje mot maten, er det bedre å vente noen dager og deretter prøve igjen.

Når er den beste tiden å gi smaksporsjonen?

Det spiller ingen rolle når på døgnet du gir smaksporsjonen. Noen synes det er lettest å gi det ved lunsjtid, mens andre synes middag eller et sted midt i mellom er mer passende. Det viktigste er å tilby smaksporsjonen når barnet ikke er for sulten, for mett eller for sliten. Du må prøve deg frem for å se hva som fungerer best.

Hvor mye mat trenger babyen etter seks måneder?

Det er umulig å si nøyaktig hvor mye mat små barn trenger. Noen barn vil alltid ha mer, mens andre knapt vil smake på maten. Som forelder kan begge variantene være frustrerende. I de aller fleste tilfeller sørger barnet selv for at det får i seg nok mat ved å vise når det er sultent. Noen ganger kan det være lettere å få barnet til å spise hvis man spiser sammen med barnet. Hvis barnet spiser lite mat, men får mye morsmelk eller morsmelkerstatning, kommer den ernæringen langt. Og husk – hvis barnet vokser og utvikler seg som det skal, trenger du ikke bekymre deg!

Har du et barn som vil spise mye, kan det være vanskelig å vite når du skal slutte. Hvis barnet fortsatt er sultent, kan det være bedre å fylle på med morsmelk eller morsmelkerstatning enn å øke matmengden for raskt. Det samme gjelder velling og grøt – øk mengden sakte.

Kilde: helsenorge.no

Les også: Barnemat fra 8 måneder

Sponsoret av Länsförsäkringar

Det er høysommer og badeplasser over hele landet lokker enhver barnefamilie. Men hva bør man egentlig tenke på når man tar med barn til en badeplass? Hvor vanlig er det med drukningsulykker, og hva er det som gjør at barn kan drukne i veldig grunnt vann?

På bare femti år har antallet drukningsulykker i Sverige gått fra cirka 400 til 100 per år. Målet er selvfølgelig at ingen skal drukne. Selv om barn nå får gå på svømmeskole fra de er små og mange badeplasser er utstyrt med badevakter, er det mye som kan være greit å huske på når man bader med barna i sommer.

Hva er det viktigste å tenke på når man tar med barna til badeplassen?

En viktig ting er å danne seg et helhetsbilde av badeplassen og -miljøet, for eksempel om badeplassen er en langgrunn strand eller om den består av stein, og om det er badevakter til stede. Uansett hvor du svømmer, er det lurt å sjekke hvor nærmeste redningsutstyr er, som livbøye, flåte eller kasteline. Det er også viktig å finne ut hvor du er, slik at du kan oppgi adresse dersom du trenger å ringe etter hjelp.

Hvordan bør du svømme med barna dine på badeplassen?

Det enkle svaret er sammen. Mindre barn skal alltid bade med en voksen tilstede. Lar du større barn gå ned til vannet selv, er det viktig å alltid ha godt tilsyn. Ikke la barn svømme under broer eller stupetårn.

Hvordan kan barn drukne på grunt vann?

Små barn har ikke fullt utviklet balanse eller evnen til å kontrollere kroppen. En vannstand som kan dekke nese og munn (dvs. bare et par centimeter) er nok til at et barn kan drukne. La aldri barn være uten tilsyn på strender eller i et badekar med lite vann i.

Er det vanlig at barn blir utsatt for drukningsulykker?

Omtrent 20-30 % av alle drukningsulykker er baderelaterte, og i dag er det ingen konkrete tall når det gjelder barn. De få drukningsulykkene som skjer med barn, kan ofte knyttes til manglende tilstedeværelse. Ofte er telefonen skyld i dette. Målet er selvfølgelig at ingen skal drukne!

Hvor lenge kan et barn holde seg under vann?

Det er vanskelig å si hvor lenge et barn kan klare å holde seg under vann, men overlevelsessjansene øker selvsagt drastisk jo raskere man kan starte hjerte- og lungeredning. Vær alltid til stede med barnet når dere går på badeplasser sammen, og husk at hvis uhellet skulle være ute, kan det være snakk om sekunder.

Hva kan være lurt å tenke på når det gjelder svømmeferdigheter?

At vi er hverandres livreddere, og at både svømmeferdigheter og vannvaner er av stor betydning når vi er sammen med barna våre på badeplasser. Hvis man som forelder overlater ansvaret til noen andre, hvilken mulighet har denne personen til å handle dersom noe skulle skje? Ikke overlat ansvaret til søsken, som kanskje ikke vet hvordan de skal opptre hvis noe skulle skje.

Det kan også være lurt å vurdere en redningsvest også på badeplasser, da dette er det absolutt tryggeste for barn. Uavhengig av svømmeferdigheter kan sterke strømmer raskt presse deg ut på havet, spesielt hvis du svømmer med flytemadrasser. Skriv derfor alltid navn og telefonnummer på flytemadrassene, det gjør det lettere for badevaktene som må ut og hente dem.

Når det gjelder badeleker, bør du være forsiktig når du kjøper disse i utlandet. Pass på at det er EU-standard, for å være sikker på at de fungerer som de skal.

Er det noe annet du bør tenke på i sommer?

Det er like viktig for barn som for voksne å beskytte seg på solfylte dager. Bruk solhatt og drikk mye vann! Selv om vi voksne holder øye med barna våre, kan evnene svekkes drastisk av døsighet som følge av varme og dehydrering.

Hvilken forsikring gjelder hvis noe uventet skjer?

En barnförsäkring! Vi er vanligvis nøye med å forsikre ting som bilene våre, der de fleste har full forsikring, men så glemmer vi å forsikre det mest verdifulle vi har. En [barnförsäkring](https://www.lansforsakringar.se/stockholm/privat/forsakring/personforsakring/barnforsakring/?utm_source=babyjourney&utm_medium=app&utm_campaign=LF_babyjourney_Nationell_Forsakring2023-barn_20230421) hjelper familien din økonomisk ved skader eller sykdommer, og er en trygghet som følger med helt opp til 25 års alder.

Tegn barneforsikringen din og les mer hos Länsförsäkringar!

Å komme hjem etter fødselen og bære din nyfødte baby inn i hjemmet er et øyeblikk mange ser for seg under svangerskapet. Nå begynner et nytt kapittel, og hverdagen vil i stor grad bestå av å tilpasse seg det nye livet. Men hvordan blir du egentlig kjent med din lille nyervervelse? Det forteller vi deg i denne artikkelen!

Å bli kjent med det nyfødte barnet handler i stor grad om å være følsom for dets behov. Før du lærer å høre forskjell på ulike lyder eller gjenkjenne spedbarns atferdsmønstre, kan det føles vanskelig. Det kommer til å ta tid, og det må få utvikle seg naturlig. Bare husk at det blir lettere jo lenger inn i relasjonen dere kommer!

I tillegg til å kunne tolke barnets behov, må du ha en følelse av hvordan nyfødte babyer kommuniserer. De gjør det via sansene, akkurat som voksne, men på litt forskjellige måter. Nedenfor forklarer vi hvordan!

En nyfødt baby og dens sanser

Følesansen er ferdig utviklet fra fødselen, og det vises sterkt i spedbarns behov for nærhet. Nyfødte babyer elsker å bæres mye og vugges fordi det er slik det føles å være i livmoren. I tillegg er det koselig! Så mange ganger kan en ulykkelig baby bare være et nyfødt barn som trenger nærhet. Og det er akkurat det spedbarn får av å ha hudkontakt. I tillegg til å vugge i armene (bruk gjerne bæresele eller bæresjal!), kan nærhet foregå i form av et øyeblikks massasje eller å bruke ekstra tid på av- og påkledning, men også ved å legge babyen ned på et koselig sted som barnevognen.

Synet er derimot den minst utviklede sansen hos nyfødte. I begynnelsen kan de se på rundt 20 centimeters avstand, men det beste små barn vet, er å se på ansikter. Gjennom nærhet og øyekontakt kan spedbarn studere ansiktet ditt. Da skaper du en følelse av ro og trygghet.

Selv om det nyfødte barnet ditt ikke forstår hva du sier, kan du ved å snakke gi følelsen av at dere er sammen. Dette er viktig for spedbarn! Fortell om hva du gjør og hva du ser. Kanskje du får et lite smil som svar. Til å begynne med kan det være en refleks, men det kan også være en måte for babyen å kommunisere på.

Babygråt er også en måte for spedbarn å kommunisere på. Hvis du er oppmerksom, vil du etter hvert gjenkjenne de forskjellige typene gråt og skrik. De ulike lydene kan for eksempel bety sult, tretthet eller behov for nærhet. Instinktivt vil du vite når det er tid for mat eller om babyen har blitt overtrøtt. Men som sagt: denne forståelsen vokser med tiden! Et tall som vanligvis kommer opp i begynnelsen med nyfødte babyer, er at nybakte foreldre gjetter feil 50 % av tiden, så ikke bli stresset hvis du gjetter feil. Du er ikke alene!

Etter et par måneder har du sannsynligvis begynt å finne en rytme, og barnet er våkent lenger, samtidig som det begynner å bli mer nysgjerrig på omgivelsene. Nå kan dere begynne å samspille på et nytt nivå og kanskje til og med le sammen! Dette er en viktig del av kommunikasjon mellom foreldre og spedbarn.

I den første tiden er det viktig at både mor og den andre forelderen får mulighet til å bygge en sterk tilknytning til det nyfødte barnet. Etter hvert som babyen blir større, vil dere oppleve at kommunikasjonen blir enda tydeligere og mer meningsfull.

Her kan du lese alt du behøver å vite om spedbarnsmassasje.