IVF (in vitro fertilisering), også kjent som prøverørsbefruktning, er en form for assistert befruktning hvor befruktningen skjer utenfor kroppen i et laboratorium.

Etter et par dager legges embryoet i livmoren og forhåpentligvis fester det seg og utvikler seg til et barn. Rundt fire prosent av alle barn i Norge blir født ved hjelp av IVF-behandling.

Hvem kan gjøre IVF?

Dersom du/dere ikke kan bli naturlig gravide og du søker hjelp, gjennomføres det først en fertilitetssjekk for å prøve å finne årsaken til at en graviditet ikke oppstår. Det sies vanligvis at du kan søke hjelp etter å ha prøvd å bli naturlig gravid i ett år, selv om det kan ta betydelig lengre tid å bli gravid på naturlig måte.

Når bør du søke hjelp – og hva skjer da?

Etter et år anbefales undersøkelse, og den kan for eksempel vise at det er skade på egglederen eller at graviditeten kompliseres av endometriose. Noen ganger kan det dreie seg om underliggende sykdommer hos kvinnen eller mannen, som iblant kan behandles med legemidler slik at fruktbarheten forbedres. I noen tilfeller kan det være snakk om nedsatt funksjon av sæd eller egg, eller problemer med sædkvalitet. Eller at dere som likekjønnet par eller singel ikke har tilgang på sæd. Det er mulig å bruke donorsæd eller donerte egg. Noen ganger er det heller ikke mulig å fastslå årsaken til ufrivillig barnløshet, noe som kalles uforklarlig infertilitet.

For å få IVF finansiert gjennom Helfo må du som kvinne være under 46 år og det dekkes opp til tre forsøk per barn. Dersom paret består av to kvinner, kan dere dele de tre forsøkene mellom dere. Helfo gir kun refusjon til en av kvinnene dersom dere behandles samtidig. Du som kvinne kan ikke være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg. Dersom dere som par allerede har barn sammen (biologiske eller adopterte), eller om du som enslig kvinne allerede har et barn, kan du søke støtte hos Helfo på nytt opp til tre ganger (søskenforsøk). Ved etablering av et nytt parforhold kan Helfo gi refusjon til tre nye forsøk.

Når du/dere er henvist til spesialist og har fått tilbud om fertilitetsbehandling, kan du/dere få dekket inntil tre forsøk per barn. Det er viktig å være klar over at det kan være en egenbetaling involvert i IVF-prosessen.

IVF – hvordan fungerer det?

Det er ulike måter å gjøre IVF på, og en plan for IVF-behandling skjer etter en individuell medisinsk vurdering. Du må kanskje medisineres for å havne i en klimakterielignende tilstand, og deretter få legemidler som stimulerer folliklene. Du kan også få hormonstimulering i løpet av din naturlige syklus som stimulerer folliklene – samtidig som du får medisiner som forhindrer eggløsning.

På begge måter vil du prøve å stimulere dannelsen av så mange follikler som mulig. Når det er dannet nok follikler, blir man igjen medisinert for at eggene skal modnes, og noen dager senere utføres egguthenting. Egget kan deretter befruktes ved å la sædcellene svømme inn i egget på egen hånd. Hvis sædcellene er få eller av dårlig kvalitet og ikke klarer å komme inn i egget på egen hånd, kan laboratoriet hjelpe sædcellene inn gjennom en prosess kalt mikroinjeksjon eller ICSI. Noen ganger er det ikke sædceller i sædvæsken, og da kan legen undersøke om det er sædceller i testikkelen eller bitestikkelen og om det er mulig å ta dem ut direkte derfra gjennom en testikkelbiopsi.

Embryoets utvikling i laboratoriet

Når eggene har møtt sæden i laboratorieskålen, lar man dem utvikle seg til embryoer i løpet av noen dager. Laboratoriepersonalet ser på skålene og ser hvordan celledelingen foregår og om den ser normal ut. Etter ca 5-6 dager gjeninnføres embryoene som har utviklet seg normalt gjennom en prosess kalt embryooverføring. I Norge er det vanlig at kun ett embryo settes inn på grunn av risikoen som en eventuell flerlinggraviditet ville medføre. Bare i unntakstilfeller blir det gjeninnført to embryoer. Hvis det er noen til overs, kan de fryses ned for eventuelle fremtidige forsøk.

Gjeninnføring av embryoet skjer gjennom en kort prosedyre hvor embryoet føres inn i livmoren gjennom et tynt plastrør. Samtidig ser legen med ultralydundersøkelse for å se at det havner på rett sted. To uker etter gjeninnsetting kan du ta en graviditetstest IVF. Hvis testen er positiv, vil du vanligvis komme tilbake til IVF-klinikken for en vaginal ultralyd cirka tre uker etter at du har tatt testen for å sikre at alt ser bra ut. Du bestemmer selv når du vil kontakte helsestasjon/jordmor hvor du skal ta kontroller i svangerskapet. Ta gjerne med papiret du mottar fra IVF-klinikken til din fødeklinikk når du registrerer deg.

Følelsesmessige reaksjoner og støtte

Det kan oppleves som en følelsesmessig berg-og-dal-bane å gjennomgå fertilitetsundersøkelser og IVF-behandlinger. Håp og fortvilelse er følelser som lett kan avløse hverandre. Noen vil ta en pause og samle krefter etter en negativ graviditetstest, mens andre vil prøve igjen med en gang. Samtalekontakt kan bestilles gjennom for eksempel helsestasjonen din, ellers kan du søke privat.

IVF Norge tilbyr ulike protokoller for behandling, inkludert lang protokoll IVF og kort protokoll IVF, avhengig av individuelle behov og medisinske vurderinger. Det er viktig å diskutere disse alternativene med din lege for å finne den beste tilnærmingen for din situasjon.

Kilde: 1177.se, helsenorge.no, lovdata.no, helfo.no.

Blødning under graviditeten er vanlig, og mange opplever det på et tidspunkt i løpet av svangerskapet. Det er lett å bli bekymret, men ofte er det ufarlig. Her går vi gjennom hvilke blødninger som kan oppstå og hva de vanligvis betyr.

Blødning tidlig i svangerskapet

Blødning under svangerskapet kan føles skummelt, og det er vanlig å begynne å bekymre seg for en truende abort dersom man oppdager tidlige blødninger i svangerskapet. En liten eller begrenset blødning som oppstår tidlig i svangerskapet, skjer imidlertid vanligvis uten at svangerskapet påvirkes, eller at det skulle være noe galt med svangerskapet. Det kan for eksempel være at du opplever små blødninger gravid fra skjedeslimhinnen på grunn av graviditetshormonene, og dermed ikke blør fra livmoren. Det kan også skje at du blør fra endetarmen hvis du er forstoppet eller har problemer med hemoroider.

20–40% av alle graviditeter har smertefri vaginal blødning i første trimester. Dette kan inkludere sporblødning gravid eller det som ofte kalles spotting gravid. Mange ganger finner man ingen sikker årsak til blødningen.

Hvis du har hatt blødning første trimester eller vaginal blødning tidlig i svangerskapet, vil det ikke nødvendigvis innebære noen økt risiko for barnet. Blødning kan altså oppstå i et ellers helt normalt svangerskap, men det kan også være begynnelsen på en spontanabort. Det er viktig å merke seg at blødning under graviditet ikke skyldes stress, tunge løft eller overdreven trening. Diskuter blødningen med jordmoren din og ring helsestasjonen hvis du er bekymret.

Blødning sent i svangerskapet

Sene blødninger eller blødning sent i svangerskapet kan ha forskjellige årsaker. Det kan være helt ufarlige blødninger fra skjedeslimhinnen eller livmorhalsen, men det kan også skyldes mer alvorlige svangerskapsrelaterte komplikasjoner som:

Placenta Previa (foreliggende morkake)

I omtrent én prosent av alle svangerskap fester embryoet seg til nedre del av livmoren, og morkaken vil derfor komme ut derfra. Dette oppdages ofte ved rutinemessig ultralyd i uke 20, men morkaken beveger seg ofte oppover etter hvert som livmoren vokser. Derfor, hvis du har foreliggende morkake, må du ofte gjøre en ultralyd senere i svangerskapet for å se om plasseringen av morkaken vil være til hinder for vaginal fødsel. Hvis du blør på grunn av en lavtliggende morkake, skjer det vanligvis etter uke 32, i tredje trimester. Blødningen er vanligvis smertefri og kan komme plutselig.

Ablatio placentae (morkakeløsning)

Det er ennå ikke klart hvorfor morkaken løsner under noen svangerskap. Løsning kan være helt eller delvis og forekommer i omtrent 0,5-1 % av alle svangerskap. Det kan være alt fra en liten blødning som stopper av seg selv, til en total morkakeløsning som kan være livstruende for både fosteret og den gravide. Du kan ha symptomer som; sammentrekninger, magesmerter, smerter ved trykk på magen (selv mellom sammentrekninger/rier), anspent livmor og mulig blødning.

Kontakt din fødeavdeling eller gynekologisk akuttmottak hvis du merker blødninger under andre trimester eller senere i svangerskapet. Det er alltid best å få en profesjonell vurdering av en jordmor eller lege når du opplever blødning gravid, uansett hvilket stadium av svangerskapet du er i.

Kilde