Side 20 – Baby Journey

Soppinfeksjon under graviditet og amming

Skrevet av Sophie Nhan den februar 4, 2022. Publisert i Amming, Gravid.

Mange blir rammet av underlivssopp under svangerskapet, og noen rammes også mens de ammer. Soppinfeksjon i underlivet er ikke farlig og kan behandles med reseptfrie legemidler.

Soppinfeksjon under graviditet

Det er anslått at rundt 75 % av alle kvinner får gjærsoppinfeksjon minst én gang i løpet av livet. Denne typen infeksjon kalles også vaginitt og skyldes som regel gjærsoppen Candida. Den kan forekomme mange steder på kroppen, men er spesielt vanlig i skjeden og i mage-tarmkanalen. En infeksjon oppstår når det blir ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Dette kan føre til at gjærsoppen formerer seg unormalt mye. Gravide har 2–10 ganger høyere risiko for å få gjærsoppinfeksjon. Det skyldes hormonelle forandringer i kroppen under svangerskapet. I tillegg påvirker graviditeten immunforsvaret, som kan bli noe svekket.

Gjærsopp gir symptomer i form av røde slimhinner, kløe i skjeden, svie i skjeden, og hvit, grynete utflod. Noen kvinner kan også oppleve en særlig lukt. Soppinfeksjon i underlivet under graviditet er som regel vanskeligere å behandle og kommer lettere tilbake selv om du behandler soppen. Det finnes reseptfrie medisiner for å behandle infeksjonen – men du bør alltid snakke med jordmor eller lege før du behandler deg, da noen midler kan være lokalt irriterande.

Det er ingen sikre råd for å unngå soppinfeksjon, men det er lurt å unngå overdreven vaginal vask samt alle former for såpe i skjeden. Gjær dør dessuten ved 60 grader, så det kan være en fordel å vaske undertøy på 60 grader. Underlivssopp av denne typen regnes ikke som en seksuelt overførbar sykdom.

Risikoen for å overføre en gjærsoppinfeksjon til fosteret er svært liten (mindre enn 1 %) og det er ikke påvist noen fosterskadelig effekt. Risikoen for at barnet blir smittet under vaginal fødsel er svært uvanlig, selv om mange gravide kvinner (20-30 %) har gjærsopp i skjeden ved fødselen.

Soppinfeksjon under amming

Ammende kvinner kan få soppinfeksjon på brystvortene og noen ganger også i melken. Dette skjer vanligvis etter en antibiotikabehandling mot annen infeksjon, eller hvis det har vært sår eller eksem på brystvortene. Symptomer på soppinfeksjon i huden er rødhet, kløe, svie, smerter ved amming og/eller skjellete områder.

Det er ikke uvanlig at barnet samtidig får sopp i munnen dersom du som ammer får en soppinfeksjon, noe som kalles trøske. For å se forskjell på en soppinfeksjon i barnets munn, sammenlignet med rester fra melken, kan du prøve å skrape av det hvite. Hvis det hvite belegget ikke kan skrapes av, er det sannsynligvis trøske. Hvis barnet ditt viser tegn til å ha dette, bør du kontakte helsestasjonen.

Les også: GBS og urinveisinfeksjon under graviditeten.

Sammensetningen av morsmelk: her er alt du trenger å vite!

Skrevet av julia@babyjourney.se den februar 4, 2022. Publisert i Amming.

Morsmelk er fullpakket med næringsstoffer som beskytter babyen din, men visste du at sammensetningen av morsmelk varierer over tid?

Tre varianter av morsmelk og innhold

Colostrum (råmelk)

Også kjent som kolostrum, dannes i siste del av svangerskapet og er den første sammensetningen av morsmelk som produseres. Dette skjer de første dagene etter fødsel. Råmelken er gjennomsiktig gulaktig på grunn av det høye innholdet av betakaroten (det samme stoffet som gir farge til gulrot). Denne tidlige melka inneholder mindre sukker og fett enn moden melk, men mer protein og vitamin A og K. Det er lett fordøyelig for det nyfødte barnets mage og absorberes lett. Råmelk er rikt på immunglobuliner og melkebakterier, som hjelper på immunforsvaret og beskytter babyen mot visse infeksjoner. Denne første melka stimulerer også passasjen av mekonium (babyens første bæsj, som er svart og tøff i tekstur) i babyens tarm.

Overgangsmelk

Melka som produseres i løpet av tiden råmelk utvikler seg til moden melk, og oppstår vanligvis noen dager til et par uker etter fødselen. I denne perioden endrer melk i brystene seg gradvis i sammensetning.

Den modne melken

Ferdig utviklet omtrent tre til fire uker etter fødselen. Denne morsmelken inneholder høyere nivåer av fett og laktose sammenlignet med råmelk. Selv om den modne melka ikke inneholder så mye immunglobuliner, får babyen betydelig beskyttelse mot infeksjoner som varer så lenge barnet ammes. Fettsammensetningen i morsmelk påvirkes av mors kosthold, noe som betyr at næringsstoffene i melka kan variere basert på hva mor spiser.

Gjennom hele ammeperioden fortsetter melk i brystene å tilpasse seg babyens behov. Sammensetningen av morsmelk kan endre seg ikke bare over uker og måneder, men også i løpet av en enkelt amming. Dette viser hvor utrolig tilpasningsdyktig og næringsrik morsmelk er for spedbarn i vekst.

8 fordeler med amming

Skrevet av Sophie Nhan den februar 4, 2022. Publisert i Amming.

Ikke alle kan eller vil amme, og det er ikke alltid enkelt for de som ønsker det. I denne artikkelen vil vi fortelle litt mer om fordelene med amming – både for deg og babyen din.

Morsmelk inneholder sammen med vitamin D alt det næringsinnholdet et spedbarn trenger de første seks månedene, uten behov for annen mat. WHO anbefaler fullamming og delamming, hvor lenge bør man amme? De anbefaler full amming i løpet av barnets første seks måneder og delvis amming i inntil to år – eller så lenge mor og barn ønsker. I tillegg til næring får den nyfødte babyen den fysiske nærheten, varmen, kroppskontakten og tryggheten den trenger.

Fordeler med amming:

Det er mange fordeler med amming for både baby og mor, inkludert:

Optimalt næringsinnhold for akkurat ditt barn
Miljøvennlig
Alltid oppvarmet til riktig temperatur
Gratis
Reduserer risikoen for plutselig spedbarnsdød
Reduserer risikoen for at barnet pådrar seg visse infeksjons- og betennelsestilstander
Minsker eventuelt risikoen for at barnet utvikler fedme senere i livet
Reduserer risikoen for at de som har ammet, utvikler bryst- og eggstokkreft samt diabetes type II senere i livet
Gir mulighet for å slappe av og knytte bånd mens du ammer

Husk at amming er individuelt og hvis det ikke blir som du hadde forestilt deg, er morsmelkerstatning et godt alternativ. Det er viktig å ikke streve unødvendig hvis ammingen blir utfordrende.

Her kan du lese om babyens signaler på at hen ønsker å amme. Det er normalt at babyen vil amme mye, spesielt i begynnelsen, og det er en grunnleggende funksjon for barnets vekst og utvikling.

Hvis du opplever utfordringer med ammingen eller har spørsmål, ikke nøl med å kontakte ammekyndig helsepersonell. De kan gi deg nødvendig helsehjelp og støtte for å sikre en positiv ammeopplevelse for både deg og babyen.

Babymat og fast føde fra 8 måneder

Skrevet av Sophie Nhan den februar 4, 2022. Publisert i Barn.

Barnemat fra 8 måneder kan være både spennende og utfordrende. I denne fasen begynner babyen å vise større interesse for mat, og det er på tide å gå fra små smaksprøver til mer regelmessige måltider. I denne artikkelen får du veiledning om hvordan du trygt introduserer fast føde og bygger gode matvaner.

Når barnet ønsker større smakeporsjoner, øk mengdene gradvis til små måltider. Morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder fortsatt mye av de næringsstoffene babyen trenger, så det haster ikke med å bytte til vanlig mat til alle måltider. La barnets interesse for maten få styre takten! Til slutt, når babyen er ti til tolv måneder gammel, trenger den to hovedmåltider om dagen og et par mellommåltider.

I denne alderen trenger maten kun å grovhakkes med kniv eller rives med rivjern eller kjøkkenmaskin. Du kan også gi litt større biter som barnet kan holde i hendene. Dette er en fin måte å introdusere fast føde på og oppmuntre til fysisk aktivitet og utvikling av motoriske ferdigheter.

Frokost, mellommåltid og kveldsmåltid:

Morsmelk, morsmelkerstatning, grøt, velling, gjerne i krus, eller smørbrød er gode frokoster, mellommåltider og kveldsmat. Server med litt frukt, bær eller grønnsaker. Du kan også introdusere yoghurt som en god kilde til protein og kalsium. For å sikre et variert kosthold, kan du prøve å inkludere mykt brød med pålegg som leverpostei eller makrell i tomat, som er rike på næringsstoffer og d-vitamin.

Lunsj og middag

La poteter, pasta, ris, brød, bulgur eller lignende være basis i måltidet sammen med rotgrønnsaker og grønnsaker. Kjøtt, fisk, kylling, egg, bønner, linser eller tofu gjør måltidet komplett. Belgfrukter er en utmerket kilde til protein og fiberrik mat. Avslutt gjerne med litt frukt eller bær. Frukt og bær inneholder vitaminer, inkludert vitamin C, som hjelper barnet til å ta opp jernet i maten.

Fortsett å introdusere nye smaker og teksturer slik at babyen blir vant til mange forskjellige typer mat. Det kan være lettere med en ny smak hvis den serveres sammen med mat som barnet allerede liker. Hvis du ikke er vant til å lage mat eller føler deg usikker på om du kan tilberede mat som gir babyen nok næring, tenker du kanskje at det er lettere å gi barnemat på boks. Hermetikk er ikke feil, men det kan bli dyrt å alltid kjøpe ferdigmat. Det trenger heller ikke være vanskelig å få til hjemmelaget babymat. Ta for eksempel litt av familiens mat, men unngå å tilsette salt, da for mye salt kan øke blodtrykket. Les mer om salt i avsnittet «Er det noe barn under ett år bør unngå?»

Hvor mye mat trenger babyen etter åtte måneder?

Barnet kjenner selv hvor mye mat det trenger. Ved noen måltider vil barnet spise litt mindre mat, men kompenserer naturlig ved å spise mer til et annet måltid. Over lengre tid får barn vanligvis i seg nok mat. Så lenge barnet vokser og utvikler seg normalt, trenger du derfor ikke bekymre deg. Helsesykepleier på helsestasjonen kan gi deg råd om barnets utvikling og vektkurven hvis du er usikker.

Små barn orker ikke spise så store mengder mat, og må derfor spise oftere enn voksne. Gjennom faste måltider får barnet lettere i seg den mengden mat som trengs. En god måltidsrytme kan være frokost, lunsj og middag med et par mellommåltider. Dette skaper trygghet og faste rutiner for barnet.

Barn under to år trenger litt fetere mat enn voksne, fordi de vokser så raskt. Til hjemmelaget babymat er det tilstrekkelig med en teskje flytende margarin eller olje, gjerne rapsolje, per porsjon, dersom fett ikke inngår i retten. Ferdiglaget barnemat inneholder allerede en god del fett, så der trengs ikke noe ekstra.

Jern er et viktig næringsstoff som små barn har problemer med å få i seg nok av. Ettersom de vokser så fort, trenger de nesten like mye jern som en voksen mann. Men små barn kan ikke spise like mye som voksne, og derfor trenger de mat som er beriket med jern. Kumelk kan introduseres gradvis, men bør ikke være hovedkilden til væske før etter 12 måneder.

For å sikre at barnet får i seg nok næringsstoffer, kan det være lurt å lage en matplan eller dagsmeny. Dette kan hjelpe deg å variere kosten og sørge for at barnet får i seg alle nødvendige vitaminer og mineraler. Husk at det er viktig å være oppmerksom på tegn på matoverfølsomhet eller matallergi, som kan inkludere reaksjoner på hvete eller soya.

Noen barn kan oppleve fordøyelsesproblemer som forstoppelse eller løs mage når de begynner med fast føde. Fiberrik mat kan hjelpe mot hard mage, mens probiotiske matvarer som yoghurt kan bidra til å regulere fordøyelsen.

For småspiste barn kan det være lurt å tilby miniporsjoner ofte. La barnet bruke egen skje når det er klart for det, og unngå å tvinge mat. Vær oppmerksom på barnets signaler for sult og metthet. Dette bidrar til å bygge en sunn tilknytning til mat.

Til slutt, ikke glem at matlaging kan være morsomt og lærerikt for både deg og barnet. Prøv enkle oppskrifter som avokadomos eller bananmos, som er næringsrike og lette å lage. Du kan også fryse ned hjemmelaget babymat i isterninger for enkle måltider senere.

Husk at hvert barn er unikt, og matlyst og vektøkning kan variere. Hvis du har bekymringer, ikke nøl med å søke veiledning fra helsestasjonen eller din helsesykepleier. De kan gi deg verdifulle råd og støtte gjennom denne spennende tiden i barnets utvikling.

Kostholdsråd for barn mellom 1-2 år

Skrevet av Sophie Nhan den februar 4, 2022. Publisert i Barn.

Kostholdsråd for barn mellom 1–2 år er viktige for å legge grunnlaget for sunne matvaner som ofte følger med videre i livet. Når barnet ditt er ett år, kan det stort sett spise den samme maten som resten av familien. Her får du tips til gode vaner og et balansert kosthold.

Hva er god mat for små barn?

Barn trenger næring for å vokse og utvikle seg. Siden små barn ikke spiser like mye som voksne, trenger de mat som er rik på vitaminer og mineraler. Samtidig er det ikke hva barnet spiser ved enkeltmåltider eller dager som er viktig, men hva det spiser over lengre tid. Målet er derfor ikke å prøve å få hvert måltid perfekt, men å tilby et næringsrikt kosthold i det store og hele.

Mat som er bra for barn, er også god mat for resten av familien. Siden barn ikke selv vet hva som er sunt for dem, må du som voksen gå foran. En god tommelfingerregel er at du bestemmer hva du skal servere, mens barnet bestemmer hvor mye det vil spise. Dette er en viktig del av å etablere sunne spisevaner tidlig.

Hvordan bør barn spise?

For barn, akkurat som for voksne, er det godt å ha et variert kosthold. Det vil si å spise mange forskjellige typer mat. Da får barnet den næringen det trenger – protein, karbohydrater, fett, ulike vitaminer og mineraler. Ved å servere ulike typer mat hjelper du også barnet å venne seg til mange smaker. Mange barn er skeptiske til ny mat og må kanskje prøve nye matprodukter flere ganger for å venne seg til den nye smaken. Dette kalles gjentatt eksponering og er en viktig del av å utvikle barns matpreferanser. Det kan være lettere med en ny smak hvis den serveres sammen med mat som barnet allerede liker.

Selv om det er lurt å spise variert mat, er det ikke altfor farlig om barnet skulle spise den samme maten en hel uke. Barnet blir ikke feilernært av den grunn. Det du kan gjøre, er å prøve å variere tilbehøret og mellommåltider i stedet. Hvis barnet bare spiser noen få retter over lengre tid, kan kostholdet bli for ensidig. Snakk med helsesøster (helsestasjonen) om hva du kan gjøre da.

Kroppen har godt av å få i seg mat regelmessig – frokost, lunsj og middag samt 2-3 mellommåltider. Dette utgjør de fire hovedmåltidene som Helsedirektoratet anbefaler. Det gjør det også lettere for barnet å lære forskjellen på å være sulten og mett. Unngå småspising mellom måltidene, slik at barnet kan spise ordentlig til måltidene. Det er heller ikke bra for tennene at de alltid har noe i munnen.

Mattips for små barn

Frokost og snacks:

Yoghurt med müsli eller usøtet frokostblanding
Grøt med melk
Sandwich og melk
Et krus med velling

Og gjerne et stykke frukt eller grønnsak.

I noen kulturer spiser man middagsrester til frokost, og det går selvfølgelig like bra.

Siden små barn ikke kan spise så mye til hvert måltid, er mellommåltider viktigere for barn enn for voksne. Et næringsrikt mellommåltid kan bestå av samme type mat som frokost. Fortsetter du å amme, er morsmelk også et godt lite mellommåltid som gir mange næringsstoffer, inkludert omega-3 fett. Boller, kaker, is og andre søte produkter bidrar ikke med mye næring, men med mye tilsatt sukker. Derfor er det lurt å spare disse til spesielle anledninger.

Lunsj og middag:

Med tilberedt mat både til lunsj og middag er det lettere å dekke små barns ernæringsbehov. En tommelfingerregel for å oppnå dette er å servere noe fra hver matvaregruppe hver dag:

Poteter, pasta, ris, bulgur, couscous og brød gir gode karbohydrater og fiber, men også viktige mineraler og vitaminer, som jern og folat (folsyre).
Kjøtt, fisk, kylling, egg, bønner, linser og tofu er viktige kilder til protein, vitaminer og mineraler. Kjøtt, bønner og tofu er gode jernrike matvarer.
Grønnsaker, rotgrønnsaker, frukt og bær inneholder mye vitaminer og andre beskyttende stoffer, men også fiber.
Melk, ost, yoghurt og grønnsaksdrikker som forsterkede havre- og soyadrikker er viktige kilder til kalsium og mange andre mineraler og vitaminer.
Olje og flytende matfett til matlaging er viktige kilder til sunt fett. Hvis maten er mager, kan barnet trenge litt ekstra fett i porsjonen sin.

Venn barnet til å drikke vann eller melk til mat. Bruk kaldt vann og skyll til vannet er kaldt, også når du tar vann til matlaging. Varmt springvann kan blant annet inneholde kobber fra rørene.

Hjemmelaget eller ferdiglaget?

Mange synes det er gøy å lage mat, mens andre kanskje ikke er så vant til å lage mat. Men å lage god mat til små barn trenger ikke å være vanskelig! På nettet og i kokebøker er det mange gode og enkle oppskrifter. Det finnes også mye ferdigmat som også passer for små barn.

Noen er skeptiske til industrimat fordi den kan inneholde mer tilsetningsstoffer enn hjemmelaget. Da er det greit å vite at alle tilsetningsstoffer som brukes i mat, er vitenskapelig vurdert og godkjent og trygge for både barn og voksne. Det kan imidlertid hende du må passe på at produktene ikke inneholder mye salt eller sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerket mat – den inneholder mindre salt og sukker.

Husk at hyggelige måltider er like viktig som maten selv. Å skape en positiv atmosfære rundt matbordet kan bidra til å utvikle gode matvaner og et sunt forhold til mat for barnet ditt.

Tips til amming av tvillinger

Skrevet av Sophie Nhan den januar 28, 2022. Publisert i Tvillinger.

Det er en stor glede å ønske to eller flere barn velkommen inn i familien samtidig, men det kan også være en utfordring – spesielt når det gjelder amming. Med riktig hjelp er det mulig å amme tvillinger, og mange opplever at det blir en givende opplevelse. Å planlegge for tvillinger permisjon kan gi deg tid til å fokusere på denne viktige oppgaven.

Å amme tvillinger kan virke utfordrende i begynnelsen, men det er fullt mulig hvis du gir det en sjanse. Amming er en flott mulighet for nærhet, og du kan til og med spare litt tid ved å praktisere dobbeltamming, altså å mate begge babyene samtidig! Når ammingen er etablert, opplever mange at det å amme tvillinger er enklere enn flaskemating av to babyer. Noen foretrekker å amme ett barn av gangen i starten, slik at både forelder og barn kan fokusere, men også for å bli kjent med akkurat det barnet og etablere en god ammestilling. Dette kan være spesielt nyttig hvis du har en kjent tvilling som trenger ekstra oppmerksomhet.

Som tvillingforelder kan det hende at du vil skylde på omstendighetene når du har tvillinger. Glem derfor ikke at det føles uvant og vrient for de fleste i starten, også for de som kun ammer ett barn. Gi det litt tid og øv deg hvis du vil gi ammingen en sjanse. Husk at helsestasjonen kan tilby verdifull støtte og veiledning i denne prosessen. Du kan også søke råd fra en ammeveileder eller jordmor.

Tips når du ammer tvillinger

Sørg for å ha en god ammepute for tvillinger eller andre puter slik at du kan støtte barna mot dem og dermed ha hendene fri. En populær variant er My Brest Friend ammepute tvilling, som er spesielt designet for tvillingamming.
Prøv å lære både deg og barna å amme begge samtidig, så fort som mulig. Dette kalles ofte dobbeltamming og kan være tidsbesparende.
Hvis du stimulerer begge brystene samtidig, dvs. ammer begge samtidig, øker det melkeproduksjonen. Dette er fordi hormonet prolaktin, som er ansvarlig for melkeproduksjon, stimuleres mer effektivt.
Barnet som gir ammetegn først får bestemme tempoet, det vil si når det er på tide å amme. Vær oppmerksom på at råmelk, eller kolostrum, er spesielt viktig i de første dagene etter fødselen.
For å lære ammeteknikken er det mange som foretrekker å bruke tvillingstilling amming, hvor barnas hoder er mot hverandre og barnas mage mot magen din. Eksperimenter med forskjellige amme stillinger for å finne det som fungerer best for deg og dine tvillinger.
Praktiser hud mot hud-kontakt med begge babyene når det er mulig, da dette kan fremme tilknytning og stimulere melkeproduksjonen.
Ikke undervurder betydningen av partner støtte. Din partner kan hjelpe med posisjonering, bleieskift, og generell omsorg for både deg og tvillingene.
Vær tålmodig med deg selv og tvillingene. Det kan ta litt tid å etablere en god ammerutine, men med øvelse blir det ofte lettere.
Nattamming kan være utfordrende med tvillinger. Prøv å organisere et system der du kan amme begge samtidig for å spare tid og energi.
Hvis du opplever utfordringer med amming, ikke nøl med å søke hjelp. En ammeveileder kan gi verdifulle råd og støtte.
Vurder delamming som en mulighet hvis full amming blir for krevende. Dette innebærer å kombinere amming med morsmelkerstatning, noe som kan gi deg litt avlastning.
Hvis en av tvillingene har problemer med å die, kan en smokk noen ganger hjelpe med å styrke sugemusklene. Konsulter med en ammeveileder før du introduserer en smokk for å sikre at det ikke påvirker ammingen negativt.

Vil du lese flere artikler om livet med tvillinger? Klikk her!

Gravid? Her er alt du trenger å vite om trening

Skrevet av julia@babyjourney.se den januar 28, 2022. Publisert i Trening.

Hva trenger du egentlig å tenke på rundt trening når du er gravid? Og finnes det noen form for trening som passer alle gravide? Vi svarer på dine spørsmål om trening under graviditet.

Hver kvinne og graviditet er unik, derfor er det vanskelig å formulere generelle råd om gravidtrening. Dine tidligere treningsvaner, eventuelle smerter eller medisinske komplikasjoner vil være avgjørende for hvordan graviditetstreningen kan utformes.

Det som er felles for alle gravide er endret tyngdepunkt, i tillegg til det økte trykket nedover som den voksende magen bidrar til. Derfor er det både bra og viktig å styrke bekkenbunnen gjennom ulike øvelser og klemmetrening. Det vil gjøre det lettere å håndtere den stadig tyngre graviditeten og de hormonelle påvirkningene, slik at du føler deg bedre gjennom svangerskapet. Også etter fødselen er det godt å ha kontroll over bekkenbunnen for å kunne komme tilbake til normale funksjoner og styrke. For tilpassede øvelser du kan gjøre for bekkenbunnen din, se videoen «Styrk din indre sylinder».

Å trene muskler som påvirker kroppens posisjonering og holdning er bra ettersom den voksende magen endrer kroppens tyngdepunkt. Disse musklene er rygg, sete og dyptliggende stabiliserende magemuskler. Ved å trene disse musklene kan du redusere risikoen for vanlige ryggproblemer som oppstår både i forbindelse med graviditet og perioden etter fødsel. Øvelsen kan også styrke ryggraden og bidra til å redusere noe smerte, samtidig som øvelsen vil bidra til at du føler deg bedre.

Det føles vanligvis godt å finne aktiviteter som bidrar til *regelmessig bevegelse*. Du kan selv prøve deg frem til denne aktiviteten! Mange gravide setter pris på følelsen av vektløshet gjennom svømming og følelsen av å strekke ut den ømme kroppen under graviditetstilpasset yoga. Andre ønsker å delta i aktiviteter eller sporter de vanligvis driver med, men tilpasser intensiteten og bevegelsesomfanget etter svangerskapet. For mange føles det godt å gå i rolig tempo i frisk luft, forutsatt at man ikke lider av bekkenløsning.

Et godt mål for trening under svangerskapet er å trene for å *opprettholde* kondisjon og styrke, og tørre å belaste kroppen i naturlige bevegelser, fremfor å strebe etter topp ytelse. Det er bare du som vet hvilken treningsform som passer deg best, så se på hvem du er som person og tenk på hvordan du kan ha det best mulig både i svangerskapet og etterpå.

Trening skal ha fokus på trivsel og skje dersom det føles bra. Hvis du har mye smerte, kan det hende at trening ikke er svaret. Ikke press deg selv mot noe som koster deg alt for mye kraft. Hvis det betyr mye mer hvile enn du er vant til, prøv å akseptere det og gi slipp på kravene til fysisk ytelse.

Bekkenbunnstrening for gravide

Skrevet av Sophie Nhan den januar 28, 2022. Publisert i Trening.

Har du opplevd bekkenløsning (bekkensmerter) under graviditeten din? Bekkenløsning er vanlig, men kan være svært smertefullt og hindre deg fra å leve et normalt liv. Det finnes likevel øvelser og trening av bekkenbunnen som kan lette bekkenløsningen under graviditeten – her går vi gjennom dem!

Smerter i bekkenet under graviditet er vanlig. Så mange som én av fire kvinner lider av bekkenløsning, og symptomene viser seg på flere måter. Det kan for eksempel være at du får vondt i kjønnsbenet, korsryggen, kjenner en utstrålende smerte i magen eller bena, har problemer med å gå i trapper eller snu deg i sengen.

Smertene skyldes at hormonet relaxin utskilles under svangerskapet for å myke opp leddene før fødsel. Når du blir tyngre over tid, belastes ledd og muskler mer, noe som bidrar til at bekkenbunnen ikke klarer å stabilisere bekkenet under bevegelse. Men det finnes triks for å forebygge og lindre smerten!

Her er noen av øvelsene våre mot bekkenløsning som du enkelt kan gjøre hjemme. Du kan enkelt gjøre følgende øvelser hjemme. Prøv å finne et tidspunkt på dagen du kan gjøre dem slik at det blir en rutine, for eksempel hver morgen før du spiser frokost eller før du lager middag – da blir det lettere å huske dem. Du kan gjøre øvelsene gjennom hele svangerskapet og etter fødsel.

Tips for å redusere bekkenløsning:

Stabiliser holdningen din
Det er viktig å prøve å opprettholde en god holdning hvis du får problemer med bekkenløsning. Ha føttene parallelt rett under hoftene, stå på begge føttene og sørg for å fordele vekten på hele foten. Strekk deg ut og strev etter en jevn vektdistribusjon gjennom kroppen. Vær myk i knærne og hold bekkenet i en nøytral posisjon. Skyv frem brystkassen slik at du får en stolt holdning. Slapp av i skuldrene. Strekk ut nakken slik at den danner en rett linje med øvre del av ryggraden.

Korte skritt

Kortere skritt enn vanlig pleier å føles bedre mot bekkenløsning, så gå sakte og ta korte skritt når du går.

Belte mot bekkenløsning

Bekkenløsningsbelte er bra å investere i hvis du har mye problemer med bekkenpine. Du kan ha det på hele dagen, men det er ekstra bra når du skal gå eller gjøre enklere trening.

Akupunktur

Akupunktur er noe mange opplever smertelindrende ved bekkenpine. Spør jordmoren din, så får du hjelp!

Bekkenbunnsøvelser:

Å trene på å klemme er en investering i din fremtidige bekkenhelse. Du trenger en sterk bekkenbunn under svangerskapet, etter fødselen og resten av livet.

La glidelåsen bli en rutine. Start med å klemme med endetarmsmuskelen. Fortsett å klemme fremover, forbi åpningen av skjeden og urinrøret og fremover mot kjønnsbenet. Til slutt løfter du bekkenbunnen i retning av navlen. Hold denne spenningen i to sekunder og slapp av i to sekunder før du gjentar.

Start forsiktig med lav kraft når du klemmer, slik at du jobber med riktig muskulatur. Det er lurt å gjøre denne øvelsen ti ganger, tre ganger om dagen.

Øvelser mot bekkenløsning:

Nedenfor er noen styrkeøvelser for rygg og bekken. Hvis du klarer det, kan du gjøre tre sett av hver øvelse. Finn treningsmuligheter i hverdagen din, for eksempel når du pusser tennene eller sjekker sosiale medier.

Enkel trening mot bekkenløsning:

1 Bein- og armstrekk
Mange gravide synes det er fint å stå på alle fire, og med denne øvelsen gjør du det samtidig som du trener både bevegelighet og styrke. Hold hendene rett under skuldrene og knærne under hoftene. Hold ryggraden og nakken i en nøytral stilling. Strekk først ut en arm, deretter ett ben mens du holder tærne på gulvet. Prøv deretter å strekke motsatt arm og ben samtidig. Hvis du kan, kan du løfte det utstrakte benet. Hold resten av kroppen i ro og gjenta 10 til 15 ganger. Gjør gjerne 3 repetisjoner hvis du orker det!

2 Hofteløft
Kan du ligge på ryggen, er dette en favorittøvelse hvor du trener den viktige styrken til setemusklene som stabiliserer bekkenet. Ligg på ryggen med bena bøyd og føttene godt på gulvet, en hoftebreddes avstand. Bruk lår, rumpe og bekkenbunn til å løfte bekkenet mot taket. Kom så sakte ned. Gjenta 5 til 10 ganger og 3 repetisjoner hvis du klarer det.

3 Muslingen
Muslingen er en klassiker som bygger styrke i musklene rundt bekkenet. Ligg på siden med nøytral rygg og bøyde ben. Hold føttene på linje med ryggen og vær nøytral i nakken. Bruk overhånden for å stabilisere hoften. Løft det øverste kneet mot taket. Hold i 5 sekunder. Senk sakte. Gjenta 5 til 10 ganger. Hvis øvelsen føles lett, kan du bruke et strikk for å gjøre den tyngre.

Du finner flere øvelser som forebygger smerter og gjør deg sterkere i bekkenet og ryggen under og etter svangerskapet i YlvaGravid-appen, som er tilgjengelig i Appstore og Google play.

Les også: Bekkensmerter: Hva er det og hvordan lindrer du ubehaget?

Informasjon om IVF

Skrevet av Sophie Nhan den desember 2, 2021. Publisert i Gravid.

IVF (in vitro fertilisering), også kjent som prøverørsbefruktning, er en form for assistert befruktning hvor befruktningen skjer utenfor kroppen i et laboratorium.

Etter et par dager legges embryoet i livmoren og forhåpentligvis fester det seg og utvikler seg til et barn. Rundt fire prosent av alle barn i Norge blir født ved hjelp av IVF-behandling.

Hvem kan gjøre IVF?

Dersom du/dere ikke kan bli naturlig gravide og du søker hjelp, gjennomføres det først en fertilitetssjekk for å prøve å finne årsaken til at en graviditet ikke oppstår. Det sies vanligvis at du kan søke hjelp etter å ha prøvd å bli naturlig gravid i ett år, selv om det kan ta betydelig lengre tid å bli gravid på naturlig måte.

Når bør du søke hjelp – og hva skjer da?

Etter et år anbefales undersøkelse, og den kan for eksempel vise at det er skade på egglederen eller at graviditeten kompliseres av endometriose. Noen ganger kan det dreie seg om underliggende sykdommer hos kvinnen eller mannen, som iblant kan behandles med legemidler slik at fruktbarheten forbedres. I noen tilfeller kan det være snakk om nedsatt funksjon av sæd eller egg, eller problemer med sædkvalitet. Eller at dere som likekjønnet par eller singel ikke har tilgang på sæd. Det er mulig å bruke donorsæd eller donerte egg. Noen ganger er det heller ikke mulig å fastslå årsaken til ufrivillig barnløshet, noe som kalles uforklarlig infertilitet.

For å få IVF finansiert gjennom Helfo må du som kvinne være under 46 år og det dekkes opp til tre forsøk per barn. Dersom paret består av to kvinner, kan dere dele de tre forsøkene mellom dere. Helfo gir kun refusjon til en av kvinnene dersom dere behandles samtidig. Du som kvinne kan ikke være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg. Dersom dere som par allerede har barn sammen (biologiske eller adopterte), eller om du som enslig kvinne allerede har et barn, kan du søke støtte hos Helfo på nytt opp til tre ganger (søskenforsøk). Ved etablering av et nytt parforhold kan Helfo gi refusjon til tre nye forsøk.

Når du/dere er henvist til spesialist og har fått tilbud om fertilitetsbehandling, kan du/dere få dekket inntil tre forsøk per barn. Det er viktig å være klar over at det kan være en egenbetaling involvert i IVF-prosessen.

IVF – hvordan fungerer det?

Det er ulike måter å gjøre IVF på, og en plan for IVF-behandling skjer etter en individuell medisinsk vurdering. Du må kanskje medisineres for å havne i en klimakterielignende tilstand, og deretter få legemidler som stimulerer folliklene. Du kan også få hormonstimulering i løpet av din naturlige syklus som stimulerer folliklene – samtidig som du får medisiner som forhindrer eggløsning.

På begge måter vil du prøve å stimulere dannelsen av så mange follikler som mulig. Når det er dannet nok follikler, blir man igjen medisinert for at eggene skal modnes, og noen dager senere utføres egguthenting. Egget kan deretter befruktes ved å la sædcellene svømme inn i egget på egen hånd. Hvis sædcellene er få eller av dårlig kvalitet og ikke klarer å komme inn i egget på egen hånd, kan laboratoriet hjelpe sædcellene inn gjennom en prosess kalt mikroinjeksjon eller ICSI. Noen ganger er det ikke sædceller i sædvæsken, og da kan legen undersøke om det er sædceller i testikkelen eller bitestikkelen og om det er mulig å ta dem ut direkte derfra gjennom en testikkelbiopsi.

Embryoets utvikling i laboratoriet

Når eggene har møtt sæden i laboratorieskålen, lar man dem utvikle seg til embryoer i løpet av noen dager. Laboratoriepersonalet ser på skålene og ser hvordan celledelingen foregår og om den ser normal ut. Etter ca 5-6 dager gjeninnføres embryoene som har utviklet seg normalt gjennom en prosess kalt embryooverføring. I Norge er det vanlig at kun ett embryo settes inn på grunn av risikoen som en eventuell flerlinggraviditet ville medføre. Bare i unntakstilfeller blir det gjeninnført to embryoer. Hvis det er noen til overs, kan de fryses ned for eventuelle fremtidige forsøk.

Gjeninnføring av embryoet skjer gjennom en kort prosedyre hvor embryoet føres inn i livmoren gjennom et tynt plastrør. Samtidig ser legen med ultralydundersøkelse for å se at det havner på rett sted. To uker etter gjeninnsetting kan du ta en graviditetstest IVF. Hvis testen er positiv, vil du vanligvis komme tilbake til IVF-klinikken for en vaginal ultralyd cirka tre uker etter at du har tatt testen for å sikre at alt ser bra ut. Du bestemmer selv når du vil kontakte helsestasjon/jordmor hvor du skal ta kontroller i svangerskapet. Ta gjerne med papiret du mottar fra IVF-klinikken til din fødeklinikk når du registrerer deg.

Følelsesmessige reaksjoner og støtte

Det kan oppleves som en følelsesmessig berg-og-dal-bane å gjennomgå fertilitetsundersøkelser og IVF-behandlinger. Håp og fortvilelse er følelser som lett kan avløse hverandre. Noen vil ta en pause og samle krefter etter en negativ graviditetstest, mens andre vil prøve igjen med en gang. Samtalekontakt kan bestilles gjennom for eksempel helsestasjonen din, ellers kan du søke privat.

IVF Norge tilbyr ulike protokoller for behandling, inkludert lang protokoll IVF og kort protokoll IVF, avhengig av individuelle behov og medisinske vurderinger. Det er viktig å diskutere disse alternativene med din lege for å finne den beste tilnærmingen for din situasjon.

Kilde: 1177.se, helsenorge.no, lovdata.no, helfo.no.

Høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

Skrevet av Sophie Nhan den desember 2, 2021. Publisert i Gravid.

Under graviditeten er det risiko for høyt blodtrykk og organskader, såkalt svangerskapsforgiftning eller preeklampsi. I denne artikkelen går vi gjennom og beskriver hva svangerskapsforgiftning er, samt symptomer og behandling.

Høyt blodtrykk (arteriell hypertensjon) forekommer i omtrent åtte prosent av alle svangerskap i Sverige. Av disse åtte prosentene har to prosent kronisk hypertensjon, cirka tre prosent har ren svangerskapshypertensjon, mens de resterende tre prosentene har svangerskapsforgiftning (preeklampsi) – men dette varierer mellom ulike studier.

Det er viktig å ha kontroll over blodtrykket under svangerskapet, da dette er en viktig faktor for at den gravide og fosteret skal ha det bra (og overleve) under svangerskapet. I Sverige har vi godt utbygd mødrehelsetjeneste og jordmortjeneste med regelmessige svangerskapskontroller, men høyt blodtrykk under svangerskapet i utviklingsland er fortsatt et stort og vanskelig problem. WHO klassifiserer det som et globalt helseproblem.

Hva er så svangerskapsrelatert høyt blodtrykk, eller svangerskapshypertensjon som legene kaller det?

Det er et blodtrykk som overstiger blodtrykksgrensen på 140/90 mm Hg etter 20. svangerskapsuke. For å stille diagnosen høyt blodtrykk må det være minst to målinger, og den gravide må ha hvilt på forhånd. Blodtrykk hos gravide (blodtrykk gravid) overvåkes nøye under svangerskapskontroller for å oppdage eventuelle avvik tidlig.

Hva er svangerskapsforgiftning (preeklampsi)?

Svangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er når den gravide har høyt blodtrykk og organpåvirkning samtidig. De som får svangerskapsforgiftning, lekker ofte protein i urinen. Det tyder på at nyrene er påvirket, noe som er et tegn på organskade. Normalt lekker ikke molekyler så store som protein gjennom nyrene. Protein i urinen kontrolleres på helsestasjonen ved at du tisser på en urinpinne. Hvor mange som blir berørt avhenger av hvilken forskning man leser, men det varierer mellom 3 og 5 %. De aller fleste får en mild form.

Årsaken til svangerskapsforgiftning er ikke helt klarlagt. Forskere mener blant annet at dannelsen av morkaken og dens karinnvekst i livmoren er viktig for utviklingen av preeklampsi.

Hvilke risikofaktorer innebærer økt risiko for svangerskapsforgiftning?

Jo, blant annet:

Arvelighet
Førstegangsfødende
Tidligere graviditet med svangerskapsforgiftning
Underliggende sykdommer som diabetes, men også nyre-, vaskulære eller systemiske sykdommer
For mye blodfett
Overvekt
Graviditet etter eggdonasjon
Kromosomavvik hos fosteret
Tvillinggraviditet
Kronisk hypertensjon

Symptomer på svangerskapsforgiftning og behandling

Symptomer på svangerskapsforgiftning kan inkludere vedvarende hodepine, synsforstyrrelser, og kraftig hevelse i ansikt, hender eller føtter. Hvis du opplever noen av disse tegnene på svangerskapsforgiftning, er det viktig å kontakte helsepersonell umiddelbart.

Behandling av svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk hos gravide (høyt blodtrykk gravid behandling) avhenger av alvorlighetsgraden. I milde tilfeller kan det være tilstrekkelig med hyppigere svangerskapskontroller og overvåking av blodtrykket. I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse og medisinsk behandling.

Hvis du utvikler preeklampsi, kontrolleres blodtrykket, urinprøven og eventuelle andre tester oftere, og dette gjøres vanligvis i forbindelse med jordmortjenesten. Den eneste måten å «kurere» svangerskapsforgiftning på er å føde barnet, og derfor er det økt risiko for for tidlig fødsel.

I noen tilfeller kan det være nødvendig med keisersnitt for å sikre både morens og barnets helse. I svært alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning utvikle seg til eklampsi, som er preget av kramper, eller HELLP-syndrom, en alvorlig komplikasjon som påvirker lever og blodplater.

Etter fødselen er det viktig med oppfølging etter fødsel for å overvåke blodtrykket og sikre at eventuelle komplikasjoner oppdages og behandles tidlig. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet, så langsiktig oppfølging kan være nødvendig.

Kilde: 1177.se

Følg svangerskapet ditt uke for uke med Baby Journey!