I denne artikkelen får du 13 konkrete råd fra søvncoachen Hanna Bergenkull om å innføre nye søvnrutiner for barn. Disse tipsene kan hjelpe med å forbedre leggetid og nattesøvn for småbarnsfamilier. Hvis du ikke har lest artikkelen «Når du vil få orden på søvnen», anbefaler vi at du gjør det først.

Sjekklisten for bedre søvn

1. Reflekter over at barnet ditt uttrykker ulike følelser

Som forelder er det lett å tolke eventuelle negative følelser som «trist gråt». Men faktum er at barn som har passert 6 måneder ofte uttrykker ulike former for misnøye når de skal sove.

• Trist/klynkende – barnet ditt gråter og er trist fordi det er trøtt eller grinete.
• Misnøye – kommer i flere varianter som sutring, sint og sur.
• Rasende sint – «Jeg vil ikke!»

2: Lær å lytte, tolke og svare på forskjellige måter

Når barnet ditt er trist, spør deg selv: «Bør jeg reagere nå, eller kan jeg vente og se om barnet klarer å komme seg ut av denne følelsen på egen hånd?». Å være forelder er et samspill mellom å hjelpe og vente på å hjelpe/løse situasjonen. Skal du forbedre søvnen gjennom søvntrening, må du veksle mellom å hjelpe/støtte/distrahere og avvente og se om barnet klarer å komme seg ut av misnøyen på egen hånd. Hvis barnet ditt gråter, må du reagere og trøste.

3: Bør alle følelser finnes?

Å leve betyr å føle og å uttrykke følelser. Bevisst trening på å lytte og tolke våre barns signaler åpner for et samspill mellom å beskytte, hjelpe og vente og å la barnet takle mindre utfordringer på egen hånd.

Vi vil fortsette å beskytte og hjelpe. Vi må fortsette å trøste og vise omsorg. Men vi må også la barna våre få tid til å teste på egen hånd, selv om det betyr at de uttrykker misnøye av og til når de skal falle til ro.

4: Kontroller at barnet ditt er helt friskt

Før du bestemmer deg for å innføre nye rutiner rundt søvn, bør du være sikker på at det ikke er fysiske hindringer som allergier, øre-nese-hals-problemer (f.eks. apné), refluks og så videre. Hvis barnet snorker eller har andre søvnrelaterte problemer, kan det være lurt å kontakte en søvnspesialist.

5: Svart soverom om natten

Fordi lys, både dagslys og lys fra lamper, sender signaler til hjernen om å redusere produksjonen av melatonin (som gjør oss trøtte), trenger barn med forstyrret søvn eller som våkner for tidlig om morgenen å sove i bekmørke soverom (opp til ca. 2 års alder).

Barn eldre enn 2 år begynner å forstå at det kan være farer i mørket og kan trenge litt lys for å finne veien rundt på soverommet. Et forslag er å stenge ute alt dagslys og la døren til soverommet stå litt på gløtt, en åpning på ½ cm er tilstrekkelig, og at en svak lampe lyser et sted utenfor soverommet.

6: Bestem startdato

Ta frem kalenderen og se når det er praktisk mulig å innføre nye rutiner. Å gjøre det tar litt tid og med stor forsiktighet anbefaler jeg at dere fokuserer på endringen i to uker. Dere kommer til å se en bedring i hvordan barn sover i løpet av 2-6 dager.

Ser du ingen endring i løpet av en uke, kan det være noen brikker du mangler, og da er det lurt å ta en pause, lese og tenke, og så eventuelt fortsette arbeidet.

7: Bruk mat- og søvnklokke

En viktig del av å få orden på søvnforstyrrelser er å følge en oversiktlig timeplan som er tilpasset barnets alder. Faste tidspunkter for spising og søvn påvirker døgnrytmen slik at barnet ditt er tilstrekkelig sulten når det er på tide å spise og tilstrekkelig søvnig når det er på tide å sove.

Introduser også daglige uteaktiviteter og fritidsaktiviteter i timeplanen, gjerne 1 time både om morgenen og på ettermiddagen. Dagslys og det å være fysisk aktiv påvirker døgnrytmen og søvnen positivt. Dette kan hjelpe barnet å slappe av og roe seg ned før leggetid.

8: Fysisk berøring – viktig når du skal innføre nye rutiner

Massasje, bære i armene, klø på ryggen, rytmisk klapp på baken eller forsiktig klapp over hodet er eksempler på fysisk berøring. Hva som passer barnet ditt best, avhenger av personlighet og alder. Den fysiske berøringen er der for å hjelpe barnet ditt ut av de triste følelsene eller følelsene av misnøye, og spiller en viktig rolle når du skal innføre nye rutiner.

9: Dra når barnet ditt er klar over at du gjør det

Barnehagepedagoger minner oss foreldre på å si «ha det» når vi forlater barnet vårt – selv om det vekker sterke følelser. Å bevisstgjøre barnet på at du drar, gir barnet økt følelse av kontroll, og fra den kontrollen vokser tryggheten seg sterkere. Separasjonsangsten avtar, tryggheten vokser og roen innfinner seg.

Prøv å forlate soverommet før hun eller han sovner. Fortell at du drar ved å gjentatte ganger si for eksempel «sov godt – vi sees i morgen». Dette er en viktig del av en positiv leggerutine.

10: Din stemme – en bro mellom deg og barnet ditt

Snakk alltid om å forlate rommet og gjør barnet oppmerksom på at du drar. Bruk stemmen din som et mantra og gjenta det samme noen ganger på rad. Vær deretter stille og lytt til hvordan barnet ditt svarer og reagerer. Etter en stund, hvis du føler det er nødvendig, kan du minne henne eller ham på at du fortsatt er utenfor soverommet.

11: Samspillet mellom fysisk berøring og stemmen din

I den første uken (og spesielt de første 2-4 dagene) når de nye innsovningsrutinene for søvn innføres, er det av stor betydning å ved behov være raus og rask til å gå inn til barnet og hjelpe barnet å komme nærmere søvnen.

Parallelt med å jobbe med den fysiske berøringen kan du jobbe med stemmen din. Ha som mål å gradvis redusere fysisk kontakt og la stemmen din ta over mer og mer. Dette kan hjelpe barnet å falle til ro uten å være i foreldrenes seng.

12: Tålmodighet

Å erstatte etablerte rutiner med nye tar tid og krever både besluttsomhet og tålmodighet. Mange familier tar kontakt med meg og forteller at de har opplevd en veldig positiv utvikling, men at leggingene og oppvåkningene har blitt hyppigere. Prøv å være tålmodig, og hvis magefølelsen din er riktig, er mitt råd å fortsette med de nye rutinene du har innført. Husk at god søvnhygiene tar tid å etablere, spesielt i travle dager for småbarnsfamilier.

13: Finn måter å redusere stressnivået på

Å finne måter å hjelpe deg selv med å redusere stress og redusere angst kan hjelpe deg med å forbedre søvnen din. En relativt enkel måte er å trene bevisst pusting en liten stund hver dag.

Hvordan du gjør det spiller ingen rolle, men jeg vil virkelig oppfordre deg til å ta et øyeblikk hver dag for deg selv – og når du ikke får dagen sammen, aksepter at du ikke fikk det øyeblikket. Nye muligheter i morgen (eller i overmorgen…)

Les også: Hvordan søker du hjelp til barn med søvnvansker?

Barnemat fra 8 måneder kan være både spennende og utfordrende. I denne fasen begynner babyen å vise større interesse for mat, og det er på tide å gå fra små smaksprøver til mer regelmessige måltider. I denne artikkelen får du veiledning om hvordan du trygt introduserer fast føde og bygger gode matvaner.

Når barnet ønsker større smakeporsjoner, øk mengdene gradvis til små måltider. Morsmelk eller morsmelkerstatning inneholder fortsatt mye av de næringsstoffene babyen trenger, så det haster ikke med å bytte til vanlig mat til alle måltider. La barnets interesse for maten få styre takten! Til slutt, når babyen er ti til tolv måneder gammel, trenger den to hovedmåltider om dagen og et par mellommåltider.

I denne alderen trenger maten kun å grovhakkes med kniv eller rives med rivjern eller kjøkkenmaskin. Du kan også gi litt større biter som barnet kan holde i hendene. Dette er en fin måte å introdusere fast føde på og oppmuntre til fysisk aktivitet og utvikling av motoriske ferdigheter.

Frokost, mellommåltid og kveldsmåltid:

Morsmelk, morsmelkerstatning, grøt, velling, gjerne i krus, eller smørbrød er gode frokoster, mellommåltider og kveldsmat. Server med litt frukt, bær eller grønnsaker. Du kan også introdusere yoghurt som en god kilde til protein og kalsium. For å sikre et variert kosthold, kan du prøve å inkludere mykt brød med pålegg som leverpostei eller makrell i tomat, som er rike på næringsstoffer og d-vitamin.

Lunsj og middag

La poteter, pasta, ris, brød, bulgur eller lignende være basis i måltidet sammen med rotgrønnsaker og grønnsaker. Kjøtt, fisk, kylling, egg, bønner, linser eller tofu gjør måltidet komplett. Belgfrukter er en utmerket kilde til protein og fiberrik mat. Avslutt gjerne med litt frukt eller bær. Frukt og bær inneholder vitaminer, inkludert vitamin C, som hjelper barnet til å ta opp jernet i maten.

Fortsett å introdusere nye smaker og teksturer slik at babyen blir vant til mange forskjellige typer mat. Det kan være lettere med en ny smak hvis den serveres sammen med mat som barnet allerede liker. Hvis du ikke er vant til å lage mat eller føler deg usikker på om du kan tilberede mat som gir babyen nok næring, tenker du kanskje at det er lettere å gi barnemat på boks. Hermetikk er ikke feil, men det kan bli dyrt å alltid kjøpe ferdigmat. Det trenger heller ikke være vanskelig å få til hjemmelaget babymat. Ta for eksempel litt av familiens mat, men unngå å tilsette salt, da for mye salt kan øke blodtrykket. Les mer om salt i avsnittet «Er det noe barn under ett år bør unngå?»

Hvor mye mat trenger babyen etter åtte måneder?

Barnet kjenner selv hvor mye mat det trenger. Ved noen måltider vil barnet spise litt mindre mat, men kompenserer naturlig ved å spise mer til et annet måltid. Over lengre tid får barn vanligvis i seg nok mat. Så lenge barnet vokser og utvikler seg normalt, trenger du derfor ikke bekymre deg. Helsesykepleier på helsestasjonen kan gi deg råd om barnets utvikling og vektkurven hvis du er usikker.

Små barn orker ikke spise så store mengder mat, og må derfor spise oftere enn voksne. Gjennom faste måltider får barnet lettere i seg den mengden mat som trengs. En god måltidsrytme kan være frokost, lunsj og middag med et par mellommåltider. Dette skaper trygghet og faste rutiner for barnet.

Barn under to år trenger litt fetere mat enn voksne, fordi de vokser så raskt. Til hjemmelaget babymat er det tilstrekkelig med en teskje flytende margarin eller olje, gjerne rapsolje, per porsjon, dersom fett ikke inngår i retten. Ferdiglaget barnemat inneholder allerede en god del fett, så der trengs ikke noe ekstra.

Jern er et viktig næringsstoff som små barn har problemer med å få i seg nok av. Ettersom de vokser så fort, trenger de nesten like mye jern som en voksen mann. Men små barn kan ikke spise like mye som voksne, og derfor trenger de mat som er beriket med jern. Kumelk kan introduseres gradvis, men bør ikke være hovedkilden til væske før etter 12 måneder.

For å sikre at barnet får i seg nok næringsstoffer, kan det være lurt å lage en matplan eller dagsmeny. Dette kan hjelpe deg å variere kosten og sørge for at barnet får i seg alle nødvendige vitaminer og mineraler. Husk at det er viktig å være oppmerksom på tegn på matoverfølsomhet eller matallergi, som kan inkludere reaksjoner på hvete eller soya.

Noen barn kan oppleve fordøyelsesproblemer som forstoppelse eller løs mage når de begynner med fast føde. Fiberrik mat kan hjelpe mot hard mage, mens probiotiske matvarer som yoghurt kan bidra til å regulere fordøyelsen.

For småspiste barn kan det være lurt å tilby miniporsjoner ofte. La barnet bruke egen skje når det er klart for det, og unngå å tvinge mat. Vær oppmerksom på barnets signaler for sult og metthet. Dette bidrar til å bygge en sunn tilknytning til mat.

Til slutt, ikke glem at matlaging kan være morsomt og lærerikt for både deg og barnet. Prøv enkle oppskrifter som avokadomos eller bananmos, som er næringsrike og lette å lage. Du kan også fryse ned hjemmelaget babymat i isterninger for enkle måltider senere.

Husk at hvert barn er unikt, og matlyst og vektøkning kan variere. Hvis du har bekymringer, ikke nøl med å søke veiledning fra helsestasjonen eller din helsesykepleier. De kan gi deg verdifulle råd og støtte gjennom denne spennende tiden i barnets utvikling.

Kostholdsråd for barn mellom 1–2 år er viktige for å legge grunnlaget for sunne matvaner som ofte følger med videre i livet. Når barnet ditt er ett år, kan det stort sett spise den samme maten som resten av familien. Her får du tips til gode vaner og et balansert kosthold.

Hva er god mat for små barn?

Barn trenger næring for å vokse og utvikle seg. Siden små barn ikke spiser like mye som voksne, trenger de mat som er rik på vitaminer og mineraler. Samtidig er det ikke hva barnet spiser ved enkeltmåltider eller dager som er viktig, men hva det spiser over lengre tid. Målet er derfor ikke å prøve å få hvert måltid perfekt, men å tilby et næringsrikt kosthold i det store og hele.

Mat som er bra for barn, er også god mat for resten av familien. Siden barn ikke selv vet hva som er sunt for dem, må du som voksen gå foran. En god tommelfingerregel er at du bestemmer hva du skal servere, mens barnet bestemmer hvor mye det vil spise. Dette er en viktig del av å etablere sunne spisevaner tidlig.

Hvordan bør barn spise?

For barn, akkurat som for voksne, er det godt å ha et variert kosthold. Det vil si å spise mange forskjellige typer mat. Da får barnet den næringen det trenger – protein, karbohydrater, fett, ulike vitaminer og mineraler. Ved å servere ulike typer mat hjelper du også barnet å venne seg til mange smaker. Mange barn er skeptiske til ny mat og må kanskje prøve nye matprodukter flere ganger for å venne seg til den nye smaken. Dette kalles gjentatt eksponering og er en viktig del av å utvikle barns matpreferanser. Det kan være lettere med en ny smak hvis den serveres sammen med mat som barnet allerede liker.

Selv om det er lurt å spise variert mat, er det ikke altfor farlig om barnet skulle spise den samme maten en hel uke. Barnet blir ikke feilernært av den grunn. Det du kan gjøre, er å prøve å variere tilbehøret og mellommåltider i stedet. Hvis barnet bare spiser noen få retter over lengre tid, kan kostholdet bli for ensidig. Snakk med helsesøster (helsestasjonen) om hva du kan gjøre da.

Kroppen har godt av å få i seg mat regelmessig – frokost, lunsj og middag samt 2-3 mellommåltider. Dette utgjør de fire hovedmåltidene som Helsedirektoratet anbefaler. Det gjør det også lettere for barnet å lære forskjellen på å være sulten og mett. Unngå småspising mellom måltidene, slik at barnet kan spise ordentlig til måltidene. Det er heller ikke bra for tennene at de alltid har noe i munnen.

Mattips for små barn

Frokost og snacks:

• Yoghurt med müsli eller usøtet frokostblanding
• Grøt med melk
• Sandwich og melk
• Et krus med velling

Og gjerne et stykke frukt eller grønnsak.

I noen kulturer spiser man middagsrester til frokost, og det går selvfølgelig like bra.

Siden små barn ikke kan spise så mye til hvert måltid, er mellommåltider viktigere for barn enn for voksne. Et næringsrikt mellommåltid kan bestå av samme type mat som frokost. Fortsetter du å amme, er morsmelk også et godt lite mellommåltid som gir mange næringsstoffer, inkludert omega-3 fett. Boller, kaker, is og andre søte produkter bidrar ikke med mye næring, men med mye tilsatt sukker. Derfor er det lurt å spare disse til spesielle anledninger.

Lunsj og middag:

Med tilberedt mat både til lunsj og middag er det lettere å dekke små barns ernæringsbehov. En tommelfingerregel for å oppnå dette er å servere noe fra hver matvaregruppe hver dag:

• Poteter, pasta, ris, bulgur, couscous og brød gir gode karbohydrater og fiber, men også viktige mineraler og vitaminer, som jern og folat (folsyre).
• Kjøtt, fisk, kylling, egg, bønner, linser og tofu er viktige kilder til protein, vitaminer og mineraler. Kjøtt, bønner og tofu er gode jernrike matvarer.
• Grønnsaker, rotgrønnsaker, frukt og bær inneholder mye vitaminer og andre beskyttende stoffer, men også fiber.
• Melk, ost, yoghurt og grønnsaksdrikker som forsterkede havre- og soyadrikker er viktige kilder til kalsium og mange andre mineraler og vitaminer.
• Olje og flytende matfett til matlaging er viktige kilder til sunt fett. Hvis maten er mager, kan barnet trenge litt ekstra fett i porsjonen sin.

Venn barnet til å drikke vann eller melk til mat. Bruk kaldt vann og skyll til vannet er kaldt, også når du tar vann til matlaging. Varmt springvann kan blant annet inneholde kobber fra rørene.

Hjemmelaget eller ferdiglaget?

Mange synes det er gøy å lage mat, mens andre kanskje ikke er så vant til å lage mat. Men å lage god mat til små barn trenger ikke å være vanskelig! På nettet og i kokebøker er det mange gode og enkle oppskrifter. Det finnes også mye ferdigmat som også passer for små barn.

Noen er skeptiske til industrimat fordi den kan inneholde mer tilsetningsstoffer enn hjemmelaget. Da er det greit å vite at alle tilsetningsstoffer som brukes i mat, er vitenskapelig vurdert og godkjent og trygge for både barn og voksne. Det kan imidlertid hende du må passe på at produktene ikke inneholder mye salt eller sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerket mat – den inneholder mindre salt og sukker.

Husk at hyggelige måltider er like viktig som maten selv. Å skape en positiv atmosfære rundt matbordet kan bidra til å utvikle gode matvaner og et sunt forhold til mat for barnet ditt.