Å oppleve en missed abortion i andre trimester kan være svært belastende – både fysisk og mentalt. Etter spontanabort trenger kroppen tid til å komme seg, og det samme gjelder følelsene. I denne artikkelen prøver vi å sammenfatte hva som skjer og hvilke følelser som ofte kan oppstå.

Når svangerskapet stopper før svangerskapsuke 22+0, kalles det en spontanabort, også kjent som missed abortion. Det oppdages vanligvis under en planlagt ultralyd eller fordi den gravide søker hjelp av ulike årsaker. Ifølge spontanabort statistikk er det uvanlig at svangerskapet stopper i løpet av andre trimester, men det skjer og det er forferdelig å gå gjennom både mentalt og fysisk.

Årsaker til missed abortion

Årsakene kan variere. Noen vanlige grunner inkluderer:

• Avvik i fosteret, som kromosomfeil eller organskade
• Underliggende sykdom hos den gravide
• Problemer med blodtilførselen fra morkaken
• Anatomiske forhold ved livmoren

Slik foregår det

Hvis missed abortion oppdages under en rutineultralyd, kommer det ofte som et sjokk. Det kan føles uvirkelig og som et mareritt. Jordmor eller lege gir informasjon om videre oppfølging. Deretter sendes en henvisning til gynekolog eller sykehusets abortavdeling.

På sykehuset gjøres en ny ultralyd for å bekrefte at svangerskapet har stoppet. Hvis det stemmer, planlegges videre behandling.

Etter uke 13 brukes medisinsk behandling, lik den som brukes ved abort. Den gravide får riefremkallende medisiner som stimulerer livmoren til å trekke seg sammen. Svangerskapsproduktene støtes ut naturlig.

Ved missed abortion mellom uke 13 og 22 er oppholdet på sykehuset vanligvis lengre enn ved tidlige aborter. Jo lenger graviditeten har vart, desto mer likner prosessen en fødsel. Derfor trengs det mer oppfølging og støtte.

Hvordan det føles: Missed abortion smerter og symptomer

Symptomer på spontanabort kan variere, men riene som oppstår når alt er i ferd med å komme ut, er ofte som sterke menstruasjonssmerter. Spontanabort smerter er vanligvis lokalisert til nedre del av magen, korsryggen og stråler ned i lysken og bena. Det kan være en følelse av trykk og press mot underlivet eller baken, som kan oppleves som ubehagelig. Du kommer til å være på sykehuset når du går gjennom dette, og det medisinske personalet vil veilede deg og være der for alle spørsmål du måtte ha. Du blir da på sykehuset til alt har kommet ut, og det gjøres en gynekologisk undersøkelse for å se at det ikke er rester igjen. Hvis det er rester igjen, kan det utføres ytterligere en utskraping.

Smertene knyttet til riene kan komme som intervaller med pauser i mellom, men det kan også være en konstant følelse av at livmoren trekker seg sammen. Det finnes ulike typer smertelindring, både i form av varme, tens, tabletter eller injeksjoner, og noen sykehus tilbyr også andre smertelindringsmetoder. Før behandlingen starter, tilbys en samtale med rådgiver eller psykolog, og denne støtten er også tilgjengelig i etterkant.

Vanlige tanker og følelser: Spontanabort erfaringer

Reaksjoner og følelser kan komme umiddelbart, men også etterpå. For å få den støtte som passer til nettopp deg, anbefales det som regel å snakke med den eller de du er trygg på og stoler på. Det kan være en venn, familiemedlem, jordmor på jordmorklinikken eller kontaktperson på helsestasjonen. Det viktige er at det gis støtte som passer deg og at du sørger for å få den støtten du trenger.

Vanlige følelser som dukker opp er sinne, sorg, skyldfølelse, skam og misunnelse på andre som får fortsette svangerskapet og veien til å bli foreldre. Det er både rimelig og normalt å reagere på ulike måter på en spontanabort – på grunn av beskjeden men også på grunn av behandlingen man må gjennom. Skyld og skam fører ikke til at noe endres, men er tung å bære. Så hvis du har disse følelsene: snakk med personen(e) du stoler på. Du må komme deg både fysisk og følelsesmessig etterpå, så du må også snakke med ansvarlig lege før du reiser hjem fra sykehuset om det er hensiktsmessig å sykemelde seg.

Tiden etter missed abortion

Blødningen varer vanligvis i en til to uker etter at behandlingen er utført. Ved mistanke om infeksjon, som høy feber og magesmerter eller blødninger som lukter annerledes enn det gjorde før, bør du kontakte gynekologisk legevakt eller abortklinikk.

Når blødningen har stoppet, kan man ha eggløsning igjen. Hvis ikke annet er blitt sagt i forbindelse med behandlingen, er kroppen da klar til å bli gravid igjen. Men! Du bestemmer selv når det føles naturlig for deg å bli gravid igjen. Det er ingen riktig tid, det er når både kropp og sinn er klare.

Når en graviditet stanses uten at kroppen forstår det, kalles det en missed abortion. Men hva er missed abortion egentlig? Det er en form for tidlig spontanabort. Fosteret har sluttet å utvikle seg, men kroppen har ikke registrert tapet ennå. Dette er en stor påkjenning både psykisk og fysisk. Det kan være vanskelig å vite hvordan, hvorfor og hvilken hjelp du har krav på. I denne artikkelen veileder jordmor Maria deg gjennom hva som vanligvis foregår i forbindelse med en missed abortion eller spontanabort.

Hvordan oppdages en missed abortion?

Et svangerskap som stopper, men som ikke resulterer i noen blødning eller hvor kroppen ikke forstår at det har stoppet, kalles en Missed Abortion eller uteblitt/forsinket abort. Dette kan også beskrives som en spontanabort uten blødning eller abort uten blødning. Den vanligste måten å oppdage en missed abortion på er at man under en tidlig ultralyd (eller ultralyden som gjøres i forbindelse med KUB) ser at graviditeten har stoppet. Dette betyr at embryoet og svangerskapet har sluttet å vokse – vanligvis en uke eller to tidligere.

Missed abortion symptomer kan være subtile. Kanskje har du oppsøkt lege fordi du har merket symptomer som ikke føltes bra. Du kan ha følt deg uvel, eller vært på et planlagt besøk for medisinsk graviditetsplanlegging. Der kan det ha blitt oppdaget at svangerskapet har stoppet.

Hvor vanlig er missed abortion? Missed abortion statistikk viser at det forekommer i omtrent 1-5% av alle påviste svangerskap. Det er viktig å huske at tidlig spontanabort, inkludert spontanabort uke 4, er relativt vanlig og ofte skjer før kvinnen vet at hun er gravid.

Missed abortion kommer som et sjokk for nesten alle. For den gravide eller paret kan det være vanskelig å akseptere og håndtere. La det synke inn gradvis. Hvis du har familie, partner eller venner som støtter deg, la dem ta vare på deg slik at du kan fokusere på din egen reaksjon på nyhetene.

Missed abortion – Prosessen

Når en missed abortion oppdages ved ultralyd, får du som gravid informasjon om situasjonen og hva som vil skje videre. Hvis blødning oppstår spontant i løpet av et par dager, er det ikke bruk for behandling. Den gravide kan da vente med å søke hjelp. Jordmoren eller legen som fastslår missed abortion, sender en henvisning. Du blir da fulgt opp videre ved en abortklinikk. Da kan det ta et par dager før neste besøk finner sted. Når du er der, gjennomføres enda en ultralyd for å bekrefte at graviditeten har stoppet, og deretter bestemmes hvilken type behandling som skal gis.

Dersom kroppen ikke har begynt å blø av seg selv, gis det medikamentell behandling i form av tabletter, eller det gjøres en kirurgisk behandling som utskrapning. Hvis tabletter gis, skal disse tas hjemme mens man venter på blødning. Da er det viktig å huske å ikke være alene.

I forbindelse med blødning etter abort kan du kjenne spontanabort smerter som minner om sterke menstruasjonssmerter i mage eller rygg, som stråler ned til lysken og bena. Da kan du ta smertelindring i form av paracet. Mottaket kan også ha sendt andre preparater for smertelindring. Enhver form for varme, som å dusje og lede strålene til magen eller ryggen, kan også hjelpe mot smertene.

Blødningen kan variere; blødninger som minner om en kraftig menstruasjon i mengde er helt normalt, men noen ganger kan du også se blodklumper, sekken eller strukturen til embryoet. Dette er ikke lett å forberede seg på eller gå gjennom. Det er tusen forskjellige følelser du kan oppleve i denne situasjonen. En ting som er viktig å huske på, er at alle følelser er aksepterte, normale og skal tas på alvor.

Vanlige tanker og følelser

Det er vanlig at gravide føler seg skuffet over at svangerskapet ble avbrutt. De lurer på hvorfor det skjedde eller føler seg lurt av kroppen som lot dem tro at svangerskapet utviklet seg som det skulle – og mange andre negative tanker. Det kan oppstå skyldfølelse og tanker om at man har gjort noe som førte til en missed abortion eller spontanabort. Ingenting av dette er sant! Så godt som alle missed abortion og spontanaborter skjer fordi noe med fosteret og dets utvikling ikke kunne fortsette som det skulle. Det kan også være knyttet til de første følsomme ukene, når morkaken dannes og embryoet skal vokse i livmorveggen, noe som gjorde at svangerskapet ikke fortsatte å utvikle seg. Så det er ikke din feil, men alle følelsene dine er helt normale.

Sorg, tap og fortvilelse er vanlige reaksjoner etter en missed abortion. Det er viktig å gi seg selv tid til å bearbeide disse følelsene og ikke presse seg selv til å «komme over det» for raskt.

Her kan du få støtte

For å bearbeide sorgen, angsten eller den følelsesmessige reaksjonen som kommer, er det viktig å få den hjelpen som passer deg eller dere. Det kan for eksempel være i form av samtaler og mulighet for å stille spørsmål til jordmor eller lege. Det kan også være å omgi deg med menneskene du føler deg trygg på og har det bra med, inkludert din partner.

Vi jordmødre kan du bestille en samtale hvor du får støtte i alt fra tanker til følelser du bærer på eller spørsmål du har. Likeledes finnes det rådgivere ved abortklinikkene som du kan bestille time hos. Spør i forbindelse med besøkene dine slik at du virkelig får den støtten og hjelpen du trenger fra helsepersonell!

Har du en samtalekontakt i form av psykolog eller terapeut, kan det være trygt å gå til den personen, eller noen andre du stoler på. Helsestasjonen har også psykologer og mulighet for samtalestøtte. En annen verdifull ressurs er Amathea, som tilbyr gratis veiledning og støtte til kvinner og par som har opplevd spontanabort eller missed abortion.

Reaksjonen på det du har vært igjennom kan komme både umiddelbart, etter litt tid eller under et nytt svangerskap senere. Det er ingen følelser som er feil eller rart, og alt som påvirker deg på en negativ måte, har du rett til å få støtte i å håndtere. Husk at din fysiske og psykiske helse er viktig, og ikke nøl med å søke hjelp hvis du trenger det.

Etter uke tolv regnes en spontanabort som en såkalt sen spontanabort. Det er en stor belastning både følelsesmessig og for kroppen din. Mange tanker oppstår i forbindelse med dette. I denne artikkelen har vår jordmor Maria sammenfattet grunnleggende informasjon om senabort og spontanabort etter uke 12.

Hva er en sen spontanabort?

Hvis det er kraftige blødninger uten eller i kombinasjon med smerter i magen, kan det være en spontanabort. Dette gjelder selv om du har kommet så langt i svangerskapet. Abort etter uke tolv er betraktelig sjeldnere. Men det skjer, og det innebærer store fysiske og psykiske påkjenninger for den som gjennomgår spontanaborten. Det er viktig å forstå symptomer på spontanabort og hvordan det kan kjennes. Det hjelper deg å håndtere situasjonen best mulig.

Symptomer og hvordan det føles

Ettersom svangerskapet har vart i mange uker, har fosteret rukket å vokse. Spontanaborten gir derfor ofte tykkere blødninger enn menstruasjon. Det er vanlig å se friskt blod blandet med klumper. Du kan også se rester av morkaken eller at fosteret kommer ut sammen med blødningene. Prosessen kan ligne en truende for tidlig fødsel.

Spontanabort smerter kan minne om sterke menstruasjonssmerter. De kjennes ofte i nedre del av magen eller korsryggen, og kan stråle ned i lysken og lårene. Livmoren trekker seg sammen, og som en sterk muskel som har vokst betydelig, gir den vanligvis kraftige smerter.

Forsikre deg om at du ikke er alene hvis du mistenker spontanabort. Vær sammen med noen du stoler på og føler deg trygg med.

Jo lenger du har kommet i svangerskapet, desto mer likner prosessen en liten fødsel. Smertene kan være vedvarende eller komme i intervaller. Du kan lindre dem ved å dusje, bruke varmepute eller ta alvedon.

Når trenger du medisinsk hjelp?

Har du møtt jordmor på jordmorklinikken, anbefales det å kontakte henne for råd. Hun kan veilede deg til rett sted for fysisk pleie, undersøkelse og emosjonell støtte. Du kan også kontakte helsestasjonen for videre hjelp.

Hvis blødningen er så kraftig at du blør gjennom en tykk pute i løpet av en time, kontakt lege. Det samme gjelder hvis du har smerter som ikke lindres av egenomsorg. Blødningen varer ofte i 1–2 uker, og avtar gradvis.

Har du fortsatt blødning etter fire uker, bør du kontakte gynekologmottak eller abortklinikk. Da kan det være graviditetsrester igjen i livmoren. Tilleggsbehandling kan være nødvendig, enten med tabletter eller utskrapning. Får du feber over 38 grader uten å være forkjølet, kontakt avdelingen. Infeksjon i livmoren er sjelden, men kan forekomme. Symptomer inkluderer lavt sittende magesmerter, kvalme og feber. Infeksjonen behandles med antibiotika. Du kan være hjemme under behandlingen.

Psykiske reaksjoner og skyldfølelse

Spontanabort utløser mange følelser. Det er vanlig å føle seg trist, deprimert og engstelig. Bekymringen kan handle om det som skjer nå, fremtidig fruktbarhet, eller hva andre vil tenke.

Mange gravide klandrer seg selv og tror de har gjort noe galt. Det stemmer ikke. De fleste senaborter skjer fordi fosteret hadde avvik eller fordi utviklingen ikke kunne fortsette. Partneren kan også kjenne på skyld eller hjelpeløshet.

I lesbiske forhold kan sorgen forsterkes av følelsen av å stå utenfor. Noen kjenner at de ikke rakk å knytte seg til graviditeten. Mennesker er forskjellige og reagerer ulikt. Som par kan dere være på ulike steder følelsesmessig. Snakk med hverandre. Forsøk å forstå hverandres reaksjoner og behov.

Sjalusi mot gravide venner eller de med barn er vanlig. Det samme gjelder følelse av skam. Disse følelsene er naturlige. Men de er tunge å bære. Minn deg selv og hverandre på at dere ikke har gjort noe galt.

Få hjelp og bearbeid opplevelsen

Reaksjonene kan komme umiddelbart eller senere. Det viktige er at du får hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Snakk med noen du stoler på. Du velger selv hvem og hvordan.

Nesten alle spontanaborter skyldes forhold ved fosteret eller graviditeten. Mange systemer må fungere samtidig i kroppen. Hvis noe svikter, kan utviklingen stanse. Fortell helsepersonell hvordan du har det. Da kan de gi deg best mulig hjelp.

Det er trøst å vite at en sen spontanabort sjelden betyr at det vil skje igjen. Du kan bli gravid igjen når kropp og sinn er klare. Gi deg selv tid til å sørge. Et nytt svangerskap kan være mulig når du føler deg klar.

En spontanabort før uke tolv regnes som en tidlig spontanabort, som er den vanligste perioden når det oppstår en spontanabort. Men hva er spontanabort egentlig? Det er når en graviditet avsluttes naturlig før fosteret er levedyktig. Det betyr imidlertid ikke at du som gjennomgår spontanaborten ikke plages av både fysiske og psykiske problemer. I denne artikkelen går vår jordmor Maria gjennom alt som skjer ved en tidlig spontanabort, inkludert symptomer, årsaker og tiden etter spontanabort.

De fleste spontanaborter skjer før graviditetsuke ni, i det som kalles første trimester. Etter uke tolv er det mye sjeldnere at det oppstår spontanabort. Når det gjelder spørsmålet «hvilken uke skjer fleste spontanaborter?», er svaret ofte rundt uke 6-8. De tidlige abortene starter ofte med en spontanabort blødning som i mengde vanligvis er som en kraftig menstruasjon. Denne blødningen fortsetter så i noen dager eller opptil to uker. Blødningen kan vare i opptil fire uker, men oftest varer den i 1-2 uker og avtar over tid.

Symptomer spontanabort: Blødning og smerte

Tegn på spontanabort inkluderer ofte blødning og smerte. Mens blødningen pågår, oppleves ofte spontanabort smerter som er lokalisert til nedre del av magen og ryggen. Noen opplever smerter som stråler ned i lysken og bena. Hvordan ser spontanabort ut? Blødningene som kommer, kan være både ferskt og gammelt blod, noe som gjør at fargen kan variere mellom knallrødt og mørkerødt. Klumper er også vanlig.

Det som skjer, er at livmoren trekker seg sammen etter spontanabort. Ettersom livmoren er en muskel, kjennes smerten både der den sitter og kan stråle ut til korsryggen til lysken og bena, fordi den presser mot nerver som leder dit. Noen ganger kommer smertene før blødningen, og andre ganger kommer blødningen før smertene. Derfor er det ikke noen tydelig linje for hvordan en spontanabort oppstår. Dette er individuelt og varierer fra gang til gang.

Hvis du mistenker at du gjennomgår spontanabort, er det en fordel at du ikke er alene. En spontanabort er tøff å komme seg gjennom, og hvis det skjer er det viktig at du får støtte fra noen du er trygg på. Smertelindring i form av varme, dusj, tens-apparat, hvetepute eller smertestillende tabletter som Alvedon anbefales ved en pågående spontanabort. Pass også på at du får i deg både mat og drikke selv om det er det siste du tenker på.

Da bør du søke hjelp

Hvis det er så mye blod at du blør gjennom et tykkere bind i en time, hvis blod renner nedover bena eller hvis du ikke takler smerten, bør du søke lege. Du kan kontakte jordmor på jordmorklinikken eller helsestasjonen for råd og veiledning og for informasjon om hvor du kan søke fysisk pleie.

Dersom du vurderer at du trenger behandling umiddelbart, er nærmeste gynekologiske akuttmottak det stedet du bør henvende deg til. Her kan de utføre en ultralyd for å bekrefte spontanaborten og sjekke om det er en komplett spontanabort eller en inkomplett spontanabort. De kan også måle nivået av hormonet HCG for å vurdere graviditetens status. Selv om blødningen ser ekkel ut, kan du vente med den hjemme så lenge smerten er håndterbar og blødningene er rimelige.

Følelser under og etter en spontanabort

Følelsesmessig kan reaksjonen komme umiddelbart, men det er like vanlig at den kommer senere og at det tar tid å bearbeide det som har skjedd. Tiden etter spontanabort kan være utfordrende. Vi bærer på vår historie, og den situasjonen du tvinges til å gå gjennom kan skape alle slags reaksjoner og følelser både under og etter spontanaborten. Det er vanlig å føle sorg over at svangerskapet er over. Det samme er skyldfølelse fordi du tror du har gjort noe galt som førte til at dette skjedde.

Partneren kan også føle skyld fordi han mener at sædcellene var av dårligere kvalitet og gjorde at fosteret ikke kunne fortsette å leve og svangerskapet ikke kunne gjennomføres. Tanker om at du eller dere ikke er verdig til å være gravid eller bli foreldre, er vanlige. Samtidig føler du misunnelse på de som er gravide eller har barn. Det er også vanlig å føle skam over at det oppstod spontanabort. Kanskje det er ekstra vanskelig hvis du har fortalt folk rundt deg om graviditeten. Dette er alle veldig vanlige følelser, men det betyr ikke at tankene er sanne.

Årsaker til spontanabort

Ingen av dere forårsaket spontanaborten, og en spontanabort skyldes vanligvis at fosteret hadde et avvik og ikke kunne utvikle seg. Andre årsaker til at det oppstår spontanaborter, er at svangerskapet ikke klarte å feste seg ordentlig til livmoren eller at celledelingen ikke forløp riktig. Kromosomfeil er en vanlig årsak til tidlig spontanabort. Så uavhengig av hvorfor det skjedde med deg, er det ikke du som forårsaket den avbrutte graviditeten.

Det er ulike muligheter for å få profesjonell støtte til å håndtere følelsene etter en spontanabort. Både jordmoren din, en rådgiver på en gynekologklinikk eller en abortklinikk kan tilby støttende samtaler. Via helsestasjonen din kan du også motta støttesamtaler fra rådgiver eller psykolog. Har du en samtalekontakt fra før, kan du henvende deg til denne for å snakke om dine følelser og din tilstand i forbindelse med spontanaborten. Kanskje er det også noen i din familie eller omgivelser du føler deg trygg på og som du kan snakke med?

Hvor vanlig er spontanabort?

Spontanabort er vanlig og til tross for høye mørketall, vet vi at rundt 20 % av alle svangerskap ender i spontanabort. Det betyr at sjansen for spontanabort er relativt høy, spesielt i de tidlige ukene av svangerskapet. Det betyr også at det sannsynligvis er flere rundt deg enn du tror som har vært gjennom det samme.

Når kan jeg bli gravid igjen?

Når blødningen stopper, kan du ha neste eggløsning, og når det skjer, er kroppen din fysisk klar til å bli gravid igjen. Du må imidlertid kjenne etter om du er klar følelsesmessig for en ny graviditet, noe som er en helt annen sak. Sinnet ditt må ta igjen kroppen din, og det må ta den tiden det tar.

Ved blødninger som varer mer enn to uker, anbefales det å kontakte gynekolog for undersøkelse og bekreftelse på at spontanaborten er fullstendig. I noen tilfeller kan det skje at tilleggsbehandling må gjøres, med medikamenter eller utskrapning, dersom det er rester igjen i livmoren. Så hvis du har blødninger som ikke har stoppet etter to uker, kontakt en gynekolog for å få riktig hjelp.

Sist men ikke minst – la det ta sin tid med både fysisk og psykisk påvirkning under og etter en spontanabort. Det varierer fra person til person hvor lang tid man trenger på å komme seg. Husk at det er normalt å sørge over tapet av en graviditet, uansett hvor tidlig den var.

Hormoner under svangerskapet påvirker både kroppen og humøret ditt. Det kan føles urettferdig at mens noen kvinner har det bra hele veien, kaster andre opp fra start til slutt. Dessverre er realiteten at de hormonelle endringene som oppstår under graviditet, påvirker kvinner på ganske ulik måte. Kanskje dette er litt lettere å akseptere hvis du forstår betydningen av hormonene?

Når det gjelder humøret under svangerskapet, er det nok mange som påvirkes av hvordan kroppen endres fysisk med den voksende magen. Det er lett å glemme at det også er enorme hormonforandringer som påvirker humøret på flere ulike plan! Så hva er funksjonene til de karakteristiske hormoner under graviditet i kroppen? La oss utforske hvordan hormoner gravid påvirker deg gjennom hele svangerskapet.

Hormonet HCG – hva er det?

HCG hormon, eller humant choriongonadotropin (HCG) som det egentlig heter, stimulerer og øker produksjonen av hormonene østrogen og progesteron. Sammen jobber alle disse tre hormonene for å bevare svangerskapet. Nivåene av HCG stiger veldig raskt i begynnelsen av svangerskapet og er hormonet som gir utslag på en graviditetstest. For å forstå hvordan HCG-nivåene endrer seg over tid, kan du se på en hcg nivå tabell som viser typiske verdier gjennom svangerskapet.

Siden HCG hormonet i utgangspunktet dannes av fosteret, er sannsynligheten for at en graviditetstest skulle være feil derfor minimal! Det er interessant å merke seg at HCG begynner å produseres så snart det befruktede egget fester seg i livmoren, vanligvis rundt 6-12 dager etter befruktning. Med den raske økningen av HCG sammen med østrogen og progesteron, er det vanlig at du føler en sterk trøtthet og morgenkvalme de første ukene av svangerskapet. Disse endringene er et godt eksempel på hvordan hormoner under svangerskapet raskt påvirker både kroppen og følelsene dine.

Forhøyede nivåer av østrogen

Østrogen gravid-nivået økes for å hjelpe livmoren og morkaken til å vokse, men også for å tykne slimhinnen i livmoren. Dette gjør at det befruktede egget kan vokse seg fast og holde seg i livmoren! Østrogen trengs også for fosterets vekst. Derfor er det et veldig viktig hormon for de som er (eller ønsker å bli) gravide.

Etter hvert som østrogennivået stiger, påvirkes gravide på ulik måte. Mens noen kvinner har det bra, har andre det dårligere. Normalt lider man av humørsvingninger gravid og kvalme. Dette er rett og slett fordi mennesker er unike individer som reagerer helt ulikt på hormoner! Østrogen i kroppen påvirkes også av vår livsstil, som kosthold, trening, stress og søvn. Det er fascinerende å se hvordan livmor gravid vokser og endrer seg under påvirkning av østrogen gjennom svangerskapet.

Progesteron kan gi deg glød (og også mageproblemer..)

Progesteron er et av flere hormoner under svangerskapet som har en viktig rolle for å opprettholde både fysisk funksjon og velvære. Det bidrar til å øke tykkelsen på livmorslimhinnen og mykner også livmoren slik at den kan vokse. Sammen med østrogen er progesteron ansvarlig for den gløden som mange gravide får i huden i løpet av denne tiden, noe som vanligvis settes pris på når den ekstra trettheten gjør seg gjeldende. Progesteron kan også påvirke tarmene slik at de jobber langsommere og tregere, noe som kan føre til forstoppelse, samt ha innvirkning på den gravides humørsvingninger.

Det er verdt å nevne at progesteron hovedsakelig produseres av det gule legemet (corpus luteum) i eggstokkene i første trimester. Dette lille organet spiller en viktig rolle i å opprettholde svangerskapet inntil morkaken tar over hormonproduksjonen.

Relaksin myker bekkenet

Relaksin bidrar til å myke opp ledd og leddbånd under svangerskapet, noe som gjør bekkenet mer bevegelig. Dette skjer for at du etter hvert skal kunne skyve barnet ut slik at fødselen blir lettere! På slutten av svangerskapet hjelper relaksin også med å myke opp livmorhalsen og dermed forberede fødselen. Når relaksin skilles ut, kan du føle smerter i bekkenet på grunn av den økte bevegeligheten.

For å forstå hvordan relaksin påvirker kroppen, er det nyttig å ha kunnskap om gravid anatomi. Dette hormonet påvirker ikke bare bekkenet, men også andre deler av kroppen, som for eksempel blodkar og lunger. Har du mye plager, bør du snakke med jordmor og/eller fysioterapeut for å få riktig hjelp til å håndtere det. Da er sannsynligheten mindre for at smertene blir verre jo lenger svangerskapet varer.

Oksytocin – kjærlighetshormonet!

Oksytocin kalles vanligvis vårt kjærlighetshormon fordi det bidrar til en følelse av velvære. I løpet av andre og tredje trimester begynner dette hormonet å øke, og er da ansvarlig for flere fine funksjoner i den gravide kroppen! Mange refererer til oksytocin som det «glade hormonet» på grunn av dets positive effekter på humør og tilknytning.

Som gravid ønsker man å optimalisere nivåene av oksytocin, og dette kan gjøres gjennom hvile, fred og ro. Da havner kroppen i det som kalles en parasympatisk tilstand, som betyr at kroppen slapper av maksimalt. Når oksytocinet skilles ut og flyter godt i kroppen, føler du deg veldig bra mentalt, enten du er gravid eller ikke. Ved stress utskilles derimot adrenalin og kortisol, noe som motvirker effekten av oksytocin.

Oksytocin hjelper også med å gi sammentrekninger under fødselen og kan gis som et kjemisk fremstilt legemiddel for å stimulere fødselsrier, forsterke dem eller få livmoren til å trekke seg sammen hvis nødvendig. Det er interessant å merke seg at oksytocin jobber sammen med prostaglandiner under fødselen. Prostaglandiner fødsel spiller en viktig rolle i å modne livmorhalsen og stimulere sammentrekninger.

Oksytocin er ikke bare viktig under svangerskapet, men også som hormoner etter fødsel når kroppen og magen har behov for å komme seg. Kroppen er såpass smart at frigjøring av oksytocin øker helbredelsesevnen i kroppens vev og celler! I tillegg er oksytocin med på å frigjøre morsmelk under amming.

Du kan stimulere frigjøringen av oksytocin gjennom klemmer, kyss, kjærtegn og berøring, men også massasje, musikk som får deg til å føle deg bra eller aktiviteter som får deg til å slappe av i kropp og sinn.

Ammefremmende prolaktin

Prolaktin er et ammefremmende og morsmelkstimulerende hormon som dannes i tredje trimester og etter fødselen dersom kvinnen ammer. Hormonet dannes i hjernen og har en direkte effekt på å stimulere morsmelk, mens oksytocin påvirker utdrivningsrefleksen av brystmelk. Det betyr at melken som er der, faktisk kommer ut når babyen suger!

Nivåene av prolaktin øker i forbindelse med at babyen suger på brystet. Jo mer du ammer, stiger hormonet, noe som igjen fører til økt mengde morsmelk. Om natten er produksjonen av prolaktin på sitt høyeste. Derfor er det en fordel å amme de første nattetimene for enklest mulig å øke mengden morsmelk. Prolaktin og oksytocin virker sammen og er hjørnesteinene i en velfungerende amming. Noen kvinner kan oppleve en tilstand kalt «ammetåke» på grunn av hormonelle endringer og søvnmangel i denne perioden. Prolaktin er også kjent som svangerskapshormonet på grunn av dets viktige rolle i melkeproduksjon og morsinstinkt.

Avslutning

Etter å ha lest denne artikkelen vet du forhåpentligvis litt mer om hormoner og deres virkninger – både fysisk og psykisk. Du har lært om hvordan hormoner under graviditet påvirker kroppen din, fra hvordan livmoren vokser og brystene vokser, til hvordan blodvolumet øker for å støtte fosteret. Kanskje denne kunnskapen kan hjelpe deg med å være litt mer forståelsesfull mot kroppen din når den er på sitt tyngste!

Det er viktig å huske at et fullgått svangerskap vanligvis varer i 40 uker, og i løpet av denne tiden går kroppen din gjennom utrolige endringer. Regelmessige svangerskapskontroller er essensielle for å overvåke din og babyens helse gjennom hele svangerskapet. Disse kontrollene gir også mulighet til å diskutere eventuelle bekymringer du måtte ha om hormonelle endringer eller fosterutvikling.

Husk at svangerskapsomsorgen er der for å støtte deg gjennom disse hormonelle endringene og svare på eventuelle spørsmål du måtte ha. Hver graviditet er unik, og det er normalt å oppleve ulike symptomer og følelser underveis.

Les også: Hvilke hormoner spiller en rolle under amming?

Det er ikke uvanlig at en nysgjerrighet rundt menstruasjonssyklusen tar form samtidig som man ønsker å bli gravid. Mange kvinner er usikre på hvor mange dager menstruasjonssyklusen faktisk varer, hva som regnes som en «normal sykluslengde» og hvilke hormonelle endringer som skjer i kroppen i løpet av menstruasjonssyklusen. I denne artikkelen forklarer vi alt som er bra og viktig å vite!

Har du noen gang lurt på hvordan humøret ditt kan endre seg uten noen åpenbar grunn? Alt fra energi, appetitt og humør kan ta drastiske vendinger fra dag til dag. I det ene øyeblikket kan du føle deg glad og tilfreds, bare for å føle deg nede og tom for energi i det neste. Så hva avhenger det egentlig av? Det er i stor grad knyttet til de hormonelle endringene som oppstår i løpet av menstruasjonssyklusen.

Lengden på menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen varer fra den første dagen av mensen til dagen før du får mensen igjen. Hvor lenge varer en syklus? Lengden varierer fra kvinne til kvinne og noen ganger til og med fra måned til måned, men gjennomsnittet ligger på 28 dager. Men alt i løpet av 21-45 dager anses som normalt! Det er viktig å merke seg at både kort menstruasjonssyklus og lang menstruasjonssyklus kan forekomme uten at det nødvendigvis er grunn til bekymring.

Beregn menstruasjonssyklus

For å beregne menstruasjonssyklusen må du holde oversikt over når du får mensen. Tell så dagene fra første menstruasjonsdag til du får mensen igjen, så vet du hvor mange dager det er. Det finnes flere forskjellige verktøy og apper du kan bruke for å holde oversikt over menstruasjonssyklusen og få en indikasjon på hvor du befinner deg i syklus faser.

De ulike fasene og hormonene i menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen begynner med follikkelfasen, hvor du også har menstruasjon de første dagene. Denne fasen varer til du har eggløsning. Deretter går du inn i lutealfasen – før du endelig får mensen igjen. Men hva betyr disse ulike fasene?

Follikkelfasen – starten på syklusen

begynner med mensen og varer til du har eggløsning, som vanligvis skjer rundt dag 14 i en gjennomsnittlig 28-dagers menstruasjonssyklus. Menstruasjonen varer vanligvis 3-5 dager, deretter begynner kroppen å forberede seg på eggløsning ved å produsere hormonet østrogen i eggstokkene. Blant annet gjør østrogen slimhinnen i livmoren tykkere for å kunne ta imot et befruktet egg.

Rett før du har eggløsning, er mengden østrogen i kroppen på sitt høyeste. Det kan påvirke deg ved at du føler deg veldig bra både fysisk og psykisk. Mange føler seg vakre, harmoniske og tilfreds i denne perioden av menstruasjonssyklusen. Det er også vanlig at sexlysten øker nå!

Eggløsning – kroppens høydepunkt

betyr at en av eggstokkene frigjør et egg som deretter kan befruktes av en sædcelle. Før eggløsning, når østrogennivået ditt topper seg, frigjøres LH, luteiniserende hormon, som er hormonet som sørger for at eggløsningen starter! Når har man eggløsning? Eggløsning skjer vanligvis 12-16 dager før neste menstruasjon, avhengig av hvor lang menstruasjonssyklusen er. Hormonet testosteron øker også i forbindelse med eggløsning, som bidrar til både økt sexlyst såvel som kraftigere orgasmer.

Det er når du har eggløsning at du er mest fruktbar og kan bli gravid. Men siden sædceller kan overleve i egglederen i opptil 5 dager og egget i 24 timer, kan du bli gravid også dagene før du har eggløsning. Disse dagene kalles vanligvis «det fruktbare vinduet» eller «fertile dager».

Lutealfasen – perioden før mensen

varer fra eggløsning til neste menstruasjon. Nå øker nivåene av hormonet progesteron i kroppen, noe som optimerer slimhinnen til å absorbere et befruktet egg. Hvis egget ikke blir befruktet, begynner progesteronproduksjonen å avta rundt dag 21 i menstruasjonssyklusen. Etter hvert blir nivåene av både progesteron og østrogen så lave at slimhinnen i livmoren brytes ned og mensen starter igjen.

Det er i denne fasen at mange kvinner opplever PMS og/eller hormonell akne. Dette er fordi østrogen faller sammen med det såkalte «lykkehormonet» serotonin, som kan få deg til å føle deg nedstemt. Samtidig synker progesteronnivået rett før menstruasjonen, og alle disse fallene i hormonnivåer kan føre til PMS-symptomer.

Eggløsning i menstruasjonssyklusen

Eggløsning skjer vanligvis rundt dag 14 i menstruasjonssyklusen. Det er mulig du føler det som en menstruasjonslignende smerte, men det er også mulig at du ikke kjenner noe i det hele tatt.

Ved eggløsning løsner et egg fra eggstokken og havner i egglederen. Det absolutt vanligste er at det er en eggstokk som slipper fra seg et egg. Der kan egget befruktes av sæd via samleie. Fordi sædceller kan overleve opptil 5 dager, kan du også bli gravid noen dager før du har eggløsning. Du kan også bli gravid dagen etter eggløsning, da egget er «modent» i 24 timer etter at det har løsnet. Biologisk sett er det også i disse dager at kvinner har mest sexlyst!

Noen ganger er menstruasjonssyklusen uregelmessig. Det betyr at den kan være for eksempel 25 dager en måned, og 35 dager neste måned. For deg som ønsker å bli gravid, kan det være vanskelig å vite når eggløsningen kommer. Det finnes naturlige måter å bli kjent med kroppens signaler på i forbindelse med eggløsning, som å lære å se forskjell på livmorhalsslim eller å måle basal kroppstemperatur. Du kan ta en eggløsningstest for å være ekstra sikker, disse fås kjøpt på apoteket.

Det er vanlig at eggløsning ikke oppstår hvis kroppen er under stress, da den ikke er klar for en graviditet. Årsaker til dette kan være høye nivåer av stress, depresjon eller stort vekttap. Selv polycystisk ovariesyndrom (PCOS) forårsaker uregelmessige menstruasjoner eller anovulasjon (manglende eggløsning).  

Menstruasjonssyklus og utflod

Utfloden din kan fortelle deg hvor du er i menstruasjonssyklusen ettersom den endrer seg i konsistens, mengde og utseende i løpet av menstruasjonssyklusen. Utflod fungerer som en beskyttelse for magen og holder slimhinnen fuktig.

Umiddelbart etter mensen er det vanlig å ha svært lite utflod eller ingen i det hele tatt. Da blir de vanligvis mer uklare og hvite i fargen, for så å bli mer kremete og øke i mengde før eggløsning.

Når du har eggløsning, er utfloden vanligvis mer gjennomsiktig og elastisk i teksturen for å gjøre det lettere for sædcellene å komme til det frigjorte egget. Denne konsistensen kalles vanligvis eggehvitesekresjon da den ligner eggehvite. Før mensen kan utfloden få en mer rosa eller brunaktig farge fordi den er blandet med menstruasjonsblod.

Stemningen gjennom menstruasjonssyklusen

De ulike hormonene østrogen, progesteron og testosteron har flere topper og daler i løpet av menstruasjonssyklusen. Dette vil påvirke deg i alt fra energi, appetitt og humør til hvor sosial du føler deg.

Perioden fra første menstruasjonsdag til eggløsning

Under follikkelfasen, som starter med mensen, er det vanlig at man i begynnelsen føler tretthet og lav energi. Under menstruasjonen kan du derfor planlegge roligere aktiviteter og prøve å tilføre mer restitusjon hvis det er mulig. Jo nærmere eggløsningen du kommer, vil energien stige på grunn av økningen i østrogen. Da kan du oppleve økt energi, inspirasjon og driv – derfor kan det være en idé å planlegge større prosjekter i denne fasen.

Det er også i denne fasen rett før eggløsning at man biologisk sett kjenner mest seksuell lyst, og det er nå man har muligheten til å bli gravid.

På slutten av denne fasen topper testosteronnivået seg, noe som kan få deg til å føle ekstra styrke og utholdenhet. Nå er progesteronet også på svært stabile nivåer, noe som kan bidra til at du føler deg rolig og balansert. Når progesteron deretter stiger raskt ved eggløsning og faller før mensen, er det mer vanlig at humøret begynner å vakle.

Perioden fra eggløsning til neste menstruasjon

Under lutealfasen, som varer fra eggløsning til neste menstruasjon, begynner hormonene å skifte. Det er nå du kan oppleve PMS-symptomer. Opplever du humørsvingninger, kan det være greit å minne deg selv på at det du føler og tenker akkurat nå, ikke er den direkte sannheten; det er hormonene som påvirker deg, og det vil gå over når lutealfasen er over. I denne perioden er det lurt å lytte til kroppen din fra dag til dag, ettersom humøret ditt kan endre seg dramatisk!

Sammendrag:

De karakteristiske hormonene under menstruasjonssyklusen er østrogen, progesteron og testosteron. Nivåene av disse hormonene vil være på sitt høyeste, falle og være mer nøytrale avhengig av hvor du er i menstruasjonssyklusen, og de vil påvirke hvordan du føler deg fysisk og følelsesmessig. Men nøyaktig hvordan du reagerer på de forskjellige hormonene, er individuelt! Derfor er det gunstig å reflektere over humøret ditt i løpet av måneden, da kan du finne sammenhenger mellom humøret ditt og hvor du er i menstruasjonssyklusen. For eksempel er det vanlig å føle et sug etter ulike typer mat, men også energi til ulike typer bevegelse, i de ulike fasene. Ved å sette deg inn i hvordan hormonene påvirker deg, kan du også tilpasse livsstilen din ut fra hvordan du har det!

Noe som er vanlig under svangerskapet, er at man får beskjed om at man ikke kan spise en viss type fisk. Vi har listet opp hvilke fisker du kan og ikke kan spise, og dessuten forklarer vi hvorfor du faktisk ikke bør spise dem! Dette er viktig informasjon for alle som er opptatt av fisk gravid og graviditet og fisk.

Generelt er fisk veldig sunt og noe det er godt å spise mye av. Som gravid bør du spise fisk cirka 2-3 ganger i uken, men dette gjelder ikke all fisk! Helsedirektoratet gir klare kostråd om sunn fisk under graviditet. Så hvorfor bør man unngå visse typer, hva kan de inneholde og hvorfor er disse stoffene skadelige?

Hvorfor kan du ikke spise visse typer fisk?

Dessverre inneholder noen typer fisk høye nivåer av miljøgifter som PCB, dioksiner, kvikksølv og kadmium eller de skadelige listeriabakterier som kan forstyrre barnets utvikling.

Hva er PCB og dioksiner?

PCB og dioksiner er stoffer som lagres i kroppen gjennom hele livet. Ved graviditet eller amming overføres stoffene til barnet via morkaken og morsmelk, noe som gjør det viktig å utsettes for minst mulig dioksiner og PCB. Dersom fosteret eller barnet utsettes for stoffet i løpet av den første tiden, kan det påvirke sædkvaliteten i voksen alder, nivåene av skjoldbruskkjertelhormoner og tannemaljen.

Hvorfor er kvikksølv dårlig?

Et naturlig metall som finnes i miljøet er kvikksølv. På grunn av måten vi lever på, har mengden kvikksølv i jord, vann og havbunn økt. Dersom du som gravid får et høyt inntak av kvikksølv under svangerskapet, kan det gi skader på fosterets nervesystem fordi nervesystemet er ekstra følsomt i denne utviklingsperioden. For å få informasjon om kvikksølvinnholdet i ulike innsjøer bør du kontakte Fylkesnemnda og kommunen.

Hva er listeria?

Listeria er en bakterie som kan forårsake sykdom hos gravide og personer med svekket immunforsvar. Listeriabakterier finnes i naturen og dermed også i enkelte råvarer for mat, og kan sette seg på utstyr hvor det produseres mat. Derfor kan det være vanskelig å bli kvitt – spesielt siden listeria kan formere seg i kulde og dessuten helt uten oksygen.

Hva er kadmium?

Kadmium er et metallisk grunnstoff som forekommer naturlig i jorden og finnes i det meste av maten vi spiser i svært små mengder. Hvis du får i deg høye nivåer av kadmium, kan det påvirke fosterets vekst.

All oppdrettsfisk går helt fint å spise. Eksempler på disse er:

• Skalldyr gravid: Reker gravid, sjøkreps og blåskjell er ikke noe problem.
• Det hvite kjøttet til krabben er greit å spise, men unngå krabbesmøret da det kan ha høye nivåer av kadmium.
• Tunfisk gravid: Tunfisk på boks er greit, men unngå hel tunfisk i biter.
• Laks gravid og laksefisk* (Men ikke fra Østersjøen, Bottenviken og elvene Vänern og Vättern)
• Sild
• Torsk (hvitfisk)
• Sardiner
• Sei
• Ansjos
• Alaska-sei
• Hyse
• Lysing
• Lutefisk
• Makrell (fet fisk)
• Rødspette – Sushi gravid: Sushi og grillet fisk er greit å spise, men bør kun spises hvis det er helt nylaget. Unngå tilberedt sushi i dagligvarebutikker.

Røkelaks gravid: Tørket og varmrøkt laks går fint å spise hvis den er nylaget, så hold øye med pakkedatoen. Den bør ikke være pakket for mer enn en uke siden!

Hvilken fisk kan man ikke spise?

Fisken du ikke bør spise på grunn av fremmedstoffer/miljøgifter er;

• selkjøtt
• blåkveite over tre kilo
• ferskvannsfisk av typen: All gjedde, abbor over 25 cm, ørret over en kilo, røye over en kilo
• all ferskvannsfisk fra selvfangst
• eksotisk fisk som: Hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er trygt
• fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei
• brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell

Er du en av dem som ikke vil spise fisk i det hele tatt?

Det er mye fisk og skalldyr som inneholder mange viktige næringsstoffer som både du og babyen i magen trenger. For eksempel inneholder fisk omega-3-fettsyrer, som er nødvendig for hjerneutvikling hos barnet. Det aller meste av fettet som kroppen din trenger, kan dannes gjennom karbohydrater og protein. Omega-3 og omega-6 er imidlertid fett som er et unntak fra fett som kroppen ikke kan danne selv, noe som betyr at du må få det i deg gjennom maten.

Ønsker du å spise vegetarisk eller vegansk er det ikke noe problem, men da bør du forsikre deg om at du får i deg disse fettstoffene på en annen måte, for eksempel via kosttilskudd. Helsedirektoratet anbefaler at gravide som ikke spiser fisk, bør vurdere omega-3-tilskudd.

En annen ting som kan være greit å tenke på, er at i matvarer fra planteriket er ikke vitamin B12 noe som normalt finnes. Derfor er dette også et tilskudd som det kan være lurt å ta dersom man har et vegetarisk/vegansk kosthold. Vitamin B12 er nødvendig for at fosterets nervesystem skal utvikle seg normalt.

Det er også verdt å nevne at fisk er en god kilde til jod og vitamin D, som er viktige næringsstoffer under graviditeten. Hvis du velger å ikke spise fisk, bør du sørge for å få disse næringsstoffene fra andre kilder eller kosttilskudd.

Avslutningsvis, husk at sunn fisk under graviditet er en viktig del av et balansert kosthold. Følg kostråd fra Helsedirektoratet og snakk med din lege eller jordmor hvis du har spørsmål om fisk gravid eller graviditet og fisk generelt.

Kilde: https://www.helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-som-gravide-ikke-bor-spise/

Har du en uregelmessig menstruasjonssyklus? Det kan være et tegn på PCOS (polycystisk ovariesyndrom), som innebærer en ubalanse av hormoner fra eggstokkene. I denne artikkelen går vi gjennom alt som er interessant å vite om PCOS i Norge og hvordan denne tilstanden påvirker norske kvinner.

For å forstå PCOS fullt ut, må du også forstå menstruasjonssyklusen din. Har du mensen hver måned, betyr det som regel at du også har eggløsning hver måned, og hvis egget ikke blir befruktet av en sædcelle får du mensen igjen. Dette er menstruasjonssyklusen, og den beregnes på antall dager fra første dag i mensen til du får mensen igjen.

Lengden på menstruasjonssyklusen varierer fra kvinne til kvinne, fra 21 til 45 dager. Alt innenfor dette området regnes som normalt, men hvis antall dager varierer mye fra måned til måned, sies det vanligvis at menstruasjonssyklusen er uregelmessig, noe som kan være et tegn på en slags hormonell ubalanse i kroppen. Uregelmessig menstruasjon er et av de vanligste PCOS symptomene.

Hva betyr hormonell ubalanse?

Eggløsningen din styres av hormoner i kroppen, som igjen kontrollerer modningen av folliklene i eggstokkene dine. Hvis du har PCOS, produserer eggstokkene dine for mye av hormonet testosteron, et av androgenene, noe som fører til at eggene dine ikke utvikler seg nok til at du skal kunne få eggløsning. Da kan folliklene som ikke er ferdig modne, forbli i eggstokkene fylt med flere mindre follikler i stedet for å løsne. Disse kalles polycystiske eggstokker, eller cyster på eggstokkene.

Hvilke symptomer får du med PCOS?

Det finnes flere ulike PCOS-symptomer. Menstruasjonssyklusen er ofte det første tegnet på at noe ikke stemmer – med svært uregelmessig eller helt fraværende menstruasjon. Vanskeligheter med å bli gravid kan også være et tegn på PCOS. Det skyldes ikke mangel på egg, men at de ofte ikke modnes nok til å løsne. Dette påvirker fruktbarheten.

Andre symptomer som også kan indikere tilstanden er å føle seg nedstemt, ha redusert sexlyst, uønsket hårvekst på kroppen eller at man har lett for å gå opp i vekt. Noen kvinner opplever også PCOS kviser som et symptom. I noen tilfeller er symptomene imidlertid så subtile at du ikke har noen åpenbare tegn på PCOS.

Hvorfor får du PCOS?

Mange lurer på om PCOS er arvelig. Ja, det kan det være. Men du trenger ikke arve det for å få diagnosen, og du kan ha PCOS uten at det finnes i familien. Det er en sammenheng mellom PCOS og overvekt, som rett og slett skyldes at hormonsystemet påvirkes av overvekt, som igjen kan påvirkes av insulinnivå eller ubalanse i hormonnivå. Insulinresistens er også en faktor som kan forårsake PCOS, men i noen tilfeller er årsaken til diagnosen faktisk ikke kjent.

Når og hvordan bør du søke hjelp?

Har du menstruasjon sjeldnere enn fire ganger i året, eller mer hår på kroppen enn før? Opplever du vansker med å bli gravid? Da bør du kontakte en gynekologisk klinikk eller helsestasjon for PCOS-utredning. Hos gynekologen vil du ta blodprøver for å måle nivåene av hormoner i blodet ditt, inkludert østrogen og androgener. Du vil også gjennomgå en fysisk undersøkelse, en gynekologisk undersøkelse samt få undersøkt eggstokkene med ultralydundersøkelse for å se hvordan folliklene ser ut.

Hvordan foregår en PCOS behandling?

Behandling av PCOS kan bestå av ulike metoder avhengig av hva som er det største problemet. Dersom du ønsker å bli gravid, kan en type PCOS behandling være å stimulere eggløsning eller behandle med hormoner for å regulere menstruasjonssyklusen. Denne metoden kan også brukes til å lindre symptomer som akne eller uønsket hårvekst.

En annen PCOS behandling kan være rettet mot livsstilsendringer gjennom PCOS kosthold, trening eller stressreduksjon/mestring. P-piller er også en vanlig PCOS medisin som kan hjelpe med å regulere menstruasjonssyklusen og redusere symptomer. I noen tilfeller kan leger også foreskrive metformin, spesielt hvis det er risiko for diabetes type 2.

Behandlingen kan også inkludere måling av skjoldbruskhormoner, som noen ganger må reguleres med medisiner.

Er det noe du kan gjøre selv?

Studier viser en sammenheng mellom kvinnelige kjønnshormoner og stress. Derfor kan det hjelpe å redusere stressnivået gjennom aktiviteter du trives med. Stress kan utløses av koffein, så en idé kan være å redusere koffein for å se om symptomene blir færre. Mangel på søvn har også en direkte kobling til stress, så å øke antall timer søvn per natt kan også være nyttig.

I dag forskes det mye på PCOS diett som kan påvirke serotoninnivået og hvordan kostholdet kan påvirke hjernen og sinnet. Det som forskning har vist, er at nivåene av serotonin i kroppen påvirker insulinnivået. Mangel på serotonin regulerer dermed insulinet ditt til lavere nivåer, som igjen gir høyere blodsukkernivåer i kroppen. Her er det en kobling til PCOS. Høyt blodsukkernivå kan skyldes at du har spist mer enn du trenger, er lite fysisk aktiv eller har økt behov for insulin på grunn av stress.

Serotonin dannes i tarmen og hjelper kroppen å bearbeide maten. Det spiller også en viktig rolle for trivsel, siden det påvirker både humør og velvære. PCOS kosthold kan påvirke tarmfloraen og produksjonen av serotonin, noe som kan øke ditt generelle velvære og som igjen kan hjelpe mot PCOS. En type kosthold som stimulerer serotoninproduksjonen og balanserer tarmfloraen, kan derfor anbefales. Da kan du spise mat som er rik på vitamin D og B12, som fet fisk og meieriprodukter, kjøtt og ost. Å velge næringsrike former for karbohydrater, fett og protein er også positivt.

Til slutt, ved å få mer fysisk aktivitet inn i hverdagen kan du få bukt med PCOS og oppnå vektnedgang. Det kan for eksempel være å sykle til jobben, ta en tur i lunsjpausen eller en eller annen form for trening i uken!

Tror du at du har PCOS? Start med å ringe helsestasjonen og rådfør deg med helsepersonell. De hjelper deg videre til gynekologisk undersøkelse og diagnose.