Ta vare på nyfødt – det er kanskje den viktigste (og mest overveldende) oppgaven du noen gang får. Under svangerskapet tar vi til oss informasjon, leser artikler, bøker, hører på podcaster og følger babyens utvikling i magen. Fødselen er det store sluttmålet, og noen ganger kan det være vanskelig å forstå at det faktisk er der alt begynner. Dere forlater fødestua som en familie og begynner livet hjemme sammen. Uten noen manual eller håndbok i foreldreskap skal dere ta vare på et spedbarn som er helt avhengig av dere. I denne guiden skal vi gå gjennom hvordan den første tiden hjemme kan se ut, hva det nyfødte barnet trenger av deg og hvor du kan henvende deg hvis du trenger støtte. Vi vil også gi førstegangsforeldre realistiske forventninger og praktiske tips for tilrettelegging i denne spennende tiden.

I denne veiledningen:

• De første dagene hjemme
• Hvor ofte og hvor mye bør spedbarnet spise den første tiden?
• Søvnbehovet hos nyfødte
• Bleieskift
• Babyens hud og navle
• Negleklipp
• Babyklær
• Første besøk av jordmortjenesten

De første dagene hjemme

Å forlate hjemmet gravid og komme hjem med et nytt lite menneske kan føles overveldende, nervepirrende, skummelt og fantastisk på samme tid. Nå begynner livet som etter hvert skal bli din nye hverdag som forelder, og det kan ta tid før du finner en rytme som fungerer for deg og ditt nyfødte barn.

Familie og venner vil kanskje besøke spedbarnet de første dagene etter at du kommer hjem. For noen føles dette bra, mens andre har lyst til å slappe av og venne seg til situasjonen i noen dager, eller uker, før de er klare til å ta imot besøk. Finn ut hva du føler deg komfortabel med, og ikke vær redd for å sette opp noen regler for folk som måtte komme på besøk. Det er helt greit å be dem om å vaske hendene nøye, ta med egen kaffe/mat og holde besøket så langt/kort du er komfortabel med. Alle vil få sin sjanse til å møte og bli kjent med den nyfødte, det trenger ikke skje i løpet av de to første ukene.

Babyboblen

Mange har hørt begrepet «babyboblen». Like ofte som den er rosa, luftig og herlig, kan det være en boble av smerter fra fødselen, kilovis med klesvask (oppkast, lekkende bleier og bryster som spruter melk på alt og alle), søvnmangel og en følelse av å være helt ny i livets viktigste rolle. Det er helt normalt at følelsene svinger mellom høyt og lavt når du blir mamma. Hvis du har en partner, er denne personens viktigste oppgave å avlaste deg på alle mulige måter. Pass for eksempel på at du kan dusje, spise god mat, drikke regelmessig og holde på spedbarnet så mye som mulig. Intensiteten av hvor ofte du trenger å mate og være der for den nyfødte, kan føles overveldende. Minn deg selv på at denne intense perioden er forholdsvis kort.

I Sverige har alle partnere rett til 10 dager fri fra arbeidet i forbindelse med å bli foreldre (søknaden gjøres via Försäkringskassan). Det betyr at dere som familie får to uker på å lande sammen etter fødselen. Mange benytter anledningen til å gå turer med barnevognen, prøve å kjøre bil med den nyfødte eller andre ting der det kan føles godt å være to for første gang, slik at du som skal være hjemme etterpå er mer forberedt på å gjøre disse tingene selv. Å amme og ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb. Det er viktig å minne seg selv på dette og senke kravene til hva dagene skal inneholde i tillegg.

Hvor ofte og hvor mye bør spedbarnet spise den første tiden?

Hvis du ammer, vil mye av den første tiden gå med til å være der for spedbarnet når det vil spise. Fortsett gjerne med mye hudkontakt de første dagene hjemme. Dette er viktig for både amming og morsmelkproduksjon, samt for å etablere en sterk følelsesmessig kontakt med ditt nyfødte barn. Spedbarnet viser at det er sultent ved å stikke ut tungen, suge på leppene og smatte, bevege seg mye, suge på hendene sine, åpne munnen, lete etter brystet og til slutt gråte. Når spedbarnet er mett, vil det slutte å suge aktivt eller sovne ved brystet. Det er helt individuelt hvor lenge og ofte barnet ditt vil spise og hvor mye morsmelk en nyfødt får i seg under en ammeøkt. Hvis barnet ditt vokser som det skal, kan amme når det vil og virker fornøyd, er det et tegn på at barnet får nok. Hvis spedbarnet ditt er friskt, trenger du vanligvis ikke å vekke det for å spise. Benytt heller anledningen til å amme oftere i den våkne perioden babyen har.

Lytt til spedbarnets egne signaler selv om du gir morsmelkerstatning, både når det gjelder sult og tegn på at barnet er mett. En frisk nyfødt har evnen til å selvregulere hvor mye den trenger å spise. Noen tommelfingerregler de første dagene er at spedbarnet ønsker å spise oftere enn 8-12 ganger per døgn før morsmelken er klar. Noe den vanligvis gjør på dag 3-5. Når morsmelken er klar, kan du tenke at barnet bør spise ca 8-12 ganger per døgn. Hold tidene litt flytende og følg babyens signaler. Noen ganger vil spedbarnet sove litt lenger i løpet av dagen for så å spise oftere senere på dagen.

Søvnbehov for en nyfødt

Som med alt annet når det kommer til nyfødte, er alle forskjellige, og det samme gjelder søvn. Noen spedbarn sover 16 timer i døgnet, mens andre trenger opptil 22 timer. Dette kan også variere fra dag til dag. I begynnelsen vet ikke den nyfødte forskjell på dag og natt, dette er noe den lærer seg etter hvert. For å gi spedbarnet best mulig forutsetninger for å sove om natten, er det viktig å ha rommet mørkt, sørge for at det er kjølig og at barnet sovner mett. I starten må du kanskje skifte bleie om natten hvis barnet har bæsjet. Er det bare tiss, kan det vente til morgenen.

Skift bleie

I den første perioden brukes det mye bleier, opptil 8-10 per dag. Det er viktig å skifte bæsjebleie umiddelbart for å unngå svie og eksem. Vask helst spedbarnet for hånd under rennende vann, og legg barnet på et tørt håndkle, det er mest skånsomt for baken. Spør gjerne om hjelp til dette på fødestua. Ellers kan du bruke en vaskeklut med lunkent vann, samt babyolje om nødvendig. La gjerne den nyfødte ligge nakent og lufte seg i forbindelse med bleieskift, og se det som en koselig stund der dere kan snakke, synge og se på hverandre for å styrke den følelsesmessige kontakten.

Noen spedbarn elsker å ligge på stellebordet, mens andre ikke synes det er gøy i det hele tatt. Dette kan også gå i bølger. Prøv å henge noe fargerikt over stellebordet som barnet kan se på. Nyfødte trenger varme, så prøv å legge et håndkle eller teppe over babyens kropp hvis du kjenner at spedbarnet fryser når du skifter bleie. I forbindelse med bleieskiftene kan man med fordel gi barnet magemassasje et par ganger daglig for å stimulere til bevegelse i tarmen og minimere magekramper. Alle nyfødte lider av magekramper og «vanskelig» mage det første leveåret, dette på grunn av lite bevegelse og umodne tarmer.

Babyens hud og navle

Du kan bade spedbarnet allerede den første uken etter at du kommer hjem fra fødestua. Navlestumpen trenger ikke å ha falt av. Fjern bleien og tørk bort eventuell avføring før du bader den nyfødte. Bruk kun vann og babyolje, da såpe tørker ut babyens sensitive hud. Sørg for at badevannet holder en temperatur på rundt 37-38 grader, som er nær normal kroppstemperatur for et spedbarn. Det er viktig å vaske alle barnets hudfolder, for eksempel under nakke, armhuler og lyske. Pass på å tørke/bade med håndkle etterpå slik at alle folder er tørre. Du kan også bruke babyoljen til å smøre spedbarnets hud etter badet. Det er vanlig at huden til en nyfødt blir skjellet, er litt tørr og har forskjellige typer små utslett. Det kan være tilstrekkelig å holde seg til to bad i uken for ikke å tørke ut huden. La gjerne spedbarnet ligge nakent og lufte hudfoldene etter badet.

Navlestumpen som blir igjen vil tørke, bli svart og til slutt falle av. Dette kan ta alt fra noen dager til to uker. Vask med vann og tørk den med et håndkle hvis det kommer tiss eller bæsj på den eller hvis den blør fra navlen. Barnet har ingen følelse på stumpen, så du trenger ikke bekymre deg for at det skal gjøre vondt. Det er helt normalt at navlen lukter vondt før den faller av.

Ta kontakt med en helsestasjon eller med din helsestasjon dersom det kommer puss fra navlen, huden rundt er rød, hoven og øm. Da kan det være en infeksjon som må behandles.

Klipp neglene

Å klippe neglene til en nyfødt kan føles skummelt, men med litt øvelse vil det snart bli lettere. Aller første gang er neglen og huden under mer sammensmeltet, så da anbefaler vi at du filer neglene rett av og/eller forsiktig river neglene av i stedet for å klippe. Du kan gjøre dette så lenge spedbarnets negler er myke. Når den nyfødte er litt eldre, kan du bytte til en baby-negleklipper. Sørg for god belysning og et rolig spedbarn. Vent til barnet sover hvis det ikke vil ligge stille. To ganger i uken er vanlig å måtte klippe, tåneglene vokser generelt litt saktere.

Babyklær

Å kle på en nyfødt kan være en større utfordring enn du kanskje tror. Unngå klær du må trekke over hodet og klær med glidelås eller andre harde materialer. Omlot bodies er et godt og smidig plagg for et spedbarn. Husk at nyfødte er følsomme for kulde, så bytt klær på et varmt og trygt sted. Et tips er å ha mange små håndklær, bodyer og bukser klare ved stellebordet. Oppkast, bæsjebleier som lekker og tisseulykker på stellebordet er vanlig, og da er det greit å ha et skifte for hånden. Det kan gå mange klesplagg hver dag, spesielt hvis du har et spedbarn som kaster opp mye.

De fleste førstegangsforeldre synes det er vanskelig å vite hvor mye de skal kle på barna sine, så du er ikke alene hvis du føler deg litt forvirret. Om sommeren er det viktig at spedbarnet er beskyttet mot solen. Derfor bør du gå for heldekkende, tynne klær. Om vinteren er det smart å kjøre lag på lag, for enkelt å kunne regulere barnets temperatur. Husk å åpne kjeledressen eller reiseposen i vognen hvis du er ute og for eksempel skal inn i en butikk en stund. Kjenn på nakken eller brystet for å finne ut om spedbarnet føler seg varm nok og har normal kroppstemperatur. Hender og føtter er generelt kaldere, selv om de selvfølgelig ikke skal være iskalde.

Første besøk av jordmortjenesten

Ca 1-2 uker etter at du kommer hjem fra fødestua, kommer en sykepleier fra jordmortjenesten hjem til deg. Deretter foretas en undersøkelse av spedbarnet, hvor de sjekker vekt, lengde, navle, hud, hode osv. Før besøket kan det være smart å skrive ned eventuelle spørsmål eller bekymringer som har dukket opp, som du/dere ønsker å diskutere med sykepleieren. Noe dere trenger hjelp med, ikke føler fungerer eller noe som bekymrer dere. Ingen spørsmål er for små, for store eller tabu. Det er helt normalt å føle og tenke mye som nybakt forelder.

Her kan du lese om det å kjenne på bekymringer som nybakt forelder.

Tiden etter fødselen kan være en overveldende tid for kvinnen. Kroppen har vært gjennom mye fysisk stress, og det er helt normalt at humøret kan gå opp og ned i løpet av de første ukene. Hormonforandringer spiller en stor rolle i denne perioden.

I denne veiledningen vil vi gå gjennom vanlige problemer som kan oppstå i forbindelse med fødsel, inkludert komplikasjoner under fødsel. Husk at det er helt individuelt hvordan man innhenter seg etter fødselen, og alle typer ubehag oppleves forskjellig fra person til person.

I denne veiledningen:

• Blødning fra skjeden
• Rifter og sår
• Etterrier
• Amming og melkeproduksjon
• Søvnmangel
• Prolaps
• Urinveisinfeksjon
• Baby blues og fødselsdepresjon
• Tissing og bæsjing etter fødsel
• Delte magemuskler

Blødning etter fødsel

Alle opplever blødning etter fødsel. Dette kalles renselsen og kommer fra såret etter morkaken når den løsner fra livmorveggen. Renselsen begynner som en tykk menstruasjon, blir deretter mer brunaktig og blir til slutt lysere før den stopper. I løpet av de 6-8 ukene det er vanlig å blø, kan også farge og lukt av blødningen variere.

Etter fødsel er livmoren din ekstra følsom og mottakelig for bakterier, og det er økt risiko for infeksjon. En infeksjon i livmoren behandles med antibiotika, og i noen tilfeller kan det hende at kvinnen må legges inn på barselavdelingen for å få antibiotika som drypp direkte i blodet.

Siden du er ekstra utsatt for infeksjon i denne perioden, bør du unngå bading, ikke bruke menstruasjonsbeskyttelse som du setter inn i skjeden (tampong eller menstruasjonskopp) og husk å bruke kondom under sex. Du bør imidlertid unngå samleie mens du har blødninger.

Er du bekymret, kan du søke hjelp via helsestasjon eller jordmorklinikk. Ta imidlertid kontakt med en legevakt eller en gynekologisk legevakt dersom én eller flere av disse tingene gjelder:

• Du blør mer enn du gjorde den første dagen etter fødselen.
• Mange eller store koagler kommer fra skjeden.
• Du har feber over 38,5 og vondt i magen.
• Det føles ømt når du trykker på livmoren.
• Renselsen lukter veldig vondt.
• Du er sliten og har hodepine sammen med noen av symptomene ovenfor.

Noen ganger trekker ikke livmoren seg ordentlig sammen, eller det kan være rester av morkaken inne i livmoren. Skulle dette være tilfelle, vil du få en medisin som gir kramper i livmoren slik at eventuelle rester kommer ut. I noen tilfeller er det også nødvendig å skrape for å fjerne restene av morkaken.

Rifter og sår

Det er vanlig at det oppstår rifter og sår i forbindelse med fødsel. Disse vurderes på en skala fra 1-4. Rifter klassifisert som 1 og 2 blir sydd av jordmor etter fødselen, og her tilbys bedøvelse.

• Grad 1: Overfladiske rifter i slimhinne/skjede og kjønnslepper. Disse strekkmerkene gror ofte raskt og uten permanent smerte.
• Grad 2: Dypere rifter i perineum og skjedeveggen. Her er, i tillegg til huden, også muskler, muskelfester og bindevev blitt påvirket og må sys for å gjenopprette normal anatomi. Dette er den vanligste riften blant førstegangsfødende.
• Grad 3: Her er den ytre og noen ganger den indre endetarmsmuskelen involvert. En rift grad 3 blir sydd av spesiallege på operasjonssal.
• Grad 4: Her er endetarmsmusklene og veggen i endetarmskanalen skadet. Denne blir sydd av spesiallege på operasjonssalen. Oppfølging og besøk på sykehus tilbys alltid for grad 3 og 4 og for komplisert grad 2.

Sårene i skjeden og endetarmen trenger tid på å gro, og dette tar ulik tid avhengig av hvor omfattende skaden var. Hevelse og ubehag er vanlig i løpet av de første ukene. Å gå til kontroll på jordmorklinikken 6-8 uker etter fødsel er en god måte å se at riften har grodd som den skal, og for å undersøke klemmeevnen og bekkenbunnen.

Søk hjelp hvis du tror du har en infeksjon eller er plaget av stingene. Dersom du opplever ubehag 6 måneder etter fødsel og/eller etter at du slutter å amme, bør du søke hjelp på gynekologisk klinikk.

Etterrier

Ganske kort tid etter at babyen er ute, vil livmoren begynne å trekke seg sammen igjen. Dette kalles etterrier og kan gi vondt i magen. Hvis du nettopp har født, er det mer sannsynlig at du vil føle sterke, smertefulle kramper i livmoren. Oftest merkes de mer under amming, men smertene avtar vanligvis etter 3-4 dager etter hvert som livmoren kommer seg. Det kan være verdt å teste om en varmepute eller tens-apparat lindrer. Ta Alvedon og Ipren om nødvendig.

Amming og melkeproduksjon

Ønsker du å amme barnet ditt, bør du være forberedt på at det kan bli en lang vei før ammingen fungerer bra. Det er normalt å amme mye det første døgnet før den modne melken begynner å renne. Ha babyen hud mot hud så mye du kan, og vær mentalt forberedt på å amme 8-12 ganger i døgnet og oftere.

Intensiteten av ammingen kan komme som et sjokk for den slitne, nybakte moren. Når den modne melken renner mellom dag 3-5, kan man få noe som heter melkestase/melkespreng, hvor brystene blir som harde bomber og man kan føle seg litt kvalm. Her er det beste du kan gjøre for å amme, gjerne på babyens signaler. Hvis brystene dine føles veldig anspente og du trenger å avlaste trykket i brystene mellom ammingene, kan du ta en varm dusj mens du masserer brystene lett. Prøv også å bruke noe som heter cottermans håndgrep, hvor du legger fingertuppene rundt areola og presser i et par minutter. Dette fører rett og slett til at melken og vevsvæsken skyves bakover, noe som fører til at brystvorten og areola mykner og babyen lettere kan få et godt grep rundt brystet.

Det er også veldig vanlig å ha ømme og såre brystvorter. Ved ømme brystvorter kan du lufte dem, smøre dem med morsmelk og bruke spesielle kremer som kan kjøpes på apoteket.

Trenger du støtte og tips angående amming den første uken etter fødsel, kan du alltids ringe din fødeklinikk. Våg å søke hjelp fra venner, familie og helsepersonell. Som med alt annet når det kommer til en nyfødt, er det ingen som forventer at du skal vite alt fra dag én.

På en måte er både du og babyen din nye i denne verden.

Les mer om amming her.

Mangel på søvn

Etter fødselen begynner en ny fase med våkne netter og lite søvn. Snakk med partneren om hvordan dere kan støtte hverandre og ta vare på hjemmet og babyen. Prøv å hvile når babyen sover, selv om det bare er en kort lur. Amming gjør det vanskelig å dele nattansvaret fullt ut, men partneren kan hjelpe mellom øktene og finne egne måter å trøste babyen på.

Søvn er viktig for å håndtere hverdagen. Føler du deg ekstra sensitiv og stresset, kan det skyldes søvnmangel. Ta imot all hvile du kan få – en kort hvil på sofaen eller hjelp fra en venn som passer babyen en stund. Mange ønsker å bidra, men noen ganger må man tørre å be om hjelp.

Livmorfremfall

Fremfall er når livmoren går ned i skjeden, eller organer rundt skjeden buler inn i skjedeveggen. Dette skyldes svekket bekkenbunn. Det er vanlig at det utvikler seg en eller annen form for fremfall, men det er ikke alltid man er plaget av det og må oppsøke behandling. For andre kan det skape en følelse av tyngde, gnagsår eller problemer ved tømming av blære og tarm.

Det er enkelte ting du kan gjøre selv for å unngå risikoen og for å lindre symptomene hvis det oppstår fremfall. Gjør blant annet klemmeøvelser regelmessig for å trene musklene i bekkenbunnen, og unngå tunge løft. Hvis du skal løfte tungt, husk å klemme musklene i bekkenbunnen. Det er viktig å alltid gå på do umiddelbart hvis du føler behov for å bæsje. Husk også å spise fiberrik mat og drikke rikelig med væske slik at tarmene har best mulig forutsetninger.

Hvis du plages av noe som buler i skjedeåpningen, ofte har behov for å tisse selv om du nettopp har vært på do, ikke kan tømme tarmen skikkelig, det lekker avføring eller du har blødninger du ikke kjenner igjen, er det viktig at du tar kontakt med helsestasjon eller gynekologisk klinikk. Det er god hjelp å få!

Urinveisinfeksjon

I de to første månedene etter fødsel er urinveisinfeksjon mer vanlig enn ellers. Svie når du tisser og at du må tisse ofte, er to vanlige symptomer. Som oftest går urinveisinfeksjonen over av seg selv, men dersom symptomene blir plagsomme bør du kontakte helsestasjon og se om det er behov for antibiotika. Drikk rikelig med vann/væske hvis du må på toalettet ofte. Det kan føre til at urinveisinfeksjonen går over av seg selv.

Baby blues og fødselsdepresjon

Tredagersgråten eller babyblues er noe mange nybakte mødre har opplevd. Hormonforandringer og omstillingen kan føre til at følelser som depresjon og angst tar overhånd. Noen føler ikke dette i det hele tatt, mens andre føler en dyp følelse av sorg og ulykke. Det kan være nyttig å minne deg selv på at dette er veldig vanlig og alltid går over. Den såkalte «babyboblen» er i mange tilfeller langt fra perfekt, koselig og fredelig hele tiden.

At livet er en berg-og-dal-bane av følelser første gang med en nyfødt, er realiteten for mange kvinner. Men hvis du føler sterk depresjon, gråter mye og har problemer med å knytte bånd til babyen din, kan du lide av fødselsdepresjon. Våg å snakke med eventuell partner, en venn, et familiemedlem eller helsestasjonen. Hvis følelsen av depresjon ikke har gått over etter cirka to uker og du føler at det er vanskelig å stå opp og møte dagen om morgenen, er det på tide å søke hjelp. Gjennom helsestasjonen kan du få tilbud om kontakt med psykolog eller lege ved behov.

Å tisse og bæsje etter fødsel

Det sies at tre ting bør fungere etter at en kvinne har født. Å tisse, bæsje og ha sex. Ikke helt i starten, selvfølgelig, men det er viktig å huske på at disse tre tingene er grunnleggende kroppens funksjoner, og hvis det ikke fungerer, vil vi bli berørt på en eller annen måte.

Rett etter fødselen vil jordmor kontrollere at du kan tisse. Dette kan føles ubehagelig, svi litt eller ikke gå i det hele tatt. Hvis du for eksempel har hatt spinalbedøvelse, kan vannlatingsevnen være svekket og først komme tilbake etter et par timer. Det er viktig å prøve å tisse så snart du føler behov.

Husk å drikke mye vann og spise fiberrik mat for å unngå forstoppelse etter fødsel. Det kan føles ubehagelig å bæsje, spesielt hvis du har rift. Prøv å holde et bind eller en vaskeklut mot midtpartiet når du tømmer tarmene for første gang. Bekkenbunnen er svekket etter fødsel, og små eller store mengder urin kan lekke ved anstrengelse. Skulle dette fortsette å være et problem, er det viktig at du tar det opp i oppfølgingen med jordmor. Med mindre legen eller jordmoren sier noe annet, kan du begynne med klemmeøvelser rett etter fødselen.

Delte magemuskler

Diastasis Recti, eller magemuskeldeling, er noe du kanskje har hørt om før. Under graviditet blir alle lag av magemusklene strukket og svekket. Dette for å gi plass til den voksende livmoren. Etter fødselen finner disse til slutt sammen igjen, men i noen tilfeller forblir bindevevet mellom musklene strukket og avstanden mellom musklene blir for stor. Tegn på at du har delte magemuskler, kan være at magen stikker ut, magemusklene føles svakere, du har problemer med bekkenbunn og korsrygg, problemer med urininkontinens m.m.

Det er ikke farlig, men det er viktig å være klar over tilstanden slik at du trener musklene på riktig måte. Ta kontakt med jordmor eller fysioterapeut for et treningsprogram som styrker bekkenbunn, de skrå magemusklene og ryggen. I noen alvorlige tilfeller er det nødvendig med kirurgi for å bli helt frisk.

Ingen graviditet eller fødsel er akkurat som alle andres. Det samme gjelder ferden mot å føle seg restituert. Vær snill mot deg selv og la den indre og ytre helbredelsesprosessen ta sin tid.

Tiden etter et keisersnitt kan være en svimlende tid for kvinnen som nettopp har gjennomgått denne måten å føde på. Kroppen har vært gjennom mye fysisk stress, og det er helt normalt at humøret kan gå opp og ned i løpet av de første ukene. Dette gjelder uavhengig av om det var et planlagt keisersnitt eller et hastekeisersnitt.

I denne faktasjekkede veiledningen vil vi gå gjennom vanlige problemer som kan oppstå i forbindelse med keisersnitt, uavhengig av om det var planlagt eller ikke. Husk at det er helt individuelt hvordan man innhenter seg etter fødselen, og alle typer ubehag oppleves forskjellig fra person til person.

Beginn gjerne med å lese vår artikkel «Hvordan et keisersnitt foregår».

I denne veiledningen:

• Etter operasjonen
• Det kirurgiske snittet
• Blødning fra skjeden
• Etterrier
• Amming og melkeproduksjon
• Søvnmangel
• Prolaps
• Urinveisinfeksjon
• Baby blues og fødselsdepresjon
• Tissing og bæsjing etter fødsel
• Delte magemuskler

Etter operasjonen

Blir du bedøvet med spinalbedøvelse eller full narkose i forbindelse med keisersnittet, er det vanlig å føle seg trøtt og noen ganger kvalm etterpå. Er du våken og fått en spinalbedøvelse kan du også føle deg trøtt og kvalm noen ganger. Jordmor vil kjenne på magen din og sørge for at livmoren har trukket seg skikkelig sammen. Hun vil også undersøke slik at du ikke blør for mye fra skjeden eller fra såret på magen. Noen må beholde kateteret som ble satt inn i forbindelse med operasjonen over natten, mens i andre tilfeller kan jordmor ta det ut samme dag.

Såret på magen kan gjøre vondt i et par uker, noen ganger lenger. Det er imidlertid viktig at det føles bedre og bedre hver dag, og bandasjen blir sjekket jevnlig av helsepersonell. Du vil bli tilbudt smertestillende mot smertene den første tiden. Det er vanlig å ligge 1-2 dager på fødestua etter keisersnitt og i noen tilfeller enda lenger. Du må kanskje bli lenger hvis du har mistet mye blod under fødselen, hvis barnet ikke har det bra, det utvikler seg en infeksjon i livmoren eller hvis du har vanskeligheter med å mate barnet.

Allerede samme dag eller dagen etter operasjonen får du hjelp til å reise deg opp og stå. Bevegelse er viktig for helingsprosessen og for at tarmene skal komme i gang etter operasjonen. Å gå i trapper, gå trilleturer med barnevognen, bære babyen og bæreselen er ikke noe du trenger å unngå for tilhelingens skyld. Imidlertid bør tyngre trening utover disse eksemplene unngås de første to ukene etter et keisersnitt. Lytt til kroppen din for å kjenne hva du er i stand til.

Operasjonssnittet

I de aller fleste tilfeller brukes en tråd som forsvinner av seg selv et par måneder etter operasjonen. Bandasjen som dekker snittet, skal forbli på plass i 5 dager med mindre noe annet blir sagt. Deretter kan du ta det av selv og sette på kirurgisk tape for å beskytte arret. Har du tynne tapestrimler under bandasjen som holder sammen såret, kan du også her sette kirurgtape over og la det sitte i ytterligere 1-2 uker, alternativt til det løsner av seg selv. Skulle tapen klø eller plage deg, er det greit å fjerne den tidligere. Fordi arret ditt er friskt, vil huden være rød og mangle beskyttende pigment. Sørg for å dekke til, unngå sterk sol, eller bruk høy solfaktor på arret det første året etter keisersnittet.

Det kan gjøre vondt i selve operasjonssåret når du hoster, nyser eller ler. I så fall kan du prøve å presse hendene eller for eksempel en pute mot såret som «støtte». For å hjelpe magen etter keisersnitt å hele, kan du forsiktig massere arret når det har grodd helt.

Å få infeksjon i sårene er uvanlig ettersom du får antibiotika i forbindelse med operasjonen. Men skulle du ha noen av symptomene nedenfor, bør du kontakte legevakten eller spesialisthelsetjenesten:

• Arret har økt rødhet rundt seg.
• Økt smerte sammenlignet med de første dagene.
• Det kommer puss ut av arret.
• Området rundt og på arret føles varmt.
• Du får feber sammen med noen av symptomene ovenfor.

Blødning fra skjeden

Alle blør fra skjeden etter fødsel. Dette kalles renselsen og kommer fra såret fra morkaken etter at den har løsnet fra livmorveggen. Renselsen begynner som en tykk menstruasjon, blir deretter mer brunaktig og blir til slutt lysere før den stopper. I løpet av de 4-6 ukene det er vanlig å blø, kan også lukten og konsistensen på blødningen variere.

Etter fødsel er livmoren din ekstra følsom og mottakelig for bakterier, og det er økt risiko for infeksjon. En infeksjon i livmoren behandles med antibiotika, og i noen tilfeller kan det hende at kvinnen må legges inn på lokalsykehus for å få antibiotika som drypp direkte i blodet. Siden du er ekstra utsatt for infeksjon i denne tiden, bør du unngå å bade (dusje med bindet er greit og det trenger ikke skiftes etterpå), unngå menstruasjonsbeskyttelse som du setter inn i skjeden (tampong eller menstruasjonskopp) og husk å bruke kondom under sex. Du bør imidlertid unngå samleie mens du har blødninger.

Er du bekymret, kan du søke hjelp via helsestasjon eller jordmorklinikk. Ta derimot kontakt med akuttmottak eller et gynekologisk akuttmottak (bortsett fra den første uken når du kontakter din fødeklinikk) dersom én eller flere av disse tingene gjelder:

• Du blør mer enn du gjorde den første dagen etter fødselen.
• Mange eller store blodklumper kommer fra skjeden.
• Du har feber over 38,5 og smerter i nedre del av magen.
• Det føles ømt når du trykker på livmoren.
• Renselsen lukter veldig vondt.
• Du er sliten og har hodepine sammen med noen av symptomene ovenfor.

Etterrier

Ganske kort tid etter at babyen er ute, vil livmoren begynne å trekke seg sammen igjen. Dette kalles etterrier og kan gjøre vondt. Hvis du nettopp har født, er det mer sannsynlig at du vil føle sterke, smertefulle etterrier. Oftest merkes de mer ved amming, men smertene avtar vanligvis etter 3-4 dager ettersom livmoren trekker seg sammen. Det kan være verdt å teste om en varmepute eller tens-apparat lindrer. Ta Alvedon og Ipren om nødvendig.

Amming og melkeproduksjon

Hvis du ønsker å amme barnet ditt, bør du være forberedt på at det kan ta litt tid før ammingen fungerer bra, enten du har født vaginalt eller ved keisersnitt. Etter operasjonen kan det være vanskelig for kvinnen å holde barnet sitt selv, og melkeproduksjonen kan være noe redusert. Det betyr absolutt ikke at du som fødte med keisersnitt ikke vil klare å amme, bare at det kan ta litt lengre tid før prosessen starter.

La babyen amme ofte og ha så mye hud-til-hud-tid med babyen som mulig. Det er normalt å amme mye det første døgnet før den modne melken begynner å renne. 8-12 ganger i døgnet og oftere er vanlig, og kan komme som et sjokk på den nyforløste, slitne moren.

Når den modne melken renner mellom dag 3-5, kan man få noe som heter melkestase/melkespreng, hvor brystene blir som harde bomber og man kan føle seg litt kvalm. Her er det beste du kan gjøre for å amme, gjerne på babyens signaler. Hvis brystene dine føles veldig anspente og du trenger å avlaste trykket i brystene mellom ammingene, kan du ta en varm dusj mens du masserer brystene lett. Prøv også å bruke noe som kalles cottermans håndgrep, hvor du legger fingertuppene rundt forgården og presser i et par minutter. Dette fører rett og slett til at melken og vevsvæsken skyves bakover, noe som fører til at brystvorten og areola mykner og babyen lettere kan få et godt grep rundt brystet.

Det er også veldig vanlig å ha ømme og såre brystvorter. Ved ømme brystvorter kan du lufte dem, smøre dem med morsmelk og bruke spesielle kremer som kan kjøpes på apoteket.

Trenger du støtte og tips angående amming den første uken etter fødsel, kan du alltids ringe din fødeklinikk. Våg å søke hjelp fra venner, familie og helsepersonell. Som med alt annet når det kommer til en nyfødt, er det ingen som forventer at du skal vite alt fra dag én.

På en måte er både du og babyen din nye i denne verden.

Les mer om amming her.

Du kan også forberede deg før fødselen ved å begynne å manuelt stimulere brystene på slutten av svangerskapet. Ikke bekymre deg hvis du ikke får ut noe når du håndmelker. Stimulering av brystene er gunstig for produksjonen av råmelk, noe som kan gjøre det lettere å begynne å amme.

Mangel på søvn

Når fødselen er over og alt du ønsker å gjøre er å sove, begynner et nytt kapittel med våkne netter og dager som går i ett. Snakk med din eventuelle partner om hvordan dere best kan ta vare på hjemmet, hverandre og babyen den første perioden. Benytt anledningen til å sove en stund på dagen når babyen sover, slik at du er bedre forberedt på en natt med uklart antall timer søvn. Hvis du ammer, er det vanskelig å dele ansvaret om natten, men kanskje partneren din kan avlaste deg mellom ammeøktene. Det er mange måter å trøste en baby på utenom brystet, og det kan være bra for partneren å finne sine egne triks så snart som mulig.

Søvn er essensielt for alle mennesker, så hvis du føler deg ekstra sensitiv, ufokusert og stresset, kan det godt være søvnmangelen som gir utslag. Et tips til alle foreldre der ute er å ta all den restitusjonen man kan få. Enten det er en 10-minutters power nap på sofaen midt på dagen eller en venn eller slektning kommer bort og bærer rundt på babyen en stund slik at du kan lage mat i ro og fred. Folk ønsker ofte å hjelpe, men noen ganger er det nødvendig å strekke ut en hånd og be om det selv.

Livmorfremfall

Fremfall er når livmoren går ned i skjeden, eller organer rundt skjeden buler inn i skjedeveggen. Dette skyldes svekket bekkenbunn. At det utvikler seg en eller annen form for fremfall er mer vanlig etter en vaginal fødsel sammenlignet med et keisersnitt. Likevel forekommer det, men du er ikke alltid plaget av det og trenger derfor ikke oppsøke behandling. For andre kan det skape en tyngdefølelse, gnagsår eller problemer ved tømming av blære og tarm.

Det er enkelte ting du kan gjøre selv for å unngå risikoen og for å lindre symptomene hvis det oppstår fremfall. Gjør blant annet klemmeøvelser regelmessig for å trene musklene i bekkenbunnen, og unngå tunge løft. Hvis du skal løfte tungt, husk å klemme musklene i bekkenbunnen. Det er viktig å alltid gå på do umiddelbart hvis du føler behov for å bæsje. Husk også å spise fiberrik mat og drikke rikelig med væske slik at tarmene har best mulig forutsetninger.

Hvis du plages av noe som buler i skjedeåpningen, ofte har behov for å tisse selv om du nettopp har vært på do, ikke kan tømme tarmen skikkelig, det lekker avføring eller du har blødninger du ikke kjenner igjen, er det viktig at du tar kontakt med helsestasjon eller gynekologisk klinikk. Det er god hjelp å få!

Urinveisinfeksjon

Etter keisersnitt er det mer vanlig å lide av urinveisinfeksjon enn ellers. Den vanligste årsaken til infeksjon er urinrørskateteret som legges på alle som tar et snitt. Svie når du tisser og at du må tisse ofte, er to vanlige symptomer. Som oftest går urinveisinfeksjonen over av seg selv, men dersom symptomene blir plagsomme bør du kontakte helsestasjon og se om det er behov for antibiotika. Drikk rikelig med vann/væske hvis du må på toalettet ofte. Det kan føre til at urinveisinfeksjonen går over av seg selv.

Baby blues og fødselsdepresjon

Tredagersgråten eller babyblues er noe mange nybakte mødre har opplevd. Hormonelle prosesser og omstillingen kan føre til at følelser som depresjon og angst tar overhånd. Noen føler ikke dette i det hele tatt, mens andre føler en dyp følelse av sorg og ulykke. Det kan være nyttig å minne deg selv på at dette er veldig vanlig og alltid går over. Den såkalte «babyboblen» er i mange tilfeller langt fra perfekt, koselig og fredelig hele tiden. At livet er en berg-og-dal-bane av følelser første gang med en nyfødt, er realiteten for mange kvinner.

Men hvis du føler sterk depresjon, gråter mye og har problemer med å knytte bånd til babyen din, kan du lide av fødselsdepresjon. Våg å snakke med eventuell partner, en venn, et familiemedlem eller helsestasjonen. Hvis følelsen av depresjon ikke har gått over etter cirka to uker og du føler at det er vanskelig å stå opp og møte dagen om morgenen, er det på tide å søke hjelp. Gjennom helsestasjonen kan du få tilbud om kontakt med psykolog eller lege ved behov.

Å tisse og bæsje etter fødsel

Det sies at tre ting må fungere etter at en kvinne har født. Å tisse, bæsje og ha sex. Ikke helt i starten, selvfølgelig, men det er viktig å huske på at disse tre tingene er grunnleggende behov, og hvis det ikke fungerer, vil vi bli berørt på en eller annen måte.

Etter at kateteret er fjernet, kan du prøve å urinere selv. Spinalbedøvelsen du får i forbindelse med keisersnitt, kan svekke vannlatingsevnen, men det er viktig å prøve å tisse så snart du føler behov. Husk å drikke mye vann og spise fiberrik mat for å unngå forstoppelse etter fødsel. Bekkenbunnen svekkes også etter keisersnitt, og ved belastning kan det oppstå urinlekkasje. Skulle dette fortsette å være et problem, er det viktig at du tar det opp i oppfølgingen med jordmor. Med mindre legen eller jordmoren sier noe annet, kan du begynne med klemmeøvelser rett etter fødselen.

Delte magemuskler

Diastasis Recti, eller magemuskeldeling, er noe du kanskje har hørt om før. Under graviditet blir alle lag av magemusklene strukket og svekket. Dette for å gi plass til den voksende livmoren. Etter fødselen finner disse til slutt sammen igjen, men i noen tilfeller forblir bindevevet mellom musklene strukket og avstanden mellom musklene blir for stor. Tegn på at du har delte magemuskler, kan være at magen stikker ut, magemusklene føles svakere, du har problemer med bekkenbunn og korsrygg, problemer med urinlekkasje m.m.

Det er ikke farlig, men det er viktig å være klar over tilstanden slik at du trener musklene på riktig måte. Ta kontakt med jordmor eller fysioterapeut for et treningsprogram som styrker bekkenbunn, de skrå magemusklene og ryggen. I noen alvorlige tilfeller er det nødvendig med kirurgi for å bli helt frisk.

Ingen graviditet eller fødsel er akkurat som nån andres. Det samme gjelder ferden mot å føle seg restituert. Vær snill mot deg selv og la den indre og ytre helingsprosessen ta sin tid.